Hvordan forklarer vi den merkelige overlevelsen av kreftene ansvarlige for den økonomiske krisen i 2008, en av de verste siden 1929? Hvordan forklarer vi det faktum at nyliberalismen tredde frem som enda sterkere enn før krisen? I 2008 annonserte de mest prominente økonomene nyliberalismens død. De så på higen etter nyliberal politikk som dogmatismens frukter.
For Dardot og Laval er ikke nyliberalisme noen simpel dogme. Støttet av mektige oligarker er nyliberalismen en veritabel politisk-institusjonelt system som adlyder en selvforsterkende logikk. En krise er langt fra å gå konkurs, det er blitt en formidabelt effektiv måte å styre på. I å vise hvordan dette systemet har krystallisert og solidifisert seg, forklarer denne boken at den nyliberalistiske tvangstrøye har lyktes i å forhindre noen form for korreksjon ved å suksessivt deaktivere demokratiet. Den såkalte regjerende venstresiden har ved økt uorden og demobilisering aktivt bidratt til å styrke denne oligarkiske logikken, som til slutt kan lede mot en endelig utgang fra demokrati til fordel for ekspertokrati, fri for enhver kontroll. 
Men ingenting er bestemt ennå. Gjenoppståelsen av demokratisk aktivitet, som vi har sett tre frem i politiske bevegelser de siste årene, er et tegn på at den politiske konfrontasjonen med det nyliberalistiske system og den oligarkiske figur allerede har startet.