I sin nye bok vender Athena Farrokhzad tilbake til sentrale temaer i forfatterskapet, nå gjennom eselets figur. Denne dyreverdenens proletar som er fordummet for å bli utnyttet, denne migranten som aldri får hvile. Diktsuiten beveger seg fra fortellerens hverdag til ville fantasier om eselets ulike former og lengtende sanger om dets forestående opprør. Arbeidskritikken faller sammen med skildringer av døden i diasporaen, og moderskapet dukker opp i et nytt lys. Farrokhzad slutter seg til en litterær tradisjon fra Mulla Nasruddin til Juan Ramón Jiménez.