Annie Ernaux’ far døde to måneder etter at hun var ferdig utdannet som lærer – en utdannelse han hadde slitt for at hun skulle kunne få ta. "Far" er et portrett av denne faren, en uutdannet, hardtarbeidende, taus mann som hele livet bar med seg en skam over sin egen fattige bakgrunn. "En kvinne" handler om en sterk, arbeidsom og målrettet kvinne: Annie Ernaux’ mor. Også hun hadde bakgrunn fra arbeiderklassen, og det viktigste for henne var at datteren skulle få tilgang på alt hun selv ikke hadde. Da Ernaux’ mor får alzheimer, forsøker Ernaux å skrive fram og fange den kvinnen moren en gang var.

Med stilsikker penn og stor følsomhet skildrer Annie Ernaux de ambivalente følelsene som kjennetegner forholdet mellom foreldre og barn: kjærligheten og forakten, nærheten og avstanden. Presist og sårt viser hun hvordan foreldrenes klassekamp ikke bare førte til at datteren kom seg fram i verden, men også hvordan de dermed mistet hverandre.

https://www.tronsmo.no/bok/9788205546257/FAR_-_EN_KVINNE

Da koronapandemien rammet, sto sykepleierne i frontlinjen. På sykehus, sykehjem og i hjemmetjenesten jobbet de intenst for å redde liv.
I Den lange vakta blir vi med sykepleier Liv Bjørnhaug Johansen på jobb, i en hverdag som er snudd på hodet. Alvorlig syke får ikke treffe fortvilte pårørende. Ansatte må trylle fram isolater og ikle seg knitrende smitteverndrakter. Samtidig blir de selv utsatt for stor risiko. For sykepleierne øker arbeidspresset.
Hvor lenge kan de stå i en så intens jobbhverdag?
Helsevesenet som rekordraskt omstilte seg til å håndtere en pandemi, var allerede underbemannet og på bristepunktet. Hvilke konsekvenser har det for oss og for samfunnet? Hvordan kan vi styrke helsetjenestene våre så vi står bedre rustet ved neste krise?

Terrorangrepet 22. juli 2011 traff nasjonen og det store fellesskapet, men det var også rettet direkte mot en politisk bevegelse: Målet var å ramme Arbeiderpartiet og AUF. I de første dagene hadde partifolk omkring i landet nok med krise.håndteringen time for time. Nye opprivende spørsmål meldte seg likevel snart: Hadde ondskapen røtter i noe større? Kunne den ha vært stanset? Fantes det rom for et oppgjør om terrorens politiske innhold som ikke splittet folket som hadde samlet seg i sorgen? Med nye og ukjente kilder gir Hallvard Notaker leseren et unikt innblikk i Arbeiderpartiets håndtering av 22. juli, fra takplatene ramlet og vindusrutene singlet på Youngstorget og drapene tok til på Utøya, gjennom rosetog og taler og videre til Gjørv-kommisjonen, rettssaken og debattene om minnesteder og om Utøyas fremtid. Ungdommer, lokale medlemmer og partiets tillitsvalgte ble stilt på prøver som ingen kunne ha sett for seg.

Siden de første drabantbyene ble bygget i Norge i etterkrigstiden, har aviser, nyhetssendinger og forskningsrapporter flittig fortalt sine historier om dem, om hvordan de er å leve i, om hva de gjør med menneskene som bor der. De har også avfødt en lang rekke skjønnlitterære fortellinger; mange av Norges mest kritikerroste, leste og folkekjære forfattere de siste tiårene har hentet sitt stoff fra hverdagen i norske drabantbyer. Så hva skriver de egentlig om? Ganske følsom til å være fra østkanten er ikke en bok om hvordan det «egentlig» er i norske drabantbyer, men en bok om drabantbyen som motiv, symbol og myte. Om hva drabantbyen betyr, både i norsk litteratur og i norsk selvforståelse. Om en pågående samtale i bokform over flere tiår, hvor Roy Jacobsen, Tove Nilsen, Eva Ramm, Axel Jensen, Guro Sandsdalen, Sarah Zahid, Per Petterson, Dag Solstad, Nikolaj Frobenius, Ingvild Rishøi, Linn Strømsborg, Zeshan Shakar, Christopher Nielsen og mange flere har kommet med sine innspill. Samtidig pipler forfatterens egen oppvekst, ungdomstid og voksne familieliv helt ytterst i Oslo frem underveis. Slik blir dette også en bok om å drikke lunkent øl i skogen, om huset hvor det lå pornofilmer på stuebordet, om springskaller i skolegården, om bakglatte ski og sludd i ansiktet, om da Public Enemy spilte på Alaska, om å flytte tilbake til dit man vokste opp.

