I 1919 ble Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som fikk flytte over grensa, den norske staten ville ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttinga av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsninga en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting. De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge om sommeren, fikk ikke lenger komme tilbake til Norge. De blir i stedet plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlot hjemmene sine i den tro at de snart skal få komme tilbake. Samiske Elin Anna Labba, som kommer fra en familie som ble tvangsflytta på 1920-tallet, forteller her historien sett gjennom samenes øyne. Hun bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflytta samer. Labba har samla brev, beretninger, bilder og joiker, og fremmaner dermed et kor av røster fra de som ikke lenger kan fortelle. Boka skildrer harde liv, store reinsflokker som går tapt, barn som overlates til slektninger og som ikke får se familien sin igjen på mange år. Slik levendegjør Labba sorgen over tapet av det norske havslandet, og ikke minst den dype respekten for og kjærligheten til naturen.

Labba mottok Augustpriset 2020 for Herrene sendte oss hit.