Fra 1814 til 1913 retter beboerne av «de stummes leir» seg opp og tar ordet. Først bøndene, dernest husmennene, arbeiderne, kvinnene. Men terskelen var høy for de som følte seg ubetydelige og små. Og hetsen satt løst blant de som følte seg store. «Komme til orde» er en politisk retorikkhistorie som strekker seg fra 1814, med taler i patriotisk begeistring om frihet og mannsmot, til gjennomslaget for kvinners stemmerett i 1913. Hvem sto fram, hvordan ytret de seg, og hvilken kultur var de omgitt av? Anders Johansen viser at erobring av ytringsfrihet og stemmerett er lite verdt om man ikke samtidig kan gjøre seg gjeldende som en myndig samtalepartner som blir hørt og respektert. Komme til orde handler om fordeling av retorisk makt og avmakt - et tema som bør tas på alvor også av de som interesserer seg for vår egen tids samfunnsdebatt.