Forfatteren tar leseren med på en kulturhistorisk reise gjennom et Spania som vil være ukjent for de fleste. Boken bygger på forfatterens reiser til dette landet gjennom 40 år. Her fortelles det om alt fra landskapet Don Quijote og Sancho Panza vandret gjennom, til Prado-museet og den spanske borgerkrig. Nysgjerrigheten bringer Nooteboom inn på stadig nye avveier, før han til slutt når Santiago de Compostela, byen som har vært målet for pilegrimer helt siden middelalderen. Omvei til Santiago er en reise i tid og rom gjennom 10.000 års historie og kultur. Har stedsnavn- og personregister.

Inngår i Aschehougs utmerkede Spor-serie. Året er 1997. Forfatteren ankommer Kongo i det barnesoldatene til Laurent Désiré Kabila tar kontrollen over Lumumbashi. "Løven" har seiret over Mobutu, "Leoparden". Seksten måneder senere prøver opprørere igjen å stryte regimet...

Siden Cees Nooteboom dro ut på sin første reise som ung sjømann, har han vært fascinert av verden og dens kulturer. Hotel Nomade inneholder et utvalg av noen av hans beste tekster om sine reiser og det å reise. Han beveger seg fra eksotiske steder som Isafhan, Burma, Gambia og Mali til tilsynelatende mer vanlige reisemål som Zürich, Venezia og München. Han makter å vise det ukjente ved steder vi tror vi kjenner, og det velkjente i land de fleste av oss aldri vil oppleve. Nootebooms fabelaktige observasjonsevne og hans mangfoldige kunnskaper gjør ham til en svært behagelig reisefelle.

Den glimrende Spor-serien fra Aschehoug byr her på en ny vri på reiseskildringen. Her blir vi tatt med på en vandring i noe som for de fleste vil være et ukjent Paris, der forfatteren viser vei blant nedlagt industri, motorveier, albanske horer og uteliggere. En av de største gatene har fått navn fra marskalk Ney, en av Napoleons modigste offiserer, som endte med å bli skutt. Dagens mennesker er ikke like kjente, men skjebnen deres blir ikke mindre interessant av den grunn. Vi møter bl.a. Gérard Cerbère som bor i en campingvogn under motorveien, og Lito, en tidligere offiser i den kongolesiske hæren, som har strandet på den lokale McDonalds.

Etter over ti år i utlandet vender journalisten Tarquin Hall tilbake til et London som er blitt fremmed for ham. I en trang loftsleilighet i Brick Lane finner han seg skviset inn mellom egne idéer om det britiske og det kaotiske innvandrermiljøet han lever i. Som en outsider i sin egen by beveger han seg fritt mellom mange sosiale lag, og i møte med bydelens hysteriske mangfold kommer han gradvis til en ny forståelse av det britiske samfunn. Usentimentalt og smart. Oversatt av Inger Gjelsvik.

Athenernes statsforfatning er en av 157 beskrivelser av greske bystaters forfatninger som ifølge opplysninger fra antikken ble samlet og utgitt av Aristoteles og hans skole. De gikk alle tapt, men den (for oss) viktigste, den athenske, ble gjenfunnet på noen papyrusruller som British Museum hadde fått tak i fra Egypt, og publisert første gang i 1891. Dette var en av de mest oppsiktsvekkende gjenoppdagelsene av antikke tekster i nyere tid, og den satte forskningen rundt Athens historie i en ny situasjon. Ikke bare inneholdt teksten kildemateriale som ikke tidligere var kjent, men forfatteren var, etter de fleste forskeres mening i dag, Aristoteles selv, antikkens største filosof og statsteoretiker. I sin Politikk utarbeidet Aristoteles den teoretiske basis for sin statsteori, og analyserte de forskjellige statsforfatningenes positive og negative sider. I Athenernes statsforfatning har han så hatt anledning til å studere en politisk prosess i praksis, Athens gradvise utvikling av demokratiet.

