«Tøyeneffekten» handler om en bydel i Oslo, og om en familie: Mona, Jostein og sønnen deres, Kalle. De har i flere år drevet en nabolagskafé i det som lenge var landets mest beryktede bydel. Rundt kafeen er det et nettverk av folk fra vidt forskjellige kulturer, som hjelper hverandre og tar vare på nærmiljøet.

Men er Tøyen blitt det stedet de en gang så for seg? Hva skjedde med det åpne og rause nabolaget hvor det var plass til alle? Jostein har mistet gnisten. De samlende evnene og det brennende engasjementet hans forvitrer, og Mona kjemper mot en hemmelig lengsel bort fra ham og fra Tøyen. Da Jostein ikke kommer hjem fra en reise, blir situasjonen akutt, og gjennom et intenst døgn følger romanen Mona alene mellom oppgjør og selvransakelse i lys av Josteins fravær.

«Tøyeneffekten» er en samtidsnær og undersøkende roman om et beboerinitiativ, om å finne et feste for kjærligheten utenfor den lukkede familiesfæren, og om tro og tvil på kraften i fellesskapet.

Et forsøk på å skildre menneskehetens blind date med kunstig intelligens.
Ekko var nymfen som snakket for mye. For dette ble hun dømt til en skjebne hvor hun bare kunne gjenta andre.
På 2000-tallet møter vi Ekko i medieteknologien; i virale memer, skittstormer, hekseprosesser og ekkokamre. Den som får algoritmene på sin side, vinner oppmerksomhetsøkonomiens høyeste trofé: å bli sett. Og Ekkos store kjærlighet var Narcissus, han som druknet i sitt eget speilbilde.
I dette essayet fletter Lena Lindgren politikk, mytologi, psykologi og vitenskap sammen med scener fra Silicon Valley. Ekko er en samtidsdiagnose og en høyttenkning rundt noen av de mest avgjørende spørsmålene i vår t

Hva er liv og hvordan oppsto det? Få spørsmål har vært gjenstand for mer undring og vitenskapelige utforskninger. Det har også opptatt Brageprisvinner og biolog Dag O. Hessen siden han som liten gutt lå på ryggen og studerte stjernehimmelen mens han grublet over tilværelsens uutgrunnelige spørsmål.

I Liv forsøker han å bygge en bro mellom den undrende gutten under stjernehimmelen og de fremtredende vitenskapsfolkene som siden har forsøkt å gi oss et svar på disse spørsmålene. Resultatet er en ambisiøs men kledelig uhøytidelig og engasjerende fortelling om det det pustfrarøvende tilfeldighetsspillet som førte til det livet vi har på jorden i dag.

Den britiske astronomen Fred Hoyle påstod at det var like sannsynlig at en gjærcelle skulle blitt dannet «tilfeldig» som at en tornado skulle passere en søppelplass med alle komponentene til en Boeing 747, og ende opp med funksjonelt fly. Likevel har senere forskning sannsynliggjort at gjærcellen, så vel som alt annet liv på jorda, oppstod nettopp som et resultat av spektakulære tilfeldigheter.

Liv er en bønn til leseren om å være takknemlig for det vinnerloddet vi alle har trukket, og et håp om at vi med større forståelse for de millionene av slumpetreff som har ført fram til planetens mangfold, også vil ha en sterkere motivasjon til å bevare det.

OBS! Midlertidig utsolgt, nytt opplag på vei. Kan forhåndsbestilles.

Veien forbi klimaendringene løper mellom i dag og 2070. Det er tiden vi har, om vi skal klare selv det løseste av målene vi har satt gjennom Parisavtalen. Om 50 år må det grønne skiftet være gjennomført. Om 50 år skal vi være fossilfrie. Så enkelt er det. Og så utrolig vanskelig ...

I denne komplette klimaboken viser en av Norges mest toneangivende klimaforskere hvordan vi er havnet i dagens situasjon. Han forklarer vitenskapen og klimasystemene vi må forstå, viser oss hvor ille det kan gå hvis vi ikke handler, og han gir oss et kart for veien videre. Men aller først må vi lære å snakke sammen utfra en felles kunnskap - uten å gå i skyttergravene.

Bjørn H. Samset tar oss med til år 2070 på en slik måte at vi kan unngå de verste konsekvensene av klimaendringene og bygge en bærekraftig verden underveis.

Forlagets omtale:

Livet på landet er historien om en arv: en arv som påvirker oss alle.

Da James Rebanks vokste opp, var det farfaren som lærte ham hvordan han skulle ta vare på land og dyr på gamlemåten. Familiegården deres i Lake District var en del av et gammelt jordbrukslandskap, et lappeteppe av dyrket mark og enger, av beiter fylt med husdyr, og hekker som vrimlet av dyreliv. Men da James arvet gården, var området knapt gjenkjennelig.

Livet på landet forteller om hvordan landskap rundt om i verden har blitt brakt nær kollaps, og hvordan den eldgamle rytmen av fellesskap, arbeid, vær og vill