Longyearbyen på 50-tallet: Et samfunn av tundra, snø og is, med kullgruvene som industrisår midt i den uberørte naturen. Fra november til mai er stedet fullstendig isolert. Ingen skip, fly eller forsyninger...... og ingen mulighet til å komme derfra før isen sprekker opp. Hit flytter Eivor med legemannen sin og to små barn. Midt i den mørkeste og kaldeste tida havner en nær venn i dyp - og farlig - krise, og må innlegges, mot sin vilje. Dette forsterker Eivors egen stille desperasjon, og en voksende motvilje mot mannen tar form. Hun føler seg så isolert, med barna, en alltid arbeidende ektemann og en altfor varm leilighet i et bygg som er i ferd med å sprekke av permafrostens utrettelige herjinger.