I Skapelsens sukk og klage reflekterer Kari Løvaas over menneskets selvforståelse som skapt og skapende, og som både mer opphøyd og mer fordervet enn andre skapninger. Bokessayet tar form av et «bestiarium» av omsorgsfulle lesninger og dristige assosiasjonssprang, som omfatter en mengde mytiske og litterære dyr og skikkelser. 

I denne første delen av bestiariet befinner vi oss midt i det landskapet der Selma Lagerlöf i sin tid diktet fram en av de mest bevegende skikkelsene i svensk litteratur: Keiseren av Portugalia, en värmlandsk Kong Lear. For Løvaas, som har en sønn med Downs syndrom, blir Lagerlöf med sin narrekonge en av flere veivisere i retning av en utopi: et samfunn der menneskedannelse ikke handler om sortering og perfeksjonering, en fortelling om beskyttelse som bygger på tillit, ikke frykt. Blant de øvrige veiviserne kan nevnes: Walter Benjamin, Karin Boye, Lars Ahlin, Paul Celan, Lars Amund Vaage og Kerstin Ekman. 

Til tross for kriser, opprør, pandemier og klimaendringer er kapitalismen sterkere enn noen gang før. Hvordan er det mulig at et så ustabilt og livstruende økonomisk system, som krever ødeleggelse av så mange mennesker og naturen som helhet for å gjøre en mikroskopisk gruppe mennesker rik, for ikke lenge siden har blitt henvist til historiens søppeldynge? I ’Stum tvang’ presenterer filosofen Søren Mau gjennom en mesterlig kritisk gjenlesning av Karl Marx’ forfatterskap en teori om det den store tyske tenkeren kalte ’økonomiske forholds stumme tvang’.

Drapet på George Floyd i 2020 utløste en voldsom bølge av Black Lives Matter-protester over store deler av verden. Også her til lands var det demonstrasjoner og mye engasjement - men mange av dem som fortalte om sine negative erfaringer, fikk høre at rasisme ikke er et problem i Norge.

Med denne boken ønsker forfatter Lisa Esohel Knudsen å få rasismedebatten tilbake på rett spor. Hun utfordrer våre blindsoner og viser hvordan identitetspolitikk kan være et nyttig verktøy i kampen mot diskriminering. Det holder ikke bare å være mot rasisme, vi må også være antirasister om vi skal bli et samfunn med like rettigheter og ytringsrom for alle.

”Julian Assange is seeking your protection.”

Dette var overskriften på en e-post som FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, mottok i desember 2018.

Til å begynne med tok ikke Nils Melzer denne forespørselen på alvor, da han i likhet med mange andre oppfattet Wikileaks-gründeren som en voldtektsmann. , spion, hacker og narsissist. . Men noen måneder senere ble han motvillig tvunget til å revurdere synspunktene sine.

Etter å ha gått gjennom tusenvis av sider med dokumenter, konkluderte han med at de fire direkte involverte statene - Ecuador, Storbritannia, Sverige og USA - helt klart engasjerte seg i " politisk forfølgelse, alvorlig rettslig vilkårlighet og forsettlig tortur og mishandling.”

For ytterligere å undersøke mistankene grep Nils Melzer offisielt inn overfor de berørte regjeringene, men de nektet å samarbeide med ham i samsvar med hans FN-mandat. Så bestemte han seg for å gjøre omstendighetene som ligger til grunn for hans alvorlige anklager allment kjent i form av en bok.

I Fallet Julian Assange forteller Nils Melzer den forbløffende historien om hvordan fire demokratiske stater gjennom sine regjeringer, myndigheter og sikkerhetstjenester og ved hjelp av lydige medier, i mer enn ti år og med nesten alle tenkelige midler, jager og prøver å få en keitete journalist til taushet. Som om de fulgte det amerikanske etterretningsselskapet Stratfors sin anbefaling fra 2010 om at Julian Assange skulle drives «fra land til land, gjennom alle mulige anklager de neste 25 årene».

