Inn i natten (Stundande natten) ble Wijkmarks nest siste roman, og høsten 2020 døde han trygt plassert som en av de aller største svenske forfatterne etter krigen. Og det er nettopp døden som er tema når Wijkmark går Inn i natten.

Dette er en roman om mennesker som møtes foran ”den svarte døren”, en fortelling om livets slutt, og en meditasjon over de ytterste spørsmål. Sykdom langt bortenfor all tenkelig redning og helbredelse har ført fire menn sammen på sykesal 5. Her ligger, bak en skjerm, den tause fremmede fra andre siden av jorden; Börje, den patologiske spilleren som inngår veddemål om det evige liv; Harry, uteliggeren, den eneste blant medpasienter og leger som i et kritisk øyeblikk viser seg å fylle kravene til en sann gentleman. Der finner vi sykepleierne som er høyt elsket av de dødsmerkede mennene, en klok og varm prest, og den ufølsomt ”profesjonelle” Dr. Möller. Men først og fremst, Hasse, fortelleren og hovedpersonen, som når framtiden sviker, gjør opp med fortiden, dens ekstaser, forsømmelser og skuffelser, før til slutt en taus besøkende endelig kommer og tar imot hans farvel til livet.

Fire mennesker i et rom som venter på å dø; en setting som gir muligheten for Wijkmark til å bruke sin mest finstemte litterære følsomhet til å trekke store eksistensielle og filosofiske spørsmål ut av de små bevegelsene og gestene, de få ordene som faller og den tross alt ganske monotone tilværelsen på ”death row”. Samtidig er romanen jordnær og festet i det hverdagslige, og selv om døden er tema og beveggrunn i denne romanen, er det likevel er bok som forteller om og gleder seg over livet, gjennom fire karakterer som representerer forskjellige deler av samfunnet og som aldri slutter å overraske både hovedpersonen og leseren.