Hver gang vi tar et valg, velger vi også bort noe annet. Hva mister vi, hva får vi? Noen ganger er det begrensningene, og tiden som kommer med begrensningene, som får oss til å se hverdagsmagien og hverdagskjærligheten. Fotografiene i serien How Much Silence Can You Take? har en antydende karakter, med fokus på sanselighet, nærvær og fysisk tilstedeværelse.

Mississippi, 1980: Klokken tre om natten ikler Bobby Western seg våtdrakt og dykker ned i et mørkt hav. I et styrtet fly på havbunnen ser han ni døde passasjerer fastspent i setene, med flytende hår og tomme blikk. Den tiende passasjeren og flyets svarte boks er borte.

Etter dette hjemsøkes Bobby Western av politimenn og myndigheter, av spøkelset etter faren som var med på oppfinnelsen av atombomben, og ikke minst av kjærligheten til søsteren som mistet forstanden.

En av de største amerikanske forfatterne i vår tid, Cormac McCarthy, er endelig tilbake med en kompleks, dyp og elegant roman. Med The Passenger leverer han nok et slagferdig epos om maskulinitet, krig, død, tap og skjønnhet.

«Hjartet i skalkeskjulet» inneholder ni essays om kunst, litteratur, film, inspirasjon og skrift. Gjennom ei dels personleg, poetologisk undersøking og lesingar av forfattarar og kunstnarar som Edvard Munch, Nikolai Astrup, Mary Ruefle, Claire-Louise Bennett og Andrej Tarkovskij, dreier tekstane kring litterære transformasjonspunkt, abstraksjon og realisme, skaping og omskaping. Om «Hjartet i skalkeskjulet» er ein assosiativ, glimtvis memoar om til dømes å stå til knes i iskald møkk, handlar det også om arbeidet med første person eintal, om dramaturgi og om komikk. I si tredje essaysamling leverer Gunnhild Øyehaug ein rik, tankeopnande og poetisk refleksjon om litteraturens evne til både fantastisk forvandling, og til fasthalding av noko tenkt, levd og erfart.

Den briljante biologen Merlin Sheldrake viser oss i Sammenvevde liv verden fra soppens synsvinkel. Sheldrakes livlige og personlige utforskning tar oss fra gjær til psykedeliske stoffer, via soppene som er de største organismene på planeten, til de som knytter planter sammen i komplekse nettverk kjent som «Wood Wide Web».

Sopp setter spørsmålstegn ved våre begreper om individualitet og intelligens. De er metabolske mestere, jordskapere og nøkkelspillere i de fleste av livets prosesser. De kan få oss til å endre mening, helbrede kroppene våre og til og med hjelpe oss med å utbedre miljøkatastrofer. Ved å undersøke sopp på deres egne premisser, avslører Sheldrake hvordan disse ekstraordinære organismene - og vårt forhold til dem - endrer vår forståelse av hvordan livet fungerer.

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.»

Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget.

Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe.

«Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt.

Likevel står så lite igjen etter dem.

Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo.

Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet.

Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

En roman i to deler.
Lyst er en roman om å lese og skrive. Om glemsel og erindring. Om reiser og kjærlighetsforhold. Om stedets betydning for det å skrive. Om byer. Om skriveår i København. Om å finne de ideelle skrivestedene, arbeidstidene. Om å skrive om natten. Om å skrive for hånd. Om andre forfattere. Om vennskap. Om penger og god og dårlig økonomi. Hvordan blir man forfatter? Er det mulig å gjøre det å skrive til et yrke? Kan man leve av det? Og hvilket liv blir det?

En lekker bok som tar for seg albumkunsten fra punksingler på begge sider av dammen i årene 1976-1980. 

Begynnelsen til alt argumenterer for en ny måte å tenke omkring menneskets historie på. I boka kommer forfatterne med tanker og hypoteser som utfordrer våre vanligste ideer om menneskets sosiale utvikling. Graeber og Wengrow viser hvordan slike teorier først dukket opp i det attende århundre som en reaksjon og kritikk av det europeiske samfunnet. Verden er mer kompleks og annerledes enn tidligere antatt, hevder de. Hvordan oppstod jordbruket, byene, demokratiet, ja selve den menneskelige sivilisasjonen? Dette er en monumental bok med formidabel intellektuell rekkevidde.

