Den britiske Magnumfotografen Stuart Franklin har mottatt World Press Photo Award (1989) og jobbet mye for National Geographic, i tillegg til at han har en doktorgrad i geografi, som stadig påvirker arbeidet hans. Han er opptatt av landskap og økologi, og utforsker ulike konsepter for landskapsfotografi og hvilke assossiasjoner begrepet vekker. I denne boka utforsker han ideen om bilder som analogier: han ser på hvordan tid og landskap interagerer, hvordan menneskelig påvirkning former landskapet, og hvor landskap og kunst møtes. Ved å bruke fotografiet som en bærer av visuelle metaforer finner han ansikter og kjente figurer i forvridde trær, stein, skyer og avfotograferte fossiler, hager og skulpturer.