Krigskunst regnes som innledningen til det moderne militærstrategiske bibliotek. Boken ble en suksess allerede ved utgivelsen i 1522 og har siden den gang vært fast inventar i alle stabsbibliotek og fast på alle pensa ved krigsskoler og militærakademi. Boken er blitt lest av militære ledere, politikere, filosofer og interesserte legmenn i Europa i vel 500 år. Krigskunst er stadig aktuell, ikke minst ved sine betraktninger om forholdet mellom forsvar, stat og samfunn. Niccolò Machiavelli griper rett inn i de vestlige demokratiers diskusjoner om militærmaktens formål, funksjon og organisering. I Krigskunst får vi den første presentasjon av hvorfor verneplikten må være grunnlaget for demokratiers væpnede styrker. Stat og samfunn får de ordninger som organiseringen av våpenmakten gjør mulig - og omvendt. Et forsvar som baserer seg på statsborgere med omfattende poli-tiske rettigheter, blir ifølge Machiavelli et samfunn med gode ordninger og en dugelig stat. Med denne oversettelsen foreligger Krigskunst for første gang på norsk.

Enhver diskusjon om den moderne dialektikken må begynne med en forståelse av Hegels logikk. Forståelse av begrepene må etter Hegels oppfatning være dialektisk.
Boka består av første del av Encyklopedien over de filosofiske vitenskapene, om ofte omtales som Den lille logikken.

Forlagets omtale:

Theodor W. Adornos Estetisk teori er et gåtefullt verk. Teori kan vel ikke være estetisk? er det blitt spurt og svart ut fra det etablerte skillet mellom kunst og vitenskap. Adorno utfordrer dette og forener kunst og filosofi i en kunstnerisk komponert estetisk teori om kunst, natur, historie og samfunn. Og om livets store spørsmål: hvorvidt det finnes mening, og hva sannhet er.

Hva ville kunsten vært som historieskrivning om den kastet av seg erindringen om den akkumulerte lidelsen? Kunsten er en anklage mot alt voldsherredømme, den taler de undertryktes sak; også den naturen menneskene ødelegger vil kunsten gi et språk: «Hvis naturens språk er stumt, så forsøker kunsten å få det stumme til å tale.» Kunstens språk likner naturens, heter det i verkets skjellsettende kapittel om det naturskjønne.

Theodor W. Adorno (1903-1969) var komponist og filosof. Etter nazistenes maktovertakelse i 1933 ble han som tysk jøde tvunget i eksil. I 1949 vendte han tilbake fra USA og ble en ledende skikkelse i Frankfurterskolen. Estetisk teorible første gang utgitt i 1970 og er et hovedverk i estetikkens og filosofiens historie.

Estetisk teori utkom for første gang på norsk i 1998, oversatt av Arild Linneberg (f. 1952), professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Denne fjerde reviderte utgaven inneholder også et nyskrevet essay om aktualiteten av Adornos estetiske teori, Adornos kultur- og mediekritikk, forholdet til Walter Benjamin, marxismen og jødisk mystikk.
Revidert utgave!

Discorsi og Om fyrster er Niccolo Machiavellis (1469-1527) hovedverk. Bøkene ble skrevet mellom 1512 og 1517, men utgitt hver for seg i 1532. Få tekster hatt en større og mer direkte virkning på de euroatlantiske kontinenters historie enn nettopp disse to verkene. Her grunnlegger Niccolò Machiavelli moderne republikanisme og samfunns.vitenskap og legger på mange måter de teoretiske forutsetninger for dagens demokratiske styringssystemer. Trolig har heller intet verk, bortsett fra Bibelen, vært så omstridt og skapt slik debatt som Discorsi og Om fyrster. Som oftest har de blitt utgitt hver for seg, noe som har skapt og fortsatt skaper mange misforståelser. Med denne utgaven foreligger Discorsi og Om fyrster samlet i ny og bearbeidet over.settelse. Et omfattende noteapparat presenterer for første gang Niccolò Machiavellis antikke kilder. De viser en levende kulturarv hvis innflytelse på nyere historie er slående. Noteverket blir dermed også en kilde for leseren til kunnskap om de rike forutsetningene for samfunnsbygging antikken skapte, samtidig som det forklarer Machiavellis mange referanser til personer og begivenheter i renessansens Italia og Europa.