Ferdig omslag kommer snart er et bredt utvalg av Kim Hiorthøys grafiske design og illustrasjonsarbeid fra midten av 1990-tallet og fram til i dag. Boka, som er på 688 sider, viser også refuserte forslag, skisser og mislykkede arbeid. Boka inneholder også tekster som stort sett handler om tvil og mislighold.

Tretten nye stemmer fra hele verden. Denne boka har sin begynnelse i Aserbajdsjan, Egypt, Irak og Eritrea, i Syria, Libya, Tsjetsjenia og Iran. Med seg har den erfaringer som ligger fjernt fra den norske hverdagen: å ikke være trygg i eget hjem, å ikke få tenke høyt eller få elske den man vil, å måtte forlate livet sitt for å berge det. Men med seg har den også fortellinger om det vi alle har til felles: uregjerlige lyster, brå gleder og sårbarhet i møte med fødsel, kjærlighet og død. 

I denne antologien presenteres oversatte tekster av tretten fribyforfattere som har kommet til Norge fordi de er forfulgt i hjemlandet: Montaser Abdelmawgood, Haile Bizen Abrha, Manal Al-Sheikh, Sanaa Aoun, Ahmedur Rashid Chowdhury, Fatemeh Ekhtesari, Islam Elsanov, Ashur Etwebi, Benyamin Farnam, Ali Haydar, Mehdi Mousavi, Gunel Movlud og Nawzat Shamdeen.

August 1992, en industriby øst i Frankrike der fabrikken for lengst er nedlagt og folk er rastløse. Hetebølgen ligger kvelende over de stille dagene, og fjorten år gamle Anthony kunne ikke kjedet seg mer. Sammen med fetteren stjeler han en kano og drar for å spionere på folkene på nudiststranda ved innsjøen. Lite vet han at det er der han skal bli forelsket for første gang. At innen sommeren er over, skal alvoret nådeløst ha tatt plass i livet hans.
Stéphanie tilhører et annet sjikt enn Anthony, hun er populær, pen og vanker med pappaguttene. Likevel føler hun seg utilpass; hun lengter til hovedstaden og voksenlivets frihet. Og Hacine, innvandrergutten fra Marokko som er på full fart ut i en karriere som småkriminell, hva lengter han etter?

"Og slik er det også med deres barn" handler om de første forelskelsene, den famlende seksualiteten og den strevsomme ferden mot å finne ut av hvem man er. Samtidig er den en sterk skildring av en europeisk epoke der distriktene som før var bygd på solid industri, ikke lenger har noe å tilby de unge. Der klassetilhørighet fremdeles er det sosiale kompasset både voksne og ungdom styrer etter, og der skremmende mange faller utenfor.

Nerven i denne boken er en grunnleggende tro på litteraturens betydning. Verdensbilder oppstår og kollapser i litteraturen, tankemønstre rakner. «Vi må lese litteratur på tvers av nasjoner og kontinenter, for å lese verden og forstå vår egen plass i den», skriver Tonje Vold.Men hva skal vi lese og hvordan? Denne boken inviterer leseren inn i en rik litteratur med afrikansk og skandinavisk tyngdepunkt: fra «Robinson Crusoe» og «Mørkets hjerte» til «Tante Ulrikkes vei», fra «Mønsteret rakner» til «Nervous Conditions» og «The Cry of Winnie Mandela», fra «Den afrikanske farm» til «Vide Sargasso», «Mersault-saken» og «Yahya Hassan». Tonje Volds lesninger tematiserer makt, motstand og frigjøring, nasjonal identitet og rasisme, kanon og avkolonialisering, kjønn og klimakrise. «Å lese verden» viser hvordan litterære verk og litteraturteori utfordrer våre forestillinger om hvor vi hører til, hvem vi er og hvordan vi bør forstå verden. Perspektivene er fra transnasjonale og transkontinentale litteraturstudier, litteratur og menneskerettigheter, økokritikk, postkolonial teori og verdenslitteraturteori. Sentrale teoretikere er både klassikere som Said, Bhabha, Fanon og Spivak og nyere bidrag av Gilroy, Pratt, Gikandi, Mignolo, Heise, Mbembe og Moretti. «Å lese verden» gir en kyndig oversikt over et stort felt.

Denne boka samler to tiår av Arundhati Roys essay, fra tiden hun engasjerte seg politisk og kjempet for rettigheter og frihet mot en fiendtlig regjering. Sammen utgjør tekstene et forsvar til folket, individualismen og landet, mot den destruktive logikken til finansielle, sosiale, religiøse, militære og statlige eliter.

