I begynnelsen var mødrene er en memoar-roman av Kjersti Ericsson. I flere av sine bøker har hun hentet stoff fra egen familiehistorie, seinest i den kritikerroste Den andre døden fra 2022. I Hun, han og kvinnekampen (2019) ble omkostningene av kvinnekampen utforsket, en roman som gav Ericsson flere nye lesere. I årets roman vendes blikket mot barndommen. Fram trer et tidsbilde fra femtitallet, med mødrene som prisme.
Mødrene var store og mektige i døtrenes liv, de «skapte og voktet verden». Når døtrene ønsket seg noe, var det mødrene, ikke Vårherre, de måtte be til. Men mødrene kunne også gjøres små, av arrogante funksjonærer på offentlige kontorer, av skolens autoriteter, av overlegne ekspeditriser i fine sentrumsforretninger, og av sin egen frykt for at «klasselukta» skulle avsløre at de hadde adresse «langs de kommunale dotømmernes fjortendaglige rute». Tida, miljøet og samfunnsstrømningene fortelles fram gjennom hverdagslivets små dramaer og gjøremål, og gjennom forholdet mellom selve husmorgenerasjonen i norsk historie og dattergenerasjonen, som etter hvert skulle bli både opprørsk og grensesprengende. Boka kan leses som en hyllest til mødrene fra den gangen, med en sår undertone.

Kvinnene i den moderne filosofien stilte konfronterende spørsmål, søkte dristige svar og leverte kompromissløse analyser. De tok for seg spørsmål om kanon, kjønn, rasisme, sosial urettferdighet, vår omgang med naturen – og, ikke minst, diskuterte de våre grunnleggende, menneskelige betingelser. Likevel er disse kvinnene skrevet ut av filosofihistorien, og dét i den grad at vi i dag knapt vet at de eksisterer. Kristin Gjesdal har børstet støv av arbeidene til elleve kvinner som ble utelatt da den moderne filosofihistorien ble skrevet. I Opprørerne: Kvinner som endret filosofien tar hun med seg leseren inn i seminarrommet. Sammen med en gruppe studenter reflekterer hun over arbeidene til filosofer som Germaine de Staël i revolusjonens Paris, Rosa Luxemburg i Berlin rundt århundreskiftet og Angela Davis i 1970-tallets USA. I sin samtid var disse kvinnene opprørere i filosofien. Deres tenkning er ikke mindre opprørsk – eller relevant – i dag.

«Da jeg hørte Kristin Gjesdals foredrag om kvinner i filosofien, var det nærmest en åpenbaring: Her står en filosof og sier at det slett ikke stemmer at kvinnelige filosofer er noe helt nytt. De har vært der hele tiden. De er filosofer. Ikke alt mulig annet. Ikke bare assistenter til de virkelige filosofene, merkverdige randfigurer eller underlige, tenkende husmødre og adelsdamer. Jeg gikk fra foredraget med en følelse av at noe, som det tidlige bare hadde vært mumlet om i krokene, nå var blitt sagt høyt: Selvfølgelig har det fantes kvinnelig filosofer. De har tenkt og skrevet, og man kan lese verkene deres. Det er kun i filosofihistorien at de ikke finnes. Kristin Gjesdal hjelper oss med å finne dem, se dem og forstå deres filosofi. Som filosofi. Det er en stor prestasjon.» Solvej Balle, vinner av Nordisk råds litteraturpris

På tirsdag 13. september 2022, hadde Mahsa Amini planlagt en dag med shopping i Teheran, men hun blir arrestert idet hun kommer ut av T-banen – ”Moralpolitiet” anser hijaben hennes som utilstrekkelig. På fredag blir hun erklært død. Innen søndag har kvinner gått ut i gatene over hele Iran, setter fyr på sine hijaber og forbanner de øverste lederne. Måneder senere legger arbeidere ned verktøyene sine, og bedrifter stenger. Slagordet overalt: Kvinner, Liv, Frihet. Arash Azizi guider oss gjennom et Iran i brann, der historie skapes i sanntid.

Hva er det som foregår på sosiale medier?
Provokatøren og kvinnehateren Andrew Tate har blitt en av verdens største influensere blant unge gutter. Reaksjonære bevegelser går til kamp mot skeive og kvinners rettigheter. Ytre høyre mobiliserer med en fortelling om at det snart er oppgjørets time. Og de superrike presenterer seg selv som modige opprørere mot politisk korrekte eliter.

Har verden blitt snudd på hodet?

Tilbakeslaget handler om en konservativ motrevolusjon i kulturen, kontrære entreprenører og farlige sosiale medier-strømmer - og om hva som kan gjøres for å hindre at kamper som var vunnet, settes i revers.