Her får du tekster skrevet av kvinner om forskjellige reiser, enten de reiste for opplevelsene eller for ren lyst, for å vandre i persiske hager eller langs den franske landsbygda, for å utfordre varmen i Sahara eller bestige et umulig fjell. 

De ekstraordinære kvinnene i denne samlinga er observatører av den verdenen de vandrer i; prosaen deres er rik på beskrivelser og detaljer. Mary McCarthy formidler Firenzes vitalitet, mens Willa Cathers essay om Lavandou foregriper hennes beskrivelser av den franske landsbygda i senere romaner. Andre er mer aktive deltakere i kulturen de besøker, som Leila Philip der hun høster ris med japanske kvinner. Enten de reiste på grunn av nysgjerrighet på verden, eventyrlyst eller for å unnslippe personlige tragedier hjemme, deler disse kvinnene at de dro ut på reisene sine med intelligens, medfølelse og empati for alle livene til dem de møtte på sin vei. 

Boka inneholder tekster av blant andre Willa Cather, Joan Didion, Vita Sackville-West, M. F. K. Fisher og Christina Dodwell. 

'A volume in which rich and unexpected seams of precious materials await discovery' Guardian

Essayene i denne samlingen er for det meste hentet fra den tidligste delen av Didions forbløffende karriere. Hun skriver om et Gamblers Anonymous-møte, et besøk til William Randolph Hearsts slott i San Simeon, et gjensyn med veteraner fra andre verdenskrig i Las Vegas, og om temaer som spenner fra Nancy Reagan til Robert Mapplethorpe, Martha Stewart og Ernest Hemingway.  Boka viser en ung kvinne i ferd med å finne seg selv og sin egen selvtillitt gjennom skrivingen. Hvert stykke er klassisk Didion: skarp, underholdende og utrolig presis. 
 

Kan man noen gang virkelig kunne forstå Russland? Et land så komplekst sammensatt av så mange forskjellige stammer og folkeslag med motstridende etiske retningslinjer, skikker og historier. Som bindeleddet mellom Europa og Asia, er Russland likevel alle andre lands "fremmede", men også en av verdens mektigste nasjoner innhyllet i stolthet og mystikk. En storspiller på den globale scenen med rik historie om krig og fred, poeter og revolusjonære.
Mark Galeotti tar oss med bak mytene og inn i hjertet av Russlands historie, fra landets tidligere legender om Ivan den grusomme og Katatina den store, til familien Romanoffs vekst og fall, den russiske revolusjon, den kalde krigen, tragedien i Tjernobyl og den mørke slutten på Sovietunionen - og ankomsten til den obskure politikeren som heter Vladimir Putin. 

Dødens uhyggelige knokkelmannskikkelse har vært en del av vår forestilling om Døden i litt over 1000 år. Dødens store billedbog er en billedvandring gjennom disse 1000 år fra den tidlige middelalders fineste håndskriftillustrasjoner til heavy metal-bandet Iron Maidens platecovere. Historikerne Stefan Pajung og Søren Hein Rasmussen vil på denne måten vise noe av den rike billedverden Døden er del av. Gjennom en rekke kronologisk fremadskridende kapitler ser vi kunstens store mestre som van Eyck, Bruegel, Dürer, Rembrandt, van Gogh, Hokusai, Posada og Dalí behandle temaer som f.eks. ’Dødens Triumf’, ’Dødedansen’ og ’Døden og Jomfruen’.

I dette banebrytende arbeidet innenfor feministisk teori undersøker Nancy Folbre de motstridende virkningene av kapitalismens utvikling. Hun forklarer hvorfor omsorgsarbeid er undervurdert og underbetalt i dagens globale økonomi, og retter oppmerksomheten mot organiseringen av barneoppdragelsen, omsorgen for andre omsorgsavhengige, og nedarvingen av eiendeler. Hun snur opp ned på definisjoner av økonomi som kun er basert på markedet, og legger vekt på produskjonen av menneskelige ressurser i familier og samfunn, og den sosiale reproduksjonen av gruppesolidaritet.

