Boka kombinerer fotografier av kunstnerens mor, gjennom fødslene av hennes tre barn, med bilder kunstneren har funnet av andre, anonyme, kvinner som gjennomgår den samme erfaringen. Ettersom narrativet går sin gang, fra fødselens begynnelse til avslutning, blander de ulike kvinnenes positurer seg over i hverandre, og skaper en kollektiv kropp, som sliter og forløses unisont. I tillegg til bildene inneholder boka en tekst av kunstneren som undersøker det felles, men ensomme, eierskapet til fødselserfaringen. Boka spør: hva om fødselen, som lenge har blitt parodiert og holdt skjult av populærkulturen, ble synliggjort? Hva om det fantes et behagelig og dynamisk språk for å beskrive den? Hva om vi, ved å avbilde prosessen om igjen og om igjen, og ved å insistere på dens subjektivitet, forsto barnefødselen og dens representasjon som en politisk handling?