Carline Tromp (f. 1984) er skribent og litteraturkritiker, og jobber som redaksjonssekretær i Klassekampen. Hun har tidligere gitt ut boka «Kulturkrig - Det nye ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme» (Cappelen Damm, 2022).

En banebrytende utforskning av hvordan kvinnelige kunstnere fra 1970-tallet kombinerte kunst og protest for å synliggjøre seksuell vold, og skapte en ny type kunst i prosessen. Likevel  hadde seksuell vold mot kvinner nådd epidemienivå. Noen dristige kvinnelige kunstnere og aktivister, inkludert Yoko Ono, Ana Mendieta, Marina Abramovic, Adrian Piper, Suzanne Lacy, Nancy Spero og Jenny Holzer, startet en dialog om seksuell vold som fortsatt pågår. Underveis endret de kunstens gang, og var banebrytende for en form som bare ble kalt performance.
 

50 Feminist Art Manifestos er en antologi med originaltekster, redigert og introdusert av Katy Deepwell

Kvinner har vært pioneerer innenfor fotografiet helt siden dets første dager. Dette trebinds settet, kuratert fra den anerkjente Photofile-serien, presenterer 190 kvinnelige fotografer fra hele verden, som jobber innenfor alle slags stilarter og sjangere. Fra fantasifulle eksperimenter på 1800-tallet til de blomsterende kunstbevegelsene på 1900-tallet, og til 2000-tallets digitale verden - en rik og divers oversikt, som inspirerer til utforskning av noen av de største fotografene. 

Kvinners stilleben ses på som en feminin sjanger, gjerne med kunsthistorikernes medlidende øyne. I en tid da kvinner ikke kunne bevege seg like fritt som menn, har man gått ut fra at dette var et av få motivtyper som var tilgjengelige for dem: motiver som finnes innenfor hjemmets fire vegger, som blomster, frukt og porselensskåler. Når mannlige kunstnere i samme periode maler stilleben - blomster, frukt, vaser - blir det derimot sett på som genialt og beundringsverdig, som avantgardistisk brytningskunst og malerisk eksperimentering. Hvorfor er det slik? Har kvinnelige malere virkelig hatt så begrensede kunstnerliv? Maler menn så mye bedre? Finnes det sentrale kvinnelige modernister i norsk kunst? Er det heller snakk om kritikerne og kunsthistorikernes fordomsfulle briller?

For første gang blir historien om norsk modernistisk maleri - fra cirka 1870 til 1930-tallet - presentert uten menn. Denne boka er en feministisk aksjon. Boka presenterer malerier av kjente navn som Harriet Backer, Kitty Kielland, Asta Nørregaard og Oda Krohg, men også en lang rekke mindre kjente kunstnere, som Signe Scheel, Leis Schjelderup, Mathilde Dietrichson og Charlotte Wankel.

En original gjennomgang av kvinners historier, kropper og kunst - og hvordan vi tenker om dem.

Feministiske kunstnere har lenge utfordret hvordan de kan formidle sannheten om sine erfaringer. Art Monsters utforsker denne utfordringen og peker på en radikal arv av feministisk arbeid som omdefinerer estetiske mål, ikke bare reagerer mot patriarkatet.

Lauren Elkin viser sin kraft som kulturkritiker ved å knytte sammen ulike kunstnere og forfattere, og viser at deres arbeid feirer skjønnhet og overflod, følelse og berøring, det personlige og det politiske.

JEG SKAL HENTE DEG er en kjærlighetshistorie som er helt himmelsk og kanskje helt umulig. Romanen har en nerve som får en til å hive etter pusten. Jeg har funnet kjærlighet, hvordan skal det gå. Hun skal straks begynne skuespillerutdanning, bor i kollektiv og har store ambisjoner. Han er musiker, fri sjel uten fast bolig, dopromantiker og kjenning av politiet. Når bare de to er sammen, er lykken stor, men når de går sammen på gata, kan hun ta seg i å skamme seg over ham, og det skammer hun seg over. Han blir borte etter en fest, ingen har hørt fra ham på fem dager. Hun leter febrilsk blant venner og bekjente, hun har ikke sovet på femti timer, sytti timer, mer. Vi følger henne i et frenetisk døgn rundt i Oslo, i det som kanskje er en redningsoperasjon, eller kanskje et søk akkurat litt for seint. Gine Cornelia Pedersen debuterte med Null i 2013, og ble tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris for romanen. JEG SKAL HENTE DEG er en selvstendig oppfølger.

Å reise kan gi oss sterke inntrykk og fantastiske opplevelser, men for mange kan klimaavtrykket og de negative konsekvensene fra reisene våre også gi et snev av dårlig samvittighet.