Boka belyser kompleksiteten i hierarkiske systemer, og setter en ny feministisk agenda for vår tid.


 

Hva husker vi om konflikten i Nord-Irland? IRA og de britiske myndighetene kjempet i en borgerkrig som varte i over tre tiår. Konflikten gikk under navnet The Troubles.

I desember 1972 ble tibarnsmoren Jean McConville bortført fra hjemmet sitt i Belfast, for aldri mer å bli sett i live. Forsvinningen hennes hjemsøker barna, gjerningsmennene og et helt samfunn i Nord-Irland i flere tiår.

I denne grundig oppbygde boken skriver ikke Patrick Radden Keefe bare om en brutal forbrytelse, han skriver også et levende portrett av en verden der hendelser som dette dessverre var ganske vanlige. Tragedien til et helt land fanges opp i en fengslende fortelling fortalt gjennom livet til noen få personer.

Si ingen ting vever historiene til Jean McConville og hennes familie sammen med Dolours Price sitt liv, den første kvinnen som ble med i IRA som soldat, som bombet puben Old Bailey mens hun knapt var ute av tenårene. Gerry Adams, som bidro til å få slutt på kampene, men benektet sin egen IRA-fortid, har også en fremtredende rolle i boken. Ved å beskrive konflikten og vanlige menneskers mange tragedier er Si ingen ting en ekstremt fengslende og sterk fortelling om hvor langt folk er villige til å følge sin politiske overbevisning, og hvordan bygge opp igjen et samfunn i kjølvannet av en lang og blodig konflikt. Dette er sakprosa på høyeste internasjonale nivå.

Isabella Hammads utrolige debutroman utforsker en avgjørende periode i palestinsk historie gjennom fortellingen om en ung manns reiser og romanser, fra hans studier i Frankrike under første verdenskrig, til hans retur til et Palestina som begynner å kjempe for selvstendighet.

Midhat Kamal er sønnen til en mektig tekstilhandler fra Nablus i det Ottomanske Palestina. Han er en drømmer, romantiker og estet. I 1914 reiser han til Montpellier for å studere, og blir håpløst forelsket. Da Midhat senere returnerer til et Nablus som er falt i britenes hender, og regionen nærmest eksploderer under trykket fra nasjonalistiske spenninger, må han balansere sin splittede lojalitet mellom hans elskede Europa og trykket fra det lokalsamfunnet som nå kaller han al-Barisi - Pariseren. 

Hammad er født i London, men hun henter inspirasjon fra sin egen palestinke familie. Forfatteren har blitt sammenlignet med storheter som Tolstoi, Turgenjev og Stendhal. Dette er en usevanlig romandebut! 

Når du likevel skal ut og gå ...

For 25 år siden ledet Leif Gjerland sin første «Kjenn din by»-vandring, og han har etter hvert lært å forstå at også gateløp er kulturminner. For selv om de går gjennom steder under stadige forandringer, fortsetter jo de aller fleste gater å gå der de ble til.

Gateløp inneholder altså minner fra tidligere tider i et bylandskap der både bygninger og landskapet har endret seg. En nysgjerrig tur langs en gate kan følgelig berette noe fra byens historie når vi rusler gatelangs på vår vante vei til og fra.

Denne boka er en samling av Aftenpostens sommerserie «Gatelangs», og gir tips om hva du kan se etter underveis på rusleturer i og rundt 18 av Oslos sentrale gater. Noe er sikkert kjent, mens andre tips kanskje gjør at du stopper opp på litt mindre kjente steder.

Velkommen til å gå gatelangs i Oslo!

Klimakrisen er her. Sjansen vår til å stoppe den har kommet, og gått igjen - men det trenger ikke bety at dette er verdens ende.
Ærligheten og realismen i Jonathan Franzens tekster om klima er blitt like mye fordømt som de er blitt bejublet. Her, i et kort og konsist format, konfronterer Franzen verdens manglende evne til å avverge destabiliserende klimaendringer og tar opp spørsmålet: Hva nå?