Samling er en diktsyklus som spør hva det vil si å være et folk, et fellesskap. Diktene spør: Hvem er vi når vi prøver å være menneske sammen med alle de andre skapningene, dyrene og vekstene på jorda? Hvor kommer kjærligheten inn i bildet? Er fraværet av humor til å le av og hva gråter vi over? Diktene handler om å samle seg innvendig og folk imellom. De er et forsøk på å vise oss hvem vi er når vi prøver å være et menneske som kjemper for å overleve med oss selv.

I Madeleine Schultz' essayistiske bok om å bli mor for andre gang, reflekterer forfatteren rundt begrepet omsorg, og hvilken verdi vi tillegger den i dagens samfunn. Gjennom ni måneder i barselpermisjon tar Schultz oss med inn i omsorgens verden, både gjennom sine egne erfaringer, men også gjennom kulturhistorien og samtiden vår forøvrig. Hvorfor blir det å skrive om morsrollen sett på som trivielt? Hvorfor verdsetter vi ikke omsorgen mer enn vi gjør, når vi alle sammen er helt avhengig av den? Schultz tar også leseren med inn i sin egen hage og skogen som ligger like ved, og hun argumenterer for at omsorgen for mennesker og natur må sees i en sammenheng. I denne boken viser Madeleine Schultz hvordan det ene henger sammen med det andre, og hun argumenterer for at det ligger viktige politiske løsninger for fremtiden i å løfte omsorgens verdi.

Det finns flera sätt att komma de gamla vikingarna in på livet. Här har deras spektakulära offertraditioner valts, som visar sig vara en omistlig nyckel till vår förståelse av deras sätt att tänka om krig, hierarki, ära, liv och död.

Frågan om nordborna offrade människor har länge varit kontroversiell. Klas Wikström af Edholms prisbelönta forskningsinsats har givit oss flera viktiga pusselbitar. Här sveper han över praktiskt taget allt tillgängligt material - källtexter såväl som arkeologiska fynd, och inte bara från vikingatid utan även längre tillbaka - och fram träder en föreställningsvärld som visar sig vara djupt präglad av människooffrande. Kanske var vikingarnas tid precis så blodbesudlad som man föreställt sig den?

Lene Auestad er en internasjonalt anerkjent forfatter og forsker innen filosofi og psykososiale studier. Hun har skrevet en rekke bøker og artikler om rasisme og diskriminering, og hennes arbeid er kjent for å være grundig og analytisk. Gjennom å lese hennes verk kan man få en dypere forståelse av rasismens strukturer og mekanismer i samfunnet. Auestads perspektiver og analyser er ofte originale og utfordrende. Hun utforsker rasisme fra ulike vinkler og trekker inn både psykologiske og filosofiske teorier for å belyse problemstillingen. Dette bidrar til en mer nyansert og kompleks forståelse av rasisme og tilgrensende fenomener.

Hvorfor elsker vi? Hva skjer når vi opplever den store romantiske kjærligheten? Hvorfor er mennesker så ofte monogame? Hvordan kan homofili forklares evolusjonsbiologisk?

Og hva skal vi egentlig med kjærligheten til venner, Gud og fotballaget?

I denne boken forklarer Vibeke Riiser-Larsen og Erik Tunstad hva kjærlighet er, hvordan denne drivkraften har utviklet seg og hvorfor den har vært nyttig for oss rent evolusjonært. Det er også en bok om hvordan kjærligheten arter seg, både hos dyr og mennesker.

Kvinners stilleben ses på som en feminin sjanger, gjerne med kunsthistorikernes medlidende øyne. I en tid da kvinner ikke kunne bevege seg like fritt som menn, har man gått ut fra at dette var et av få motivtyper som var tilgjengelige for dem: motiver som finnes innenfor hjemmets fire vegger, som blomster, frukt og porselensskåler. Når mannlige kunstnere i samme periode maler stilleben - blomster, frukt, vaser - blir det derimot sett på som genialt og beundringsverdig, som avantgardistisk brytningskunst og malerisk eksperimentering. Hvorfor er det slik? Har kvinnelige malere virkelig hatt så begrensede kunstnerliv? Maler menn så mye bedre? Finnes det sentrale kvinnelige modernister i norsk kunst? Er det heller snakk om kritikerne og kunsthistorikernes fordomsfulle briller?

For første gang blir historien om norsk modernistisk maleri - fra cirka 1870 til 1930-tallet - presentert uten menn. Denne boka er en feministisk aksjon. Boka presenterer malerier av kjente navn som Harriet Backer, Kitty Kielland, Asta Nørregaard og Oda Krohg, men også en lang rekke mindre kjente kunstnere, som Signe Scheel, Leis Schjelderup, Mathilde Dietrichson og Charlotte Wankel.

I andre halvdel av 1800-tallet utkom det - i tillegg til dagsavisene - en rekke ukentlige nyhetsmagasiner, hvorav de mest kjente er Skilling-Magazin, Ny illustrert Tidende, Illustreret Nyhedsblad og Folkebladet. Felles for dem alle var at de inneholdt forbløffende gode illustrasjoner, basert på xylografier eller trestikk.

Illustrasjonene var dessuten forsynt med interessante tekster, og sammen gir disse oss et unikt tidsbilde av en hovedstad med enorme klasseskiller. Noen spradet på Karl Johan, mens andre vasset i leire i bydelen New York på Grünerløkken. Leserne får bli med både til slummen i Vika («med byens verste utskudd av begge kjønn»), til Østkanten (der «byens urolige elementer var samlet») og Botsfengselet (hvor bare mønsterfangene fikk spise seg mette) - men også til Homansbyen (ikke for folk som drev med utskjenking og håndverk), Frognerkilen (der borgerskapets landsteder var truet av den nye jernbanen til Drammen) og det nye Bygdø Søbad («et funn for den velhavende Kristiania-mann»).

