Italienske Giorgio Agamben (f. 1942) er en av vår tids mest sentrale og omdiskuterte filosofer. Han er kjent for sine analyser av den vestlige politikkens grunnlag i boka Homo Sacer: Den suverene makten og det nakne livet. Fellesskapet som skal komme innledet i 1990 Agambens befatning med politiske spørsmål. Agamben sonderer her den vestlige idéhistorien på jakt etter ideer som kan bryte med tanken om at fellesskap må samles rundt en bestemt identitet og et sett egenskaper. I filosofiske og teologiske kilder finner han en rekke ansatser til begreper som betegner noe som verken er universelt eller partikulært, verken generelt eller spesifikt. Det er disse grensebegrepene Agamben vil mobilisere for å vise oss konturene av et fellesskap som skal komme: Et fellesskap som ikke blir definert ved at de som tilhører det har visse egenskaper, men der selve tilhørigheten er den eneste betingelsen for tilhørighet. Fellesskapet som skal komme har fått fornyet aktualitet som følge av at det vestlige ordskiftet i økende grad preges av identitetspolitikk. Agambens kritiske prosjekt rammer alt fra rasistiske holdninger til presumptivt progressive bevegelser som grupperer seg sammen grunnet visse felles karakteristika: Alt fra kjønnsidentitet til klasseidentitet til etnisk identitet er det et mål å problematisere for Agamben.