I 1962 mønstrer den unge dekksgutten Jon Michelet på skipet M/S Tomar. Blant de røffe sjøfolkene møter han flere gamle krigsseilere og tanken om den store sjøromanen vokser fram. Men det skal gå mange år før han klarer å skrive sitt storverk.

I En folkets helt følger vi Jon Michelet gjennom alle disse årene. Med innsikt og fortellerglede får vi historien om Michelets år som kontroversiell journalist og medlem av AKP (m-l). Han sto på barrikadene for revolusjon og kommunisme, og ble overvåka av de hemmelige tjenestene. Boka har et utall ramsalte historier om eventyr i ødemarken og livet som A-kjendis i Norge. Her er boksuksesser, familieidyll og berømmelse - men også samlivsbrudd, fylleslagsmål og skrivetørke. Jon Michelets liv faller sammen med overgangen fra syttitallsradikalisme til framveksten av en kommersiell kjendiskultur i Norge.

Først 50 år etter tiden som dekksgutt kom Jon Michelet i havn. Med bøkene om En sjøens helt og skogsmatrosen Halvor Skramstad reiste Michelet et storslagent monument over norske krigsseilere. Samtidig ble han selv en folkets helt.

Signert!

«Ulvene fra evighetens skog» åpner i året 1986. Det er regjeringskrise i Norge, og en atomreaktor langt borte i Tsjernobyl har eksplodert. Syvert Løyning, en ung mann på tyve år, vender hjem fra militæret til sin mor og bror i huset deres utenfor en større by på Sørlandet. Han vet ikke hva han skal gjøre, han vet ikke hva han skal bli, og glir sømløst inn i det gamle livet sitt, med fotball, musikk, bilkjøring og utekvelder. En natt drømmer han om sin døde far, som han ikke har tenkt på på årevis. Det er som om faren vil ham noe. Men hva? Han drømmer om ham igjen, og begynner å undersøke farens liv. Sporene leder til Sovjetunionen.

Romanens andre del foregår i Russland i 2017. Alevtina Kotov er biolog og arbeider ved Universitetet i Moskva. Hun er talentfull og ambisiøs, men føler at livet hennes har gått i stå. Vi følger henne en helg hvor hun drar til Samara sammen med sin sønn for å feire sin far, som blir åtti. Konfrontert med fortiden tenker hun gjennom livet sitt, særlig relasjonen til faren, en tilbaketrukket fiolinist og litterat, og den første studietiden, hvor hun tenkte store tanker og ville løse livets gåte. Vi møter også hennes beste venn, Vasilisa Baronov. Hun er poet og skriver på en bok om et særegent og gammelt trekk ved den russiske kulturen: troen på eller håpet om evig liv. Særlig 1800-tallsfilosofen Nikolaj Fedorov interesserer henne: Han mente at det var mulig å gjenopplive alle mennesker som noensinne har levd, dersom menneskeheten setter alle ressurser inn på det.

«Ulvene fra evighetens skog» er en frittstående fortsettelse av fjorårets «Morgenstjernen», og er en suggestiv og dypt engasjerende roman hvor forestillingen om udødelighet kaster en skygge over det hverdagslige. Hva vil skje med oss hvis døden forsvinner? Med «Ulvene fra evighetens skog» utvides utforskningen av den tiltakende apokalyptiske situasjonen i «Morgenstjernen».

Noen få dager før jul forbereder innbyggerne på Island seg på at en stor storm skal treffe øya. Bokens heltinne, jordmoren Domhildur, bor i andre etasje i en leilighet i Ljosvalla gate i Reykjavik. Hun har arvet leiligheten etter tanten sin, som også var jordmor. Mens innbyggerne venter på stormen, oppdager Domhildur at tanten har etterlatt seg tre manuskripter. Manuskriptene er refleksjoner over menneskets natur, lyset og livets tilfeldigheter. Dette er også romanens hovedtemaer. Auður Ava Ólafsdóttir skriver innsiktsfullt og poetisk om vinterens mørke og om lyset som kommer tilbake om våren.

Ljósmódir er det islandske ordet for jordmor. På Island er jordmoren en lysets mor. 

«Tøyeneffekten» handler om en bydel i Oslo, og om en familie: Mona, Jostein og sønnen deres, Kalle. De har i flere år drevet en nabolagskafé i det som lenge var landets mest beryktede bydel. Rundt kafeen er det et nettverk av folk fra vidt forskjellige kulturer, som hjelper hverandre og tar vare på nærmiljøet.

