I 1797 utkom Metaphysik der Sitten av den tyske filosofen Immanuel Kant, det siste av hans tre hovedverk i moralfilosofi, som nå for første gang foreligger i norsk oversettelse. Dette verket har to hoveddeler: Rettslære og dydslære, som beskjeftiger seg med moralens to ulike domener. Retten tillater ytre tvang, altså at den enkelte kan tvinges av en annen til å oppfylle plikt. I etikken, derimot, kan ikke mennesket underlegges en slik tvang. Her må tvangen komme fra den handlende selv. Plikten skal oppfylles for pliktens egen skyld. I rettslæren utvides perspektivet til drøftelse av statsrett, folkerett og verdensborgerrett, etter at Kant har drøftet sentrale rettsspørsmål på det private området, blant annet eiendom, avtaler og ekteskap. I dydslæren dreier det seg, grunnleggende sett, om plikt til å leve best mulig som ansvarlig person og samtidig fremme andre menneskers lykke. Kant behandler her en rekke spesifikke problemstillinger, blant annet løgn, gjerrighet, kjærlighet, hovmod og takknemlighet. Også selvmord blir diskutert. Karakteristisk for dette verket er at Kant, i større grad enn i sine tidligere verker, i både rettslæren og dydslæren belyser sine temaer gjennom eksempler fra situasjoner som er kjent fra dagliglivet.