For mange fremkaller 1970-tallet nostalgiske bilder av radikalisme, frigjøring og disco. Men Francis Wheen minner oss her om at disse bildene skjuler en æra av paranoia. I denne personlige, politiske og høyst humoristiske tidsreisen minnes han hvordan han som ung selverklært outsider så hvordan det optimistiske 60-tallet forandret seg til en verden på randen av nervøst sammenbrudd, stadig ventende på et nytt terroanslag, kidnapping eller matkrise. Med sin særegne sans for det absurde forteller han om tiårets politiske galskap, fra Nixons demente oppførsel i Det hvite hus og Harold Wilsons paranoia, til tiårets mange militærkupp og gjentakende økonomiske anarki.