Romanen Fossefallmesteren har 3to hovedtemaer. På den ene siden er den en dramatisk familiehistorie om menneskelig skyld og tilgivelse. Men denne er spunnet inn i en dystopisk fremtidsbeskrivelse av et Europa som er splittet opp i en lang rekke småstater og interesseområder i nasjonalistisk strid med hverandre og dominert av stormannsgale makthavere og funksjonærer som forsvarer sitt eget. Her dreier det seg først og fremst om å skaffe områdene tilstrekkelig med drikkevann. Bakgrunnen er en økologisk katastrofe, der stigende hav har fått store landområder til å forsvinne samtidig som innlandsområder er tørket ut til ørken. I et brusende fossestryk styrter en turistbåt nedover de fryktede kaskadene i Den hvite elv i landet Bandon. Fem mennesker drukner. Fallmesteren, slusevokteren, hadde kunnet hindre denne ulykken. Da han et år etter katastrofen forsvinner, begynner hans sønn å tvile: Var hans rasende, fortidsbesatte far en morder? Letingen etter sannheten fører sønnen dypt inn i sin egen fortid: Barndommen hjemme hos slusevokteren og en innvandret mor fra Dalmatia er på mange måter fredelig om enn ikke lykkelig. Sønnen blir