Hun finner et bilde av mannen sin som ung, fra før de ble sammen. Ansiktet hans er åpent mot framtida, det bærer enda ingen spor av henne og samlivet deres. Men da hun kasta seg ut i kvinnebevegelsen, kjempa for full kvinnefrigjøringen, prega det også ham og hans liv. I søsterskap med andre unge kvinner går hun i spissen for en stor forandring. Når tusenårs urett mot kvinner skal gjøres opp, blir også parforhold og familie til kampsoner. I kampen mot patriarkiet finnes ingen frisoner, ingenting er fredet, heller ikke kjærligheten. 

Kjersti ericsson debuterte i 1968.

Fra 1814 til 1913 retter beboerne av «de stummes leir» seg opp og tar ordet. Først bøndene, dernest husmennene, arbeiderne, kvinnene. Men terskelen var høy for de som følte seg ubetydelige og små. Og hetsen satt løst blant de som følte seg store. «Komme til orde» er en politisk retorikkhistorie som strekker seg fra 1814, med taler i patriotisk begeistring om frihet og mannsmot, til gjennomslaget for kvinners stemmerett i 1913. Hvem sto fram, hvordan ytret de seg, og hvilken kultur var de omgitt av? Anders Johansen viser at erobring av ytringsfrihet og stemmerett er lite verdt om man ikke samtidig kan gjøre seg gjeldende som en myndig samtalepartner som blir hørt og respektert. Komme til orde handler om fordeling av retorisk makt og avmakt - et tema som bør tas på alvor også av de som interesserer seg for vår egen tids samfunnsdebatt.

Bombeflyenes historie går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Tanken var at angrepene fra luften ville demoralisere sivilbefolkningen og føre til opprør, kaos og regimefall. Problemet er at det ikke virket på den måten. Tvert imot - bombingen har snarere styrket samhold og kampmoral. De tyske angrepene på London under andre verdenskrig skapte en voldsom motstandsgiver blant britene. USA tapte Vietnamkrigen trass en nesten ufattelig teppebombing av fienden.

Og våre dagers bombetokter i Midtøsten har antakelig skapt flere terrorister enn de har fjernet. Likevel forblir troen på teknologisk luftkrig urokkelig. I «Luftens tyranner» møter vi stormannsgale ingeniører, modige piloter og et galleri av politikere og offiserer med en felles overbevisning: at bombefly kan vinne alle kriger, bare de blir raskere, smartere og mer dødelige. Med en ambivalent fascinasjon for disse ultimate drapsmaskinene forteller Bjørn Berge en større historie om menn, makt og teknologi gjennom hundre år.

De første stegene på vei mot vår egen art, Homo sapiens, ble tatt i Afrika for sju-åtte millioner år siden. Ikke i noen annen verdensdel har mennesker levd like lenge, og vi kan alle følge våre gener tilbake til dette kontinentet.

I denne boka tar forfatteren oss med på en lang og spennende reise helt fram til dagens Afrika, som rommer 1,3 milliarder mennesker fordelt på 55 stater. Boka formidler oppdatert kunnskap og nye perspektiver med stor fortellerglede, og løfter fram forholdet mellom mennesker og natur på dette mangslungne kontinentet.

Alle deler av Afrika får rikelig plass, samtidig som forbindelsene til andre deler av verden er en av historiens hovedlinjer. Gjennom kart, bilder og personportretter rykker afrikanerne oss nærmere, og viser at vi både har en felles fortid og en felles framtid.
 

De nordiske landene har en sterk badekultur. Det kalde klimaet og landenes geografiske utforming har formet oss slik at visse former for badende mennesker utviklet seg allerede i forhistorisk tid. Badstrubad, kalde bad, kildebad og mosjonsbading har vært en del av nordens kulturhistorie i tusenvis av år. Denne boken handler om badende i norden, fortalt gjennom mange av våre badeplasser, foto, og fortellinger fra Sverige, Finland, Norge, Danmark og Island.

Hver eneste dag skjer det positive og negative hendelser i verden, men media rapporterer mest fra den negative siden. Over år har nyhetsformidlingen blitt en historie om kriser, problemer og skeivutvikling i samfunnet. Det er få nyheter om positive utviklingstrekk, og det er sjelden debatt om løsninger. Skal journalistikken være relevant, må nyhetene gi et mer balansert og troverdig bilde av verden. Konstruktiv journalistikk har som mål å rette opp det skeive nyhetsbildet og gi løsninger en større plass. Dette er en praksisorientert bok som gjør greie for hva som kjennetegner konstruktiv journalistikk. Boken formidler refleksjoner fra erfarne journalister og ledere i bransjen, og tar til orde for en nødvendig utvikling av journalistikken. Ambisjonen er å fornye faget og medvirke til en mer vital samfunnsrolle. Boken er skrevet for studenter, journalister og andre som jobber i media, politikere og alle samfunnsinteresserte.

