Å vandre krever ingen øvelse, ingen teknikk, intet utstyr, ingen penger. Alt en trenger er sin kropp, plass og tid. Men det å gå oppreist kan også være en filosofisk handling og en åndelig erfaring. Forfatteren går på lystvandring i filosofiens og litteraturens historie, og viser hvordan det å tenke med føttene har vært en praksis fra antikkens greske filosofer over Rousseau, Kant og Nietzsche til Thoreau og Gandhi. Fra pilgrimsreise til promenade og protestmarsj. De daglige gåturer setter spor i teksten i form av rasende, ydmyke eller systematiske erkjennelser.