Men er Tøyen blitt det stedet de en gang så for seg? Hva skjedde med det åpne og rause nabolaget hvor det var plass til alle? Jostein har mistet gnisten. De samlende evnene og det brennende engasjementet hans forvitrer, og Mona kjemper mot en hemmelig lengsel bort fra ham og fra Tøyen. Da Jostein ikke kommer hjem fra en reise, blir situasjonen akutt, og gjennom et intenst døgn følger romanen Mona alene mellom oppgjør og selvransakelse i lys av Josteins fravær.

«Tøyeneffekten» er en samtidsnær og undersøkende roman om et beboerinitiativ, om å finne et feste for kjærligheten utenfor den lukkede familiesfæren, og om tro og tvil på kraften i fellesskapet.

Inn i natten (Stundande natten) ble Wijkmarks nest siste roman, og høsten 2020 døde han trygt plassert som en av de aller største svenske forfatterne etter krigen. Og det er nettopp døden som er tema når Wijkmark går Inn i natten.

Dette er en roman om mennesker som møtes foran ”den svarte døren”, en fortelling om livets slutt, og en meditasjon over de ytterste spørsmål. Sykdom langt bortenfor all tenkelig redning og helbredelse har ført fire menn sammen på sykesal 5. Her ligger, bak en skjerm, den tause fremmede fra andre siden av jorden; Börje, den patologiske spilleren som inngår veddemål om det evige liv; Harry, uteliggeren, den eneste blant medpasienter og leger som i et kritisk øyeblikk viser seg å fylle kravene til en sann gentleman. Der finner vi sykepleierne som er høyt elsket av de dødsmerkede mennene, en klok og varm prest, og den ufølsomt ”profesjonelle” Dr. Möller. Men først og fremst, Hasse, fortelleren og hovedpersonen, som når framtiden sviker, gjør opp med fortiden, dens ekstaser, forsømmelser og skuffelser, før til slutt en taus besøkende endelig kommer og tar imot hans farvel til livet.

Fire mennesker i et rom som venter på å dø; en setting som gir muligheten for Wijkmark til å bruke sin mest finstemte litterære følsomhet til å trekke store eksistensielle og filosofiske spørsmål ut av de små bevegelsene og gestene, de få ordene som faller og den tross alt ganske monotone tilværelsen på ”death row”. Samtidig er romanen jordnær og festet i det hverdagslige, og selv om døden er tema og beveggrunn i denne romanen, er det likevel er bok som forteller om og gleder seg over livet, gjennom fire karakterer som representerer forskjellige deler av samfunnet og som aldri slutter å overraske både hovedpersonen og leseren. 

«Den hvite kalksteinstien som alltid brenner i øynene, forstyrrer synsfeltet. Jeg strekker ut armene, den sterke solen skinner igjennom dem. Skyggen min er lang og armløs. For lyset er armene overflødige. For lyset er skyggene uforståelige. For skyggen er lyset en trussel. Jeg beveger meg inn og ut av skyggene langs stien, forsvinner, kommer til syne. Forsvinner. Gjør meg selv overflødig for lyset.»

Det er den varmeste sommeren i målt historie. Silja jobber som gartner og ser tydelig hvordan naturen er i kritisk forandring, men hun ser ikke at også hun selv er i endring.

I løpet av noen intense dager oppløses virkeligheten slik hun kjenner den, og hun begynner å oppleve verden som maur, meitemark og møll. Da hun en dag våkner som menneske igjen, er det på et sykehus, der erfaringene hennes betegnes som syke og uvirkelige. Ingen tror på at det hun sier, er sant. Noe er endret, samtidig som alt fortsetter som før.

Sarabande er en roman om et menneske i krise og om jordens krise. Hvordan fortsette å leve i en verden på randen av økologisk kollaps, med vissheten om at ens egen art er den skyldige, og at virkeligheten når som helst kan bryte sammen?

Lucy Barton is a successful writer living in New York, navigating the second half of her life as a recent widow and parent to two adult daughters. A surprise encounter leads her to reconnect with William, her first husband - and longtime, on-again-off-again friend and confidante. Recalling their college years, the birth of their daughters, the painful dissolution of their marriage, and the lives they built with other people, Strout weaves a portrait, stunning in its subtlety, of a tender, complex, decades-long partnership.

Oh William! captures the joy and sorrow of watching children grow up and start families of their own; of discovering family secrets, late in life, that alter everything we think we know about those closest to us; and the way people live and love, against all odds. At the heart of this story is the unforgettable, indomitable voice of Lucy Barton, who once again offers a profound, lasting reflection on the mystery of existence. 'This is the way of life,' Lucy says. 'The many things we do not know until it is too late.'

