Nina Bouraouis egne ord:

"Alle mennesker har en naturgitt trang til å vite" er fortellingen om min ungdoms netter, om dens irrganger, allianser og friksjoner. Det er fortellingen om min attrå, som ble til en identitet og en kamp. Jeg var atten år. Jeg var en pil kastet mot måltavlen, og som ingen kunne få til å endre retning. Jeg hadde en feber i meg. Fire ganger i uken gikk jeg til Kat, en klubb for bare kvinner på Rue du Vieux-Colombier i Paris. To hjerter buldret da, mitt eget og åttitallets. Jeg søkte kjærlighet. Jeg lærte meg voldsomhet og underkastelse der. Voldsomheten forente meg med min barndoms- og tenårstids land, Algerie, med dets poesi, med dets natur, utemmet, jomfruelig ig brutal. Denne boken er begge disse territoriers grenseløse rom.