Vi skal alle dø, og før det skjer, blir de fleste av oss gamle. Ingen unnslipper denne skjebnen. Likevel mangler vår ungdomsdyrkende kultur tankemodeller der alderdom framstår som noe annet enn forfall. Døden er et angstutløsende tabu. Det vi kan gjøre noe med, er vårt forhold til disse eksistensvilkårene. Kunst, litteratur og filosofi er til god hjelp her, hevder Kjetil Røed i "Kunsten og døden. En bruksanvisning". Røed forteller en personlig beretning om onkelens bortgang og reflekterer over sin egen gryende dødsbevissthet. Han gir leserne tankeåpnende og tilgjengelige analyser av kunst, samt en kritikk av den angsten for aldring og død som preger samtiden. Resultatet er et kraftfullt argument for at kunsten, når den treffer oss, kan forandre våre liv. I boka møter vi både klassiske malerier, samtidsverk, litteratur og musikk som kan gi oss et sunnere forhold til døden - og dermed til livet selv.