Forlagets omtale:

Døden er universell. Den skal møte oss alle. Men døden er også et praktisk problem. Hva gjør vi med de døde kroppene?

I dag kan vi fråtse i detaljer om død i tv-serier og aviser, men hva vet vi om det som skjer etter at likbilen henter den avdøde? Ekteparet Viestad bor på Nordre Gravlund i Oslo og er daglige tilskuere til rutinene der. Deres fasinasjon og undring har resultert i denne boka, der de har gravd dypere enn seks fot for å granske vårt forhold til de døde.

Ofte slår vi ned blikket i møte med døden. Men hva hvis vi studerer den, med nysgjerrighet og empati? Hvordan er det å leve i samme hus med sine døde slektninger, slik torajaene på Sulawesi gjør? Hva er fordelene og ulempene ved å la sine døde bli spist av rovfugl? Hvorfor fikk Osebergdronningen med seg 15 hester og et skip i graven? Og hva i all verden er bakgrunnen for at hundretusenvis av nordmenn ble gravlagt pakket inn i plast?

Med utgangspunkt i hverdagen hjemme på gravlunden tar forfatterne oss med på en reise i Norge, verden og fortiden. Dødeboka passer for alle som vet at deres tur også kommer, men som ønsker seg en god bok på veien.

En guide til å leve godt og klokt fra Alain de Botton, forfatteren av blant annet Statusjag, Kunsten å reise og Filosofi som lindring og trøst.

Dette er en bok om alt du aldri lærte på skolen. Den handler om å forstå sine egne følelser, å finne og ta vare på kjærligheten, å lykkes i arbeidslivet og å komme over skam og skyld. Den handler også om å gi slipp på myten om det perfekte liv for å oppnå virkelig følelsesmessig modenhet. Boka er skrevet i et tilgjengelig språk og med en varm og menneskelig tone, og er den ultimate veiviseren til det rike livet vi alle ønsker oss og fortjener.
Boka er basert på forskning på emosjonell intelligens, og omhandler temaer som hvordan forstå deg selv, hvordan håndtere forhold, hvordan bli mer effektiv på jobben, hvordan holde ut nederlag, og hvordan bli mer motstandsdyktig

Alain de Botton (f. 1969) er en sveitisk-britisk filosof og forfatter. Han er en av grunnleggerne av den globale organisasjonen The School of Life.

Forlagets omtale:

Da vi temmet villaksen og satte den nye fisken ut i naturen, begynte store ting å skje. Steder langs kysten fikk nytt liv, folk fikk arbeid og flere ble milliardærer. Staten så på det som et eventyr, og velsignet fortsettelsen.

Forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli skapte høye bølger med en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest om laksenæringen. Nå tegner de et større bilde, i en bok som favner hele fortellingen om oppdrettslaksen.

De spør blant annet: Hva skjer hvis man plasserer et nytt dyr i fjorden? Hvordan påvirker det de andre fiskene og artene, fjordene og elvene? Hva skjer med forskerne som roper varsku, med dyrevelferden, føre var-prinsippet og skattepolitikken når myndighetene ønsker vekst?

Forfatterne skriver om de utilsiktede konsekvensene av den fantastiske oppfinnelsen, laksen. De underlige, provoserende, oppsiktsvekkende, mektige og tragiske følgene.

Dette er oppdrettslaksens historie.

VI HAR SIGNERTE EKSEMPLAR! Send oss en mail om du ønsker dette.

Den store guiden til den gode musikken - rundt tusen låter og album i perioden 1990-2020 Noe av det mest spennende som skjedde i denne perioden var alle de sterke, originale jentene som steg fram og erobret hjerter og lister, både i Norge og utlandet. Pop og rock var definitivt ikke lenger bare «en guttegreie». Jeg kan nevne Anja Øyen Vister i Flunk, Anneli Drecker i Bel Canto samt en rekke soloartister som Frida Ånnevik, Jenny Hval, Susanna, Marit Larsen, Susanne Sundfør, Thea Hjelmeland, Kaja Gunnufsen, Emilie Nicolas, Aurora, Sigrid, Astrid S og mange flere. Les om deres beste plater! Bli med på skattejakt for å finne de beste låtene! Du får også store seksjoner om det nye som skjer, fra hiphop og elektronika til black metal, jazz, rock, pop og listetopp. Hvilke er de beste platene i disse sjangrene. Hvilke kom på vinyl? Her kommer guiden din med en rekke Topp 100-lister du kan velge fra!

