Den amerikanske forfatteren Rebecca Solnit er en av våre absolutt skarpeste nålevende essayister. Hun er en like stor fornøyelse å lese uansett tema, men i hennes ofte like politiske som litterære krøniker har hun en forkjærlighet for rommet og landskapet som omdreiningspunkt. I Å gå seg vill - en felthåndbok er det nettopp landskapet hun tar utgangspunkt i. Behovet for og lykken ved å miste orienteringsevnen i landskapet danner en metafor for nødvendigheten av å trø utenfor de oppmerkede stiene, de vante strukturene og den tvingende vanens overmakt, et poeng som harmonerer godt med Solnits ofte radikale analyser av det moderne vestlige samfunnet.