På denne tiden fikk byen også flere av sine mest kjente monumentale bygninger, deriblant Slottet (som lenge bare ble kalt «kongeboligen»), Storthinget («et ikke noget synderlig monumentalt bygg») og den nye Østbanebygningen («fullt europeisk både med hensyn til størrelse og skjønnhet». Og det ble spådd at «kaldt øl og god musikk vil gjøre St.Hanshaugen populær».

From the ultimate AI insider, Mustafa Suleyman, co-founder of DeepMind, part of Google.

Soon you will live surrounded by AIs. They will organise your life, operate your business, and run core government services. You will live in a world of DNA printers and quantum computers, engineered pathogens and autonomous weapons, robot assistants and abundant energy.

None of us are prepared.

As co-founder of the pioneering AI company DeepMind, part of Google, Mustafa Suleyman has been at the centre of this revolution. The coming decade, he argues, will be defined by this wave of powerful, fast-proliferating new technologies.

In The Coming Wave, Suleyman shows how these forces will create immense prosperity but also threaten the nation-state, the foundation of global order. As our fragile governments sleepwalk into disaster, we face an existential dilemma: unprecedented harms on one side and the threat of overbearing surveillance on the other.

Can we forge a narrow path between catastrophe and dystopia?

This ground-breaking book from the ultimate AI insider establishes 'the containment problem' - the task of maintaining control over powerful technologies - as the essential challenge of our age.

Over fjorden går han. Over fjorden utan å nøle. Over fjorden som så mange gongar før. Seint og tidlig. Morgon og kveld. I storm og stille. Mot aust og mot vest. Bare måsane følger han, dei mumlar og klagar, verkar unaturlig kvite der dei heng over båten. Nils Vik snur seg. Huset glir straks ut av syne. Neste gong han snur seg, vil han ikkje kunne sjå det.

I hjartet av Norge legg ein båt frå land. Vi følger Nils Vik på hans siste reise. Han er ein enkel mann med ein enkel jobb. Han skal få folk over fjorden med båten sin, han skal få dei heim igjen. Men det som ser enkelt ut, viser seg gjerne å vere meir komplisert.

"Den dagen Nils Vik døde" er som ein dødsmeditasjon over eit liv og eit landskap. Det er ein roman om ein mann som berre har elska ei kvinne, og som elsker henne framleis, og som nå legg ut på si siste reise.

Hva vil det si å bære frem et liv? Hvordan bære at et barn dør? Jordsøster er en rå og ærlig diktsamling om kvinnelige erfaringer og tapet av et barn. Med sin femte diktsamling viser Linda Klakken at hun er blant de fremste lyrikere i sin generasjon. Den kritikerroste poeten skriver nært og nakent om å bære liv, og om å bære død. Om å miste en annen, og å finne seg selv. Boka gir liv til en stor og innsiktsfull fortelling om kvinneliv. Jordsøster er en enestående historie, skrevet med både mørke og kjærlighet, om hva livet byr på, og om tap mange må bære.

I en tid hvor AI-roboter har nådd et sofistikert nivå, blir det forfatterens oppgave å stadig minne oss på hva som gjør mennesker til mennesker. Dette er en samling sammenhengende historier om kvinner som prøver å forstå hvordan de skal leve. De ser på hverandre og blir sett på, lengter og håper. De er mennesker som vil ha kontakt for enhver pris, men som aldri klarer det helt.

En ung man som inte vet vad han ska bli, utföra eller uppföra sig, och mår dåligt och misslyckas gång på gång, skriver ner detta i väntan på vad som egentligen kommer att ske.

Det är början på en mans liv, som sedan blev en av de mest uppburna inom sitt yrke. Skådespelarens.

Boken handlar om hur man är som ofärdig, omogen, letande, sökande.

På samma gång som den också utspelar sig under den så småningom mest uppburne yrkesmänniskans sista dygn i livet.  

Marie-Louise och Gösta Ekman delade allt under ett trettioårigt äktenskap. Gösta Ekman gick bort den 1 april 2017. Marie-Louise Ekman fortsätter deras samtal och öppnar nu hans dagböcker en gång till för sig själv och för första gången för läsarna.

De japanske vandrepoetene eide ikke stort mer enn en tiggerbolle, en kappe og en vandringsstav. De levde på almisser, henga seg til naturen, årstidene og det skiftende landskapet. Og de skrev poesi, som haiku og waka, men også prosa og kinesiske dikt.

Dette er en unik samling tekster fra fire vandrepoeter: Matsuo Bash.,.Kobayashi Issa, Ry.kan og Taneda Sant.ka.

I tid dekker de fire århundrer, fra 1600- til 1900-tallet. De tilhørte den samme vandretradisjonen og fulgte i hverandres spor, men levde ulike liv og skapte sine egne litterære landskaper.

Gjendikter og forfatter Notto R. Thelle har arbeidet med de japanske vandrepoetene siden 1970-tallet. Med bakgrunn som teolog, religionshistoriker og japanolog har han en usedvanlig tilgang til vandrepoetenes verden. I de biografiske tekstene som ledsager diktene, åpner og formidler han denne verdenen for vestlige lesere.

Thelle gjendikter fra japansk og noe også fra kinesisk.

I Feministisk veggkalender 2024 løfter Marta Breen frem tolv feministiske forbilder. Kalenderen er designet av Johanne Hjorthol.

Feministisk kalender 2024 løfter frem høydepunkter fra feminismens historie med viktige merkedager for kvinnesaken, inspirerende sitater og med fokus på månedens feminist. Marta Breen er redaktør for årets kalender og presenter her sine feministiske forbilder.

Viser uken på vesntre side og notater på høyre side.