I sytten år har Espen Sletteberg levd sammen med kråka Hafez. Mytene som har fulgt kråkene i uminnelige tider er gjerne knyttet til død og fordervelse, men for Sletteberg handler det om et helt spesielt vennskap: Han klarer seg ikke uten Hafez. Hvordan er det å leve sammen med ei kråke? Det er utgangsspørsmålet DN -journalist Alf Marius Opsahl stiller seg i møte med Sletteberg. Kråkemannen er en fortelling om ensomhet og kjærlighet - og om det å la seg fascinere av noe uventet: En av våre mest intelligente og lekne fuglearter. Det er også en bok om forfatterens reise inn i kråkenes verden. Han drar til Sørlandet, Gøteborg, Jæren og London. Han kjøper seg en kikkert, og lar seg begeistre av disse mystiske fuglene. Men underveis blir han stadig også konfrontert med spøkelser i eget liv. Finnes det en sannhet i mytene om kråkenes tilknytning til døden?
 

«I jødisk tradisjon heter det at et menneske dør to ganger. Den første døden kommer når hjertet slutter å slå, den andre når navnet på den døde nevnes for siste gang.»

Det står en kvinne foran en familiegrav på Vestre gravlund allehelgensaften. Hun er eneste etterkommer etter farens søskenflokk på sju. De som ligger i graven er i ferd med å bli slukt av den store glemselen. Bare kvinnen, den eneste etterkommeren, kan holde minnet om de døde levende enda en liten stund.

«Den andre døden» utspiller seg i en epoke da to verdenskriger, jobbetid og økonomisk krise formet livsvilkårene. Med forankring i etterlatte papirer, fotoalbum og minner dikter Kjersti Ericsson fram ni liv, sine egne besteforeldres liv og livet til hvert av de sju barna deres. Det er en fortelling om tuberkulose og tidlig død, om overmot og fall, og om smerte som overføres mellom generasjoner. Men dypest sett er det en fortelling om minne og glemsel, om sorg over alt som forsvinner, og om drømmen om å gi det lille livet det bestandiges varighet.

Sigrid legger ikke så godt merke til gamle folk. Hvorfor skulle hun det? Men en dag kolliderer hun inn i den eldre, skrøpelige Marika og velter henne nesten over ende ved matbutikken. Marika er ikke frisk, hun feiler omtrent alt, og Sigrid tilbyr å bære handleposene hennes hjem. Det blir starten på et vennskap.

Hva er det med Marika som gjør at Sigrid fortsetter å besøke henne, fortsetter å bære handleposer? Er det fordi Marika har malt bilder hele livet, er det fordi hun ble maler trass i alt? I hvert fall sier Marika til Sigrid at det er mye som står i veien for den som vil skape noe, men det som står i veien, må man kaste til helvete og ut.

«Å lage primtallsetninger, setninger som ikke kan deles opp, unike setninger, det holder jeg på med nå, for poenget med å skrive», sier han, «er å lage unike setninger».

Schizothemia er skrevet med et håp om å forstå forfatteren Thure Erik Lund, og derved også romankunsten. I snart førti år har Hans Petter Blad studert bestevennen, og i det stille forsvart ham mot både reelle og tenkte angrep. Studiene er et forsøk på å nærme seg en av de mest uutgrunnelige figurene i norsk litteratur, hvilket kun lar seg gjøre ved å plassere ham i en skjønnlitterær tekst, siden Lund, ifølge Blad, er inkarnasjonen av det å skrive.

Schizothemia er en roman om en nålevende forfatter, skrevet i den tro at ved å tegne et portrett av et sjeldent åndsmenneskene skal det være mulig å forstå sin egen utsatte plass i det Lund kaller «tekststrømmen»; et ord som ikke lar seg oversette andre steder enn i romankunsten, men som både kan lignes med verden og alt det verden ikke er.

Borgerkriger er den største faren for verdensfreden i dag – denne boken viser oss hvorfor de skjer, og hvordan vi kan unngå dem.

De fleste av oss vet det ikke, men vi lever i verdens største epoke med borgerkriger. Mens volden har avtatt over hele verden, har borgerkrigene økt. Dette er et nytt fenomen. Med unntak av en håndfull tilfeller – den amerikanske og engelske borgerkrigen, den franske revolusjonen – har det historisk vært sjeldent at folk har organisert og kjempet mot sine regjeringer.

Dette har endret seg. Siden 1946 har over 250 væpnede konflikter brutt ut rundt om i verden, et antall som fortsetter å stige. Store borgerkriger utkjempes nå i land som Irak, Syria og Libya. Mindre borgerkriger utkjempes i Ukraina, India og Malaysia. Selv land vi trodde aldri kunne oppleve en ny borgerkrig – som USA, Sverige og Irland – viser tegn til uro.