Gjennom middelalderen var korstogene rettferdiggjort av religiøs ideologi, men de resulterende militærkampanjene var drevet av konkrete mål: land, ressurser, makt og omdømme. Korsfarerne samlet til seg endeløst med eiendeler, fra slott til dyrebare relikvier. Korstogene krevde materielle midler og utstyr, mens erobringer produserte byråkrati, skatt og økonomisk utnyttelse. Disse rikdommene opprettholdt korstogene, mens materielle gjenstander som våpen, militær teknologi og tømmerverk betinget dem. 

Er du av typen som lar deg fengsle og fascinere av John Carpenters ikoniske soundtrack til Halloween-serien, eller til den stikkende lyden av Psycho-musikken, eller Goblins pulserende, psykedeliske synth i Suspiria, eller kanskje de mer moderne verkene i Get Out, Hereditary eller the Witch faller i (u)smak? Da er dette boken for deg, sirlig kuratert  av Aaron Lupton og Jeff Szpirglas, der deres fascinasjon for emenet gjennomsyrer teksten og bildene

På vei til jobb ender en vaskedame opp i en voldelig demonstrasjon.
En fem år gammel jente forsøker å flykte fra et krigsherjet Syria med sin mor.
En selvmordsbomber ødelegger et nabolag i Aleppo.
Og i novellen "Seher" blir en fabrikkarbeiders drømmer knust til det ugjenkjennelige av en utenkelig voldshandling.

Denne novellesamlingen er skrevet fra innsiden av en fengselscelle i Tyrkia, og tar for seg ordinære mennesker i ekstraordinære tider. 

I et krystallklart, sobert språk tar Vuillard, i Tobiassens fine oversettelse, oss med til Berlin den 20. februar 1933. Kulissen er Riksdagsbygningen, innsvøpt i et tykt lag av tåke. En rekke tyske industriherrer i dyre biler entrer scenen, servile sjåfører åpner dørene og herrene stiger ut, uklanderlig antrukket i elegante dresser og løse snipper. En etter en forsvinner de mellom bygningens massive søyler, disse 24 fremste lederne for storindustrien i Tyskland. De skal på et hemmelig møte med Herman Göring og Adolf Hitler. Thomas Mann kalte dem «elendighetens foregangsmenn». Vuillard beskriver hva som skjer bak kulissene i Tyskland og Østerrike før utbruddet av 2. verdenskrig, og viser hvordan konsentrasjon av penger og makt i hendene på noen få, kan føre til utenkelig katastrofe for alle.

Man må ikke ha rett for å skape rett: Makt, ikke sannhet, skaper rett. Carl Schmitt har vært en intellektuell magnet for så vel venstre - som høyreradikale teoretikere, først og fremst innen jus og statsvitenskap. I de senere tiårene har vi opplevd en slags Schmitt-renessanse, først og fremst blant venstreradikale politiske filosofer (bl.a. Giorgio Agamben, Chantal Mouffe, Antonio Negri, Slavo Zizek) - men i det aller siste også på høyrepolitisk hold: ikke bare i Polen, Ungarn og Østerrike, men også i USA, i Donald Trumps ideologiske nærområde, nykonservatismen. 

Hvor mye kan man dele med andre uten å miste seg selv? 

Hele livet har Karin flyktet fra alt og alle som vil eie henne. Hun har en datter hun sjelden kontakter, en jobb hun aldri har drømt om og hun omgås stort sett bare menn hun treffer på nettet. Men når datterens ekteskap står i fare for å gå i oppløsning, blir hun tvunget ut i en verden som krever noe av henne. 
Nada er en fortelling om meditasjonsleirer og personlige shoppere. Det handler om introspeksjon og selvbedrag, og om hvor fremmed den historien vi forteller om oss selv kan virke for andre. Og det handler om å sette seg selv først og å lengte etter renhet i en kaotisk verden.

Skeiv eller LHBTI omfattar seksualitetar, kjønnsuttrykk og samliv som bryt med etablerte normer, og som utfordrar majoritetskulturen og tradisjonelt familieliv. Den store linja i skeiv historie er ei utvikling frå usynleggjering og straffeforfølging til psykiatrisk behandling og vidare til likestilling i vår tid. Slik kan skeiv historie ved første augekast verke som ei stor forteljing om frigjering, men er dette heile historia?