København 1968. Lise Mundus, en kjent og prisbelønt barnebokforfatter, har isolert seg hjemme i lang tid. Hun er overbevist om at ektemannen - som bedrar henne med stor energi - kommer til å forlate henne. Hun opplever at hushjelpen har overtatt ikke bare henne, men også mannen og barna. Mest av alt frykter hun at hun aldri skal klare å skrive igjen.

Vrangforestillingene kommer hyppigere og hyppigere, og Lise Mundus blir til slutt innlagt på psykiatrisk sykehus. Der hjemsøkes hun av kroppsløse ansikter og stemmer som strømmer gjennom radiatorer, hodeputer, vannrør og vegger. Hun får aldri hvile. Likevel, jo dypere hun synker ned i pillerus og paranoia, jo mer påtrengende blir spørsmålet: Kan galskap være en form for frihet?

Med uhyggelig klarsyn og besk humor analyserer Tove Ditlevsen sammenbruddet, sykdommen og sykehusoppholdet. Slik blir "Ansiktene" en ærlig og kompromissløs roman om smerte og lengsel, ensomhet og frihet - og om det skjøre skillet mellom den syke og den friske.

Ni år gammel rømmer Ilyas hjemmefra og blir bortført av tyske kolonitropper. Da han vender tilbake til landsbyen på Afrikas østkyst, oppdager han at foreldrene er døde, og at søsteren Afiya er gitt bort og holdes som slave av en familie i nabolaget.

Hamza vender også tilbake til byen han en gang bodde i. Han ble solgt av familien sin, og sluttet seg senere til de tyske troppene under krigen. Fattig og nedbrutt ønsker Hamza å leve et anstendig liv og vinne Afiyas kjærlighet.

Skjebnen fører disse unge menneskenes liv sammen, men trusselen om en ny krig formørker tilværelsen og truer igjen med å rive dem opp og føre dem vekk fra hverandre.

Abdulrazak Gurnah skriver aktuelt og allment om menneskers opplevelse av utenforskap og ønsket om å skape seg et nytt liv, og bøkene hans befinner seg i spenningsfeltet mellom enkeltpersoners skjebne og den kollektive historiefortellingen. Etterliv er nobelprisvinner Abdulrazak Gurnahs fjerde bok oversatt til norsk.

Vi oppfatter normalt intelligens som evnen til å tenke og lære. Men i en verden i rask endring, er evnen til å tenke om igjen minst like viktig. I denne bestselgeren tar Adam Grant for seg den krevende kunsten å stille seg kritisk til egne meninger, være mer fordomsfri overfor andres og å lære seg å åpne andres sinn. Altfor mange av oss foretrekker å holde fast på egne overbevisninger framfor å kjenne ubehaget ved å tvile. Vi lytter til meninger som får oss til å føle oss bra, og ikke til ideer som tvinger oss til å tenke på nye måter. Resultatet er at tenkningen vår stivner lenge før beina våre. Her er intelligens ingen kur, men snarere en forbannelse: Forskning viser at jo smartere man er, desto vanskeligere er det å justere egne overbevisninger. Grant mener vi bør omfavne gleden ved å ta feil. «Tenk om igjen» er en invitasjon til å gi slipp på synspunkter som ikke tjener oss godt. 

Mungo og James burde ikke være venner, og langt mindre kjærester. I et hypermaskulint og voldsherjet Glasgow der protestanter og katolikker holder seg på hver sin kant, er de to tenåringenes følelser for hverandre uakseptable. Drømmen om å komme seg vekk tynges stadig av angsten for å bli oppdaget. 

Da moren sender Mungo på tur med to tvilsomme menn, må han samle alt han har av styrke for å komme seg i sikkerhet og til et sted der han og James kan ha en framtid sammen. 

Unge Mungo er en gripende oppvekstskildring, en fortelling om maskulinitetens grenser og om farene ved å elske noen for høyt.

En dag på 1990-tallet ankommer et dusin vietnamesere den lille byen Jakobstad vest i Finland. Blant dem er det en familie på tre. Moren, Má, som omsider får seg jobb på vaskeri, og som konstant drømmer om penger. Storebroren, Hieu, som bare lengter etter å komme seg ut av leiligheten, ut til de vakre jentene. Og den navnløse lillebroren, som ser og registrerer alt med en opphøyd, poetisk oppmerksomhet.

I Jakobstad utgjør familiens leilighet et eget lite univers. Má snakker med venninner i telefonen og lyver om henrykkelsen det nye landet har satt henne i. Hieu er det ingen som vet hvor befinner seg, men det ryktes at han ofte er å se utenfor grillkiosken, at han står med åpne skjorteknapper, omgitt av mennesker med store bukser.

Og en dag banker politiet på døren.

"I den svale skyggen" er en billedsterk roman om kjærlighet, utenforskap og fremtidshåp, og om hva det vil si å måtte finne seg selv opp på nytt.