Boken også for platesamlerne! Et viktig poeng med denne boken er at den også skal ha svært mye spesialstoff for platesamlerne, som å sjekke hva mange av vinylplatene deres er verdt eller få tips om hvor man kan finne det. Og: hva har du på loft, i kjeller eller bod? Vinylen vender tilbake! For første gang får du en stor undersøkelse av den norske vinylkulturen i disse tre tiårene. Her er ny vitenskap og et kritisk blikk på den norske platebransjen og utviklingen av salget av vinyl i forhold til CD og strømming. Du får altså for første gang se også når skiftene skjer visualisert i statistikk og diagrammer. Når kom vinylens comeback? Jeg har sett på alle de norske albumene som toppet VGs liste i 30 år. Kan vi lese noe ut av hvilke som kom på vinyl og CD og når? Norsk lege i verdensklasse - som sanger Den norske legen forteller i boken om sitt musikalske liv. 

Dette er historien til Kjell "Kjaperud" Asperud, gutten fra Carl Berner som entret musikkbransjen som 15 åring på 60-tallet og senere levde rockestjernelivet i Frankrike med bandet Titanic. De solgte millioner av skiver og superhiten "Sultana" plasserte dem som første Norske band på topplistene verden rundt. Boken er også en personlig skildring av oppvekst og ungdomsår på østkanten i Oslo. Her kommer anekdotene fra hans liv og utrolige karriere som perler på en snor, og vi møter legender som Led Zeppelin, Jim Morrison, Lemmy, Ringo Starr, Rolling Stones og Brigitte Bardot. En unik og fargerik selvbiografi full av humor og de villeste historier, ført i pennen av Arvid Skancke-Knutsen på Kjaperuds karakteristiske "Carlbernesk" - dette er en vaskeekte rockestjernes erindringer.

Postmodernism stood for everything modernism rejected: fun, exuberance, irresponsibility. But beneath its glitzy surface, postmodernism had a dirty secret: it was the fig leaf for a rapacious new kind of capitalism. It was the forcing ground of “post truth,” by means of which western values were turned upside down. But where do these ideas come from and how have they impacted on the world?

In this brilliant history of a dangerous idea, Stuart Jeffries tells a narrative that starts in the early 1970s and still dominates our lives today. He tells this history through a riotous gallery that includes, among others: David Bowie, the iPod, Madonna, Jeff Koons’s the Nixon Shock, Judith Butler, Las Vegas, Margaret Thatcher, Grand Master Flash, I Love Dick, the RAND Corporation, the Sex Pistols, Princess Diana, Grand Theft Auto, Jean Baudrillard, Netflix, and 9/11.

We are today scarcely capable of conceiving politics as a communal activity because we have become habituated to being consumers rather than citizens. Politicians treat us as consumers to whom they must deliver. Can we do anything other than suffer from buyer’s remorse?

Ytringsfrihet er friheten til å søke, motta og meddele informasjon og opplysninger. Og det er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker. Et folkestyre forutsetter både at vi får vite det vi vil og at vi får si det vi vil, om samfunnet rundt oss og om politiske prioriteringer. Ytringsfriheten bidrar til at vi får innblikk i hva andre tenker. Vi tar feil mye oftere enn vi tror og trenger meningsbrytning og andre tanker enn våre egne for å bli klokere. Ytringsfriheten har lovfestede og sosiale grenser: trusler og hatytringer er forbudt, og det koster å være tullebukk offentlig eller å mene noe helt på tvers.
Vi er alle for ytringsfrihet. Med hva når folk ytrer seg helt håpløst sårende og kjipt? Er det lov å krenke folk hele tiden? Kan man ikke bare oppføre seg litt? Vi har ulike oppfatninger om hva som er klokt og hva som aldri burde vært sagt. Offentligheten er en mosaikk av ytringer. Hvilke av de myriader av små brikker som til enhver tid er nødvendige for å skape hele bildet for hver og en av oss, er umulig å vurdere i samtid. Derfor har vi ytringsfrihet.

Femte utgave av Norwegian Journal of Photography. Fotoessays av Christian Belgaux, Chris Harrison, Katinka Hustad, Sofie Amalie Klougart, Geir Moseid, Brian Cliff Olguin, Javad Parsa, Maria Pasenau og Nora Savosnick.

Norwegian Journal of Photography utgis annethvert år. Prosjektet ble etablert av Fritt Ord i 2010, som en arena hvor uavhengige fotografer som jobber i feltet mellom tradisjonelt pressefotografi på den ene siden, og kunstfotografi på den andre, kan presentere prosjektene sine i sin fulle bredde. Prosjektet tilbyr et miljø som gir oppmuntring og konstruktiv kritikk.

Forord av Thomas Borberg.