En storslagen, sprudlende, dyptfølt og klok oppfordring om å være kreative fra Neil Gaiman, med illustrasjoner av Chris Riddell. Art Matters vil inspirere leseren til å gripe dagen i kunstens navn.

Make Art er, til tross for at den er liten, legemliggjørelsen av Gaimans ord: "Verden ser alltid lysere ut hvis du har laget noe som ikke var i den fra før av." Sydd sammen fra taler, dikt og kreative manifetser, undersøker Art Matters hvordan lesning, fantasi og skaperkraft kan forandre verden. Boken passer for både barn og voksne.

Dette er både en personlig og en global historie om tingene som har omgitt oss gjennom tidene. Gillian Tindall sporer minnene og meningene som henger ved dem. Tittelen er hentet fra apparatet legene brukte før det fantes lommeur; pulsen ble målt ved hjelpe av et 30 sekunders timeglass. "Pulsglasset" var utelukkende tenkt som et medisinsk redskap og aldri intendert å overleve århundrene. Tindall arvet sin tippoldefars pulsglass og i det er genereasjoner av hjerteslag målt. For Tindall ble apparatet en døråpner inn i det 19. århundrets anglo-irske liv - bestemorens bryllup og de kommende generasjoners skjebner. De fleste ting, uansett signifikans i sin tid, glemmes over tid. Noen få overlever imidlertid; et leketog, en bunke brev, en ødelagt ibenholtfigur. Hver ting forteller sin historie.The Pulse Glass utforsker de ekspanderende og foranderlige meningene som ligger innvevd i tingene. Samtidig er det en refleksjon over varighet, hukommelse og hva som blir igjen etter oss, lenge etter at vår egen puls har sluttet å slå.
 

Haren er et nattdyr og en landsbybeboer og derfor et sjeldent syn for de fleste av oss. Vi kjenner den kanskje best fra legender og fortellinger; som hamskiftere, heksemedhjelpere og fertilitetssymbol. I Aesops fabler er haren arrogant. I Lewis Carrolls tolkningen, absurd. I mangel av observerbare fakta, har haren blitt underlagt spekulasjon og fantasi. Men virkelige harer, hvordan er de? I denne boka undersøker Lewis-Stempel mytene, historiene og faktaene rundt haren. Med elegant, levende prosa feirer han haren, som selv i vår bredt dokumenterte verden, fremdeles fremstår som gåtefull og magisk.

Alle har sett reven: Et streif av en buskete hale i det den smetter gjennom et hull i gjerdet, et glimt av orange i det den piler over veien. Og lyden; underlige bjeff gjennom natten. Kanskje noen til og med har stått ansikt til ansikt med den, sett reven i øynene før den forsvinner inn i mørket. Men hvor skal den? Hvordan er revens verden? Økologist Adele Brand har hele livet vært besatt av reven. I The Hidden World of the Fox kaster hun lys over dette gåtefulle, men likevel velkjente dyret. Hun viser oss dets bemerkelsverdige sanseapparat, intellegens og oppførselen som muliggjør en vellykket adaptasjon til utfordringene som følger av stadig mindre villmark og naturlig habitat. Brand har et vell av førstehåndsinformasjon og boken har blitt et kjærlighetsbrev til reven. Hun har fostret reveunger, studert intellegensen deres i samspill med mennesker og fanget dem med skjult kamera i blant annet Polens dype skoger, Indias ørken og den engelske landsbygda. Møtene hennes med reven skildres med nærhet og sjarm og boken blir en sterk påminnelse om hvor viktig det er at dyr og mennesker makter å leve i fredfull sameksisten, i pakt med naturens egne regler.
 

Den franske antropologen Marc Auge står bak begrepet "ikke-plass" for å beskrive steder som til enhver tid er fyllt med anonyme individer, som hoteller, flyplasser og motorveier. I denne boken bruker han imidlertid antropologien til å dykke ned i noe som står hans hjerte nær; sykling. I In Praise of the Bicycle begir han seg ut på en personlig reise, rundt i byer og inn i oss selv. Alle husker vel sin aller første sykkeltur og kjenner igjen gleden ved å sykle. Auge minner oss på at disse minnene ikke bare er personlige, men plassert i tid og rom, i en historie vi deler med millioner av andre. Boka er blitt delvis memoir, delvis manifest og er en feiring av sykling som en måte å finne tilbake til stedene vi har levd og lever og sykling blir dermed et nødvendig alternativ i vår frakoblede, anonymiserte verden.

