Denne boken forteller om turen Paolo Cognetti begir seg ut på for å avslutte sitt førtiende år, rett før han krysser den sene ungdommens vannskille. Han forteller om de lange, stille nettene i teltet med vennen Nicola, om den fabelaktige og fantastiske naturen han møter, de spesielle og fine stedene han kommer til og de menneskene han treffer, om oppturer og nedturer underveis langs stiene, og forskjellen høydemetrene gjør på en. Dette er en reise gjennom hode, kropp og sjel. 

Boken er en personlig reiseskildring fra Nepal. Det filosoferes rundt livet og det å gå i fjellet, om sivilisasjonen og det urørte, og der det viktigste er å vandre rundt uten å nødvendigvis å skulle nå en topp.