Det er Hamsuns mest eksperimenterende og modernistiske roman når det gjelder formen. Er hovedpersonen – Johan Nilsen Nagel, som i boken karakteriseres som «tilværelsens utlending» – bærer av en grunnleggende eksistensiell problematikk? Er boken å betrakte som et selvbiografisk arbeid? Eller skal den leses som en kriminalroman? De sikre svar er få, bare én ting er sikkert: Mysterier er ikke mindre spennende nå enn i 1892.