Da kommandanten for Auschwitz ble spurt om han kjetne anger for forbrytelsene han hadde begått, svarte han: "Alt jeg kjenner er at føttene mine gjør vondt."

Rudolf Höss usminkede vitnemål under Nürnberg-prosessen i 1946 ble en verdenssensasjon. Aldri tidligere hadde noen snakket så åpent og uberørt om en så ufattbar forbrytelse som folkemodret på jødene i leirkomplekset Auschwitz-Birkenau. Samtidig pågikk et annet drama i skyggen av den pågående rettergangen: Gjennom en rekke møter med forhørsledere og psykologer ga Höss et rystende innblikk i det nazistiske mordapparatet og sin egen personlighet. Denne boken forsøker å forstå, med bakgrunn i upubliserte forhørsprotokoller og vitnemål, hvordan anklagerne bit for bit søkte å fatte hva som virkelig hadde skjedd. Boken gransker også en del seiglivede påstander om Höss. Han blir gjerne fremstilt som en eksemplarisk SS-mann som blindt fulgte ordre, lik en teknokrat, en klassisk skrivebordsmorder. Han var verken sadistisk eller ond, mer en Dr. Jekyll / Mr. Hyde som ubekymret ledet et folkemord på dagen, og levde et stille familieliv på kveldene. Man har også hevdet at det fantes en viss innsikt, en kime til anger hos Höss. Men stemmer det virkelig?