Det er mai, og Linnea skal konfirmeres. Bunaden henger klar til den store festen, men Linnea sykler hvileløst omkring etter en avvisning hun ikke kan håndtere.

Hanne har gått ned så mye i vekt at folk i hjembygda ikke kjenner henne igjen. Hun kommer til niesens konfirmasjon med ny kjæreste og et voksende ubehag.

Bård, Linneas far, har hele livet vært fast bestemt på å være en bedre mann enn faren sin. Men hva slags mann blir han nå som tingene har begynt å glippe.

Bestefar Nils har alltid bare villet det beste. Og likevel ser det ikke ut til å bli godt nok.

Jeg er egentlig ikke sånn er en roman om frykten for de andres blikk og lengselen etter å bli sett, og om det risikable i å slippe et annet menneske innpå seg.

Dette er G er en roman om den kraften som trekker i alle ting. Den handler om å synke, men like mye om å flyte opp igjen og komme til syne i nye former. Med stor følsomhet og en særegen, lavmælt humor legger Inghill Johansen frem en eksistensiell kjernesak: den svimlende følelsen av at ingenting kan holdes fast. 

Florian Illies gir oss et spektakulært blikk på 30-tallet gjennom øynene til datidens mest berømte kjærlighetspar. Mens Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir spiser ostekake på Kranzler Eck kafé i Berlin, Henry Miller og Anaïs Nin befinner seg i Paris, F. Scott Fitzgerald og Frida Kahlo reisende i Europa, flykter Bertolt Brecht og Helene Weigel, og Thomas Mann og Katia Mann i eksil. Alt dette mens nazistene griper makten i Tyskland, brenner bøker og begynner forfølgelsen av jødene. I 1933 kommer de glade tyve-årene til en brå stopp. I dette panoramaet av en epoke tar Florian Illies oss på en brilliant måte tilbake til et tiår som vaklet under trykket av politiske og kulturelle spenninger. Kjærlighet i hatets tidsalder er en medrivende reise tilbake til fortiden, men som også kan leses som en kommentar til våre egne usikre tider. Florian Illies bringer fortiden til live med eleganse og nennsomhet, lager overraskende forbindelser mellom hovedpersonene, og smir scener og øyeblikk sammen til sveipende panoramaer.

Hvordan ble Storbritannia tjeneren til verdens mektigste og mest korrupte menn? I sin nye bok beskriver Oliver Bullough hvordan det britiske imperiets fall skapte en identitetskrise. Hva skulle gjøre britene rike og mektige nå? Svaret var at de skulle bli rikfolkets skruppelløse tjener. Oliver Bullough bruker tørrvittig britisk humor og P.G. Wodehouses legendariske butlerskikkelse Jeeves når han skal forklare hvordan Storbritannia innsmigrer seg hos gangstere, kleptokrater og ikke minst hos de russiske oligarkene. Britene er stolte av verdier som ærlig spill og rettssikkerhet, men det er få land som mer effektivt forhindrer globalt antikorrupsjonsarbeid, ifølge Bullough. Det tjener Storbritannia store penger på. Butler for verden er en lærerik pageturner, som forklarer hva Storbritannia har ofret for skitne pengers skyld.

Romanforfatteren Kyung-ha har en foruroligende drøm. Tusenvis av svarte trestubber stikker opp av jorden, som gravstøtter. Kyung-ha lurer på hvorfor gravplassen ble bygd på et slikt sted og om beinrestene under gravene allerede har blitt skylt vekk av bølgene fra havet. Hun våkner opp mens hun løper fortvilet rundt.

En dag får Kyung-ha en telefon fra vennen Inseon som fortsatt bor på barndomsøya Jeju. Hun har vært i en ulykke og har blitt fraktet til sykehus i Seoul. Inseon trygler Kyung-ha om å reise hjem til Jeju for å ta vare på fuglen hennes som er helt alene i et avsidesliggende hus i fjellregionen.

På øya konfronteres Kyung-ha med vennens smertefulle familiehistorie. Inseons mor har brukt flere tiår på å prøve å finne broren som forsvant under massakren i 1948, hvor 30 000 sivile ble drept og hundretusenvis av hjem brent.

I Dette er ikke farvel tar Han Kang opp den tematiske tråden fra tidligere utgivelser med kollektive koreanske krigstraumer, og hun gjør det med en særlig ømhet og stor psykologisk innsikt.