Denne boka ser på den nye trenden med kartlegging av barnehagebarn. Kartlegginga fører til at barnas personvern legges til side til fordel for argumenter om ”barnets beste” og ”tidlig innsats”. For å oppnå politisk og faglig prestisje – og for å tjene penger – innføres et målregime, der idealet blir ”det normale barnet”. Som et alternativ til denne tendensen tar forfatterne til orde for å ha tillit til førskolelærerne og sette demokratisk deltakelse, metodefrihet og mangfold i sentrum.