I How Civil Wars Start forklarer Barbara F. Walter fremveksten av borgerkrig og forholdene som skaper den. Etter hvert som demokratier over hele verden  opplever dårlig oppslutning  og innbyggerne blir mer polariserte, vil borgerkriger bli enda mer utbredt og vare lenger enn de har gjort tidligere. Denne  viktige boken viser oss en vei tilbake mot fred.
 

Guddommeliggjorte politikere og imperialister, militanter, mystikere og oppdagere. Fra conquistadorene som setter foten i den nye verden til Haile Selassie fra Etiopia, opphøyet av en National Geographic-artikkel fra keiser til messias for Rastafari-bevegelsen. Boka forteller om et drag mot guddommeliggjøring som vedvarer selv i en sekulær tidsalder. Til sist forteller Subin om det koloniale ønsket om guddommelighet, frem til skapelsen av 'rase' og den hvite maktbevegelsen i dag, og argumenterer for at det er på tide at vi kvitter oss med de hvite gudene blant oss.

Lewis Gordon, one of the leading scholars of Black Existentialism, has spent decades putting philosophical thought at the heart of activism for racial justice around the world. In this boldly original book, he delves into history, art, politics and popular culture to show how the process of racialization - and its absence - affects not only how individuals and society perceive black people but also how black people perceive themselves.

Fear of Black Consciousness traces the ways in which the lived experience of black people has been rendered invisible in the Western world and the breadth of rich cultural expression that encapsulates the truth nonetheless - from ancient African languages to films such as Get Out and Black Panther. Gordon offers a stunning philosophical and social critique while highlighting the fundamental role of Black people as agents of history and of the social change required to build a humane world of dignity, freedom and respect.

I løpet av de to siste tiårene har bruken av begrepet 'nasjonalisme' økt kraftig med de nasjonalistiske partienes stigende popularitet. I denne samlingen av Hobsbawms tekster om nasjonalisme, ser vi noen av de kritiske historiske innsiktene han har kommet frem til om dette omstridte emnet, som idag er mer relevant enn noensinne i det vi står på terskelen til en tid hvor internett og kapitalens globalisering truer med å blåse bort de mange nasjonale grenser, og nasjonalismen, som en reaksjon, ser ut til å gjenoppstå med fornyet styrke.

Svensk utgave.

Hvorfor skaper samfunnet syndebukker og hvem er de? Trenger vi syndebukker som en felles fiende for å samles som en gruppe eller ett folk?
I den franske filosofen René Girards Syndebukken fra 1982 utforsker han ulike litterære og historiske syndebukker samtidig som han gir en beskrivelse av kulturen som et resultat av menneskelig begjær og rivalisering. Det er behovet for å imitere andre som skaper de grunnleggende konfliktene i samfunnet og det er syndebukkmekanismen som hindrer at samfunnet går i oppløsning, skriver Girard.
Men Syndebukken er mer enn en overordnet kulturteori for vår tid. Den er også en bitende kritikk av relativisme og dekonstruksjon, på den ene siden, og analytisk filosofi på den andre.

Zulejkha lever som tatarkvinner har gjort før henne i hundrevis av år: Morgen til kveld slaver hun for ektemannen og den blinde svigermora som hun bare kaller Gammelheksa. Begge holder Zulejkha ansvarlig for at hun aldri har gitt dem noen mannlig arving, bare født fire jenter som døde da de var små. Men de kan ikke stoppe moderniteten - i form av den nye kommunistmakta - fra å innta landsbyen. Når mannen motsetter seg tvangskollektivisering, blir han skutt på stedet, mens Zulejkha sendes til Sibir. Med det starter en beretning om overlevelse, sult og iskalde vintre, men også en fortelling om frigjøring, fornyelse og menneskelig styrke - og om to sjeler som finner hverandre under nærmest umulige betingelser.

From modest origins, the Habsburgs grew in power to gain control of the Holy Roman Empire in the fifteenth century. Then, in just a few decades, their possessions rapidly expanded to take in a large part of Europe stretching from Hungary to Spain, and from the Far East to the New World. The family continued to dominate Central Europe until the catastrophe of the First World War.