Honerud jobber innenfor en journalistisk tradisjon. I løpet av årene 2018-2020 gjorde hun et stort arbeid knyttet til flyktningeleiren Moria, på øya Lesbos i Hellas, hvor hun var sammen med folk som drev med sport gjennom organisasjonen Yoga and Sports with Refugees (YSR).

Honerud arbeider tett på menneskene hun fotograferer - i uker, måneder og år - og hun mener det er nødvendig å etterstrebe å formidle hvordan den personen hun fotograferer, erfarer virkeligheten. Hun refererer til John Berger fra hans essay Uses of Photography (1978) i sin tilnærming: "For fotografen betyr dette å tenke på seg selv ikke så mye som en reporter ut til resten av verden, men heller som en opptaker for dem som er involvert i fotograferingen. Forskjellen er avgjørende." (vår oversettelse)

Selv om Honerud jobber ut fra en journalistisk og dokumentarisk tilnærming, er motivene langt fra det klassiske katastrofefotografiet. I en tid hvor bilder fins overalt, og katastrofale hendelser er dagligdags, er det nødvendig å stille seg spørsmålet: hvordan kan vi kommunisere disse alvorlige hendelsene gjennom bilder? Honerud bruker en formal tilnærming, ofte i nært samarbeid med dem hun fotograferer. Bildene i dokumentarstil er blandet med bilder som er tydelig manipulert. 

Boka inneholder introduksjoner av Susanne Østby Sæther og Estelle Jean, grunnlegger av YSR. YSR er en ideell organisasjon som bruker sport som en måte å hjelpe flykninger å finne verdinghet og mening, og den mentale og fysiske styrken som trengs for å holde ut monotonien, frustrasjonen og stagnasjonen under de forholdene de utsettes for og lever under.