Som enkeltmennesker er det å fly langt og ofte blant det aller verste vi gjør for klimaet. I en tid der isbreer smelter, havnivået stiger og ekstremværet blir stadig villere, kan vi ikke fortsette å reise på den måten vi gjør det i dag.

Innsiktsfullt og med stort engasjement forklarer Trygve Sunde Kolderup hvordan vi kan reise mer skånsomt og klimavennlig. Gjennom inspirerende eksempler viser han hva vi bør tenke på når vi planlegger våre neste turer - enten det er i jobb- eller feriesammenheng.

Vi skal ikke slutte å reise, men vi må endre måten vi reiser på. For hvis vi reiser bedre, er det mulig å få store opplevelser med mindre avtrykk.

Bokens folk er fortellingen om hvorfor boken inngår i sivilisasjonens grunnmur. I en tid preget av bekymring for fallende leseferdigheter og økende konsentrasjonsvansker, trekker Joel Halldorf de lange linjene i bokens- og lesingens historie.

Hvordan ble boken som teknologi egentlig til? Leser vi dårligere nå enn før? Hva innebærer den digitale revolusjonen vi gjennomlever, og hva risikerer vi å miste?

Vi møter poeter og predikanter, nonner og nazister, arbeidere og algoritmer, bibellesere og byråkrater, techentusiaster og tidsskriftredaktører. Alle med sine måter å lese på.

Det har aldri bare handlet om innholdet i bøkene, men om hvordan vi leser: langsomt og ettertenksomt eller raskt og overfladisk.

Fyrste kapittel av Joyces storverk endeleg i norsk omskrift! Det er i år hundre år sidan James Joyces roman Ulysses vart utgjeven for fyrste gong. Samlaget markerer jubileet ved å gje ut det fyrste kapittelet frå eit work in progress: Leif Høghaugs omsetjing av det siste storverket frå Joyce si hand, Finnegans Wake. Finnegans Wake vart ugjeven av Faber and Faber i 1939 og er ein av verdslitteraturens merkelegaste og mest særeigne tekstar. Boka har ord på seg for å vere både uleseleg og uomsetjeleg, og mange er nok dei som har gjeve opp freistnaden på å kome seg gjennom verket. Joyce vrir og vrengjer på orda, og han skapar ei verd der noko som liknar på menneskespråk får leve sitt eige liv. Leif Høghaug, derimot, meiner at boka er høgst leseleg og høgst omsetjeleg, og at Joyce var ein stor humorist, som hadde mykje til felles med Charlie Chaplin og Buster Keaton.

Finnegans Wake er vorte kalla nattas bok. Som i ein draum glid det eine inn i det andre. Ein karakter tek bustad i ein annan karakter. Ein by (til dømes Dublin) vert til ein annan by. Eit språk glid inn i eit anna språk. Eller eit språk glid inn i ein by, og byen vert til ein karakter, osb. I det fyrste kapitelet finn vi referansar til bibelhistorie, Napoleonskrigane, teikneseriar og ymist anna. Joyce var svært oppteken av norsk litteratur. Han lærte seg norsk for å kunne lese Ibsen i original, og i Paris vart han kjend med Olaf Bull. I Finnegans Wake er både Ibsen og Bull med. Og bokas mystiske hovudperson, HCE, opptrer (mellom anna) som etterkomar etter norske vikingar. I det heile er det ei mengd referansar til norsk litteratur, historie og kultur i Joyce si store bok. Leif Høghaug legg vekt på at det i den norske språkhistoria og språksituasjonen ligg til rette for ei omsetjing av Finnegans Wake.

Sand, salt, jern, kobber og lithium er byggesteinene i vår moderne verden. De driver datamaskinene og telefonene våre, bygger hjemmene og kontorene våre, og skaper livreddende medisiner. Men de fleste av oss tar dem helt for gitt. Mens vi sliter med klimaendringer, energikriser og trusselen om ny global konflikt, viser Conway hvorfor disse stoffene betyr mer enn noensinne før, og hvordan den skjulte kampen for å kontrollere dem vil forme vår geopolitiske fremtid.

Mediebildet bombarderer oss med nyhetssaker basert på statistisk analyse. Noen ganger er tallene som legges fram enkle å forstå, men altfor ofte er de både ugjennomtrengelige og usikre. Men nå er hjelpen her!
Boken gjør selv de med langt framskreden angst for statistikk kompetente til å vurdere troverdigheten i statistisk nyhetsstoff. Og den krever ingen forkunnskaper.
På en humørfylt måte viser boken at statistisk tenkning ikke må være like tungt som et markløft på 214 kilo eller like utmattende som en maraton på tre timer. Via sportens varierende prestasjoner forklarer boken sentrale statistiske begreper og tenkemåter. Og den avslører statistisk fusk og fanteri.