Dette er diktsamlingen T. S. Eliot kalte det største eksempelt på moderne poesi i noe språk, og slo ned som en bombe i det litterære miljøet da den kom ut i 1857. Baudelaire skriver om lesbisk kjærlighet, kobler sex og død, bruker nådeløs ironi og feirer bramfritt de mørke sidene ved det urbane livet. Fleur de Mal ble inndratt av politiet, og både dikteren og forlaget hans ble stilt for retten for å ha støtet den offentlige sømlighet. Seks av diktene ble forbudt, i en dom som ble stående til 1949.

I denne nye oversettelsene settes de forbudte diktene inn i sin opprinnelige kontekst og viser samlingens varierte rikhet og storhet. Utgaven har parallelle tekster på engelsk og fransk. Jonathan Culler har skrevet forordet. Boken innholder i tillegg fotnoter, selektert bibliografi og kronologisk biografi over Baudelairs liv.