Filosofi og kunsthistorie møter familiememoar i Siri Hustvedts nyeste essaysamling. Tekstene utforsker grensene mellom oss selv og andre, mellom instinkt og omsorg, liv og kunst - alle begreper som Hustvedts tekst utfordrer og utvider.

Omtalt som en Virginia Woolf for det 21. århundre, beveger forfatteren seg sømløst mellom fortellinger om sin egen mor, bestemor og datter, via kjente kunstnere og mødre, blant dem Jane Austen, Emily Brontë og Louise Bourgeois, til diskusjoner om begrepet «moderlig» i en verden forfatteren beskriver som «formet av misogyni og av ideal om faderlig autoritet».

«Mødre, fedre og andre» belyser den særegne kjærligheten og det helt egne hatet som kun kan oppstå i en familie. Det handler om menneskenes fordommer, vår latente grusomhet, og om kunstens transformative kraft.