I årets utgave av Signaler kan du lese bidrag fra følgende debutanter:

Giulia Avella
Nina Bjordal
Andreas Bjørklund
Anne-Lise Frøland
Julie Grindheim
Anne-Maren Hammerbeck
Karina Holland
Cecilie Holtan
Eivind Raustøl
Lars Johannes Ulvær
Tore Westre
Anna With

Siden 1986 har Signaler vært stedet der nye forfatterstemmer møter trykksverten for første gang.

Signaler er en antologi der nye litterære impulser og strømninger trer frem over tid. Hvis du er nysgjerrig på hvordan norsk litteratur i dag ser ut, eller har lyst til å lese noe fra fremtidige forfattere, er Signaler stedet å lete.

Redaktører for årets utgave er Eivind Hofstad Evjemo og Amalie Kasin Lerstang.

«Jeg vil ikke bli husket for Hundre års ensomhet, eller for Nobelprisen, men for det jeg skrev i avisen. Jeg ble født journalist ... det flyter i årene mine», erklærte forfatter Gabriel García Márquez sent i livet. Med den nye utgivelsen Århundrets skandale blir endelig journalisten Gabriel García Márquez tilgjengelig på norsk. Her er artikler han skrev som fersk reporter i Colombia på 50-tallet til lengre reportasjer som utenrikskorrespondent fra Paris og Roma, Venezuela og Mexico frem til midten av 80-tallet. Han skriver om okkupasjonen av Ungarn, sandinistkuppet og Den kubanske revolusjonen og reflekterer over forfattervirket, den viktige oversetteren, Nobelprisens spøkelse, og om forholdet mellom virkeligheten og litteraturen. Blant veldig mye mer, i denne artikkelsamlingen med over femti artikler fra karrieren hans som journalist. Tekstene viser i rikelig monn de narrative gavene som skapte Gabriel García Márquez' omdømme som forfatter. Full av humor, skråblikk og omsorg for menneskene og hendelsene han skriver om, åpner han verden opp for leseren og beviser at god journalistikk av i går er vel så aktuell i dag. 

Ville detektiver var boken som etablerte Roberto Bolaño som det store, nye håpet i latinamerikansk litteratur. I romanen møter vi en rekke mennesker. I sentrum for dem alle står Arturo Belano og Ulises Lima. De er sentrale medlemmer av en gruppe undergrunnspoeter som kaller seg viscerale realister. De unge poetenes odysse er også en detektivhistorie: De er på sporet av den legendariske poeten Cesárea.

En gripende, urovekkende og fortrøstningsfull diktsamling fra vinneren av Nobels litteraturpris 2020.

Louise Glücks trettende diktsamling, Winter Recipes from the Collective, ble utgitt i USA høsten 2021. Et kor av stemmer, levende, døde, overjordiske, kommer til orde fra et sted som er lite nok til at hver stemme blir hørt, og samtidig stort nok til å romme et helt liv: alderdommens ufattelige gaver og tap, de små prinsessene som sludrer i baksetet på en bil, et forlagt pass, ingrediensene i et styrkende vintermåltid, en søsters død, solens gledelige tilstedeværelse, lyset fra den målt opp mot mørket den kaster av seg.

Vinteroppskrifter fra kollektivet er en storslått samling som ikke kunne ha vært skrevet av noen annen, ei heller kunne forfatteren ha skrevet den på noe annet tidspunkt i livet.

I mer enn to hundre år har forstyrrelser av fornuften - den typen ting som en gang ble kalt "galskap" - blitt beskrevet og behandlet av legestanden. Psykisk sykdom, sies det, er en sykdom som alle andre - en lidelse som kan behandles av leger, hvis lidelse kan lindres, og som pasienter kan vende tilbake fra. Allikevel forblir alvorlig psykisk sykdom et dyptgående mysterium som på noen måter ikke er nærmere å bli løst enn det var for to hundre år siden.

I denne utforskningen av psykiatrien sporer den anerkjente sosiologen Andrew Scull historien til dens forsøk på å forstå og dempe psykisk sykdom: fra asylets alder og kirurgiske og kjemiske inngrep, gjennom fremveksten og fallet til Freud, og videre til vår egen tid med legemiddelfirmaer og antidepressiva. Gjennom det hele, hevder Scull, har de ofte forgjeves og overilte forsøkene på å komme overens med gåten med psykisk lidelse ofte resultert i alvorlige konsekvenser for pasienten.

Olivia Laing bruker psykoanalytiker Wilhelm Reichs liv til å belyse og undersøke den lange kampen for kroppslig frihet: Homofiles kamp for rettigheter, feminismens krav om seksuell frigjørelse og borgerrettighetskampene. Laing bruker også seg selv og sine egne erfaringer innenfor protestbevegelser og alternative medisin. Hun tar oss med til Berlin under Weimarrepublikken, til fengslene under McCarthy-æraen. Hun søker å forstå noen av forrige århundrets mest kompliserte skikkelser, som Nina Simone, Christopher Isherwood, Andrea Dworkin, Sigmund Freud, Susan Sontag og Malcolm X. Til tross for alle kroppens skavanker og byrder fortsetter kroppen vår å være en kilde til makt, selv i en tid som er så teknologisert og automatisert som vår egen. "Everybody" er en unersøkelse av kreftene som jobber mot vår frihet og en feiring av hvordan helt vanelige menneskers kropper kan kjempe mot undertrykkelse og dermed omskape verden.

