Trans-Atlantyk er uten tvil Witold Gombrowicz' mest personlige roman, og den eneste hvor handlingen utspiller seg i Argentina. Romanens «Witold» ankommer - likesom forfatteren selv - Buenos Aires høsten.1939. Da nyheten om krigsutbruddet tilflyter ham, bestemmer han seg for ikke å returnere til Polen, enda beslutningen gjør ham sårbar for anklager om desertasjon. Han oppsøker det polske eksilmiljøet på jakt etter jobb og sosialt fellesskap, og blir eksponert for dette miljøets lammelse og kollektive skyldfølelse.

Som alltid hos Gombrowicz står forholdet mellom form og formløshet, gammel og ung, fedre og sønner sentralt - her eksplisitt knyttet til nasjon og nasjonsbygging. Et sentralt undertema er kunstnerens rolle i nasjonsbyggingen. Men selv om romanen byr på et luftig tankesvev, er den befriende upretensiøs i form, dominert av absurd humor og et makeløst språklig overskudd.