Gjennom middelalderen var korstogene rettferdiggjort av religiøs ideologi, men de resulterende militærkampanjene var drevet av konkrete mål: land, ressurser, makt og omdømme. Korsfarerne samlet til seg endeløst med eiendeler, fra slott til dyrebare relikvier. Korstogene krevde materielle midler og utstyr, mens erobringer produserte byråkrati, skatt og økonomisk utnyttelse. Disse rikdommene opprettholdt korstogene, mens materielle gjenstander som våpen, militær teknologi og tømmerverk betinget dem.