Hur bygger vi hållbara och levande städer i framtiden? Har synen på byggande och stadskärnans funktion förändrats? Under pandemin har frågor kring hur vi ska arbeta, konsumera och leva satts på sin spets. Här delar Mats Hederos, en av Sveriges mest visionära fastighetsförvaltare, med sig av sina tankar kring förvandlingen av Stockholms city under det senaste decenniet och ger oss sin syn på hur stadskärnan i framtiden kan göras mer attraktiv med hjälp av bland annat kultur och idrott.

Många säger att stadskärnor kommer att dö nu när människorna vill bort från staden. I verkligheten finns dock inga tecken på att staden har tappat sin attraktivitet. Men den behöver skapas på ett nya sätt, av nya aktörer och samarbetspartners.

I Människobyn berättar han för oss om hur nya tankesätt och samarbeten kommer att visa vägen för hur våra framtida städer görs mera levande, människotillvända, hållbara och attraktiva. Han tar upp frågor som alla världens ledare diskuterar i detta nu, frågor som är helt avgörande för hur vi lever våra liv i staden.

På stueveggen hadde Jørgen Breder Stang noen av vår tids mest berømte malerier. Til Nasjonalgalleriet ga Stang et av museets mest ikoniske bilder. Slektshistorien til Stang viser hvordan mannssjåvinisme var tjukkere enn blod i århundrer. Nå kommer boken Piker, Penger og Paris, siste del av trilogien om Nasjonalmuseets historie, i den definerende og dramatiske perioden under 1. verdenskrig og 1920-tallet

Denne boken gir deg et lite blikk inn i den norske overklassens historie, den rike plankeadelen, og stikker hull på noen myter om hvem som hadde høyest moral, de med «gamle penger» eller «nye penger». Men det ble ingen enkel oppgave. Overklassen skjuler sine spor.

Ti år tok det å skrive denne boken, som også er en liten visuelle skattekiste fra denne tiden, også med tre nye malerier (bl.a. omslaget) av Knut Løvås, Klassekampens illustratør. Bakteppet er det for mange ukjente dramaet under 1.verdenskrig, da tidenes shippingboom på kort tid skapte en rekke nye norske formuer og Norges hovedstad fikk en ny overklasse. Børre Haugstad har som utgangspunkt «follow the money», som avslører en av verdenskrigens største spekulanter. Før krigen var Stang allerede rik. Etter den europeiske katastrofen ble han en av Norges rikeste menn. Med sin nye krigsformue dro Stang til Paris og kjøpte flere malerier som i dag er verdensberømte. Og bygde opp en vinkjeller i verdensklasse. Vinen ble drukket opp, men hva skjedde med de verdenskjente kunstverkene til Cézanne og Gauguin, Picasso og Van Gogh? I det norske nasjonalmuseet henger de ikke. Haugstad forsøker å svare på et av den norske kunsthistoriens store mysterier.

I nyere tid har menneskeheten lært mye om universet, fortiden og om seg selv. Men gjennom våre bemerkelsesverdige suksesser med å tilegne oss kunnskap har vi lært hvor mye vi ennå ikke vet: vitenskapen vi har, omfatter for eksempel bare 5 prosent av det kjente universet; forhistorie avdekkes fortsatt, med tusenvis av historiske steder som ennå ikke er utforsket; og de nye nevrovitenskapene har såvidt begynt.  A. C. Grayling søker å svare på tre viktige områder ved kunnskapens grenser: vitenskap, historie og psykologi. En bemerkelsesverdig historie om vitenskap, livet på jorden og menneskets sinn i seg selv.

A radical retelling of the history of science that challenges the Eurocentric narrative.

We are told that modern science was invented in Europe, the product of great minds like Nicolaus Copernicus, Isaac Newton, Charles Darwin and Albert Einstein. But this is wrong. The history of science is not, and has never been, a uniquely European endeavour.

Copernicus relied on mathematical techniques borrowed from Arabic and Persian texts. When Newton set out the laws of motion, he relied on astronomical observations made in India and Africa. When Darwin was writing On the Origin of Species, he consulted a sixteenth-century Chinese encyclopaedia. And when Einstein was studying quantum mechanics, he was inspired by the young Bengali physicist, Satyendra Nath Bose.

Horizons pushes the history of science beyond Europe, exploring the ways in which scientists from Africa, America, Asia and the Pacific fit into this global story. Scientists today are quick to recognise the international nature of their work. In this ambitious and revisionist history, James Poskett reveals that this tradition goes back much further than we think.