Hver dag lytter radioverten James O’Brien til folk som beskylder hardtarbeidende innvandrere for å ha stjålet jobbene deres og tar for seg av frynsegodene, mens de peker fingre mot EU og feminister for å ha ødelagt Storbritannia. Men det som gjør James daglige radioprogram til så vesentlig lytting - og har gjort ham til en fremtredende stjerne på sosiale medier - er den skarpe måten han punkterer deres fordommer og demonterer deres argumenter, live, hver eneste morgen.

O'Brien gir i denne boken en morsom og forfriskende guide til å snakke med mennesker med uimotsagte meninger. Han viser hvordan folk har blitt lurt til å tenke slik de gjør, og skisserer frem de viktigste spørsmålene som kan stilles for å avsløre feil, uoverensstemmelser eller dobbeltmoral. Hvis du noen gang blir omringet av ivrige Brexit-tilhengere, Daily Mail-disipler eller bedriftskriminelle, er denne boken din veiledning for å kunne styre disse samtalene.

I 1971 hadde Deidre Bair akkurat fullført doktorgraden sin og jobbet som journalist i Paris. Hun ble kjent med Nobelprisvinner Samuel Beckett og han gikk med på at hun, til tross for at hun enda ikke hadde skrevet en biografi, skulle få skrive hans. Syv år med dyptpløyende samtaler, forskning, møter med Becketts venner og en merkelig katt- og muslek, resulterte i Samuel Beckett: A Biography. Boka vant the National Book Award og førte Bair til hennes neste prosjekt: Simone de Beauvoir. Der Beckett hadde vært tilbakeholden og hemmelighetsfull, var Beauvoir dominerende og åpen. Det var også en tilleggssdimensjon: Beckett og Beauvoir hatet hverandre, men bodde i samme nabolag. Bair ble nødt til å finne en helt egen vri, der hun unngikk den ene, så den andre, ved å gjemme seg på Paris' berømte kafeer. Det som funket for Beckett, funket overhode ikke for Beauvoir og resultatet ble svært ulike biografitilnærminger. Bairs syv år lange relasjon med den kraftfulle og vanskelige Beauvoir lærte henne en radikal ny tilnærmingsmåte samtidig som hun ble bevisst feminismen. I Parisian Lives drar Bair veksler på alle notatene sine og gir oss anekdoter og detaljer som ikke kom med i biografiene fordi det den gang ble ansett som umulig å gi ut. Menneskeligheten til disse to legendariske tenkerne blir dermed bokens nav. Samtidig er boken en personlig refleksjon rundt det skrivende livet og biografien som sjanger.

I juni 2015 forberedte Alberto Manguel seg på å forlate sitt hundre år gamle landsbyhjem i Loiredalen i Frankrike for å etablere seg på nytt i en ettromsleilighet på Manhattans Upper West Side. Da han var ved å pakke sammen sitt enorme, personlige bibliotek på 35.000 bøker, i prosessen ved å bestemme hvilke bøker som skulle bevares, lagres eller kastes ut, befant han seg i dyp ærbødighet om forholdet mellom bøker og lesere, bøker og samlere, orden og uorden, minne og lesing. I denne inderlige meditasjonen av et liv omgitt av bøker, belyser forfatteren den svært personlige kunsten å lese og bekrefter den viktige rollen til offentlige biblioteker. Manguels gjengivelser spenner vidt, fra herlige refleksjoner rundt bokelskernes idiosynkrasier til dypere analyser av historiske og katastrofale bokhendelser, blant annet brenningen av Alexandrias eldgamle bibliotek og moderne bibliotekplyndringer i hendene på ISIS. Forfatteren understreker bøkenes universelle sentralitet og deres unike betydning for et demokratisk, sivilisert og engasjert samfunn.

"Alle sanger handler om deg" består av entusiastiske og personlige essays om musikk. Noen går helt tilbake til barndommen i Bergen og den unge Lerches nesten selvutslettende forhold til A-ha og Morten Harket. Andre tar for seg senere helter som Prefab Sprout, Fiona Apple og Milton Nascimento. Det er også gjort plass til konsertopplevelser i USA, med blant annet St.Vincent, Beyoncé og Kygo. Og det løpes langt, i Los Angeles, med ambient på øret.

Ifølge Lerche finnes det ingen guilty pleasure i musikken. Bare pleasure. Vel så viktig som musikken vi kjenner og elsker, er de mer tilfeldige musikalske møtene utenfor komfortsonen. Det er heldigvis slik at musikk som noen kan finne ubrukelig kan bety alt for naboen, eller millioner av mennesker. Denne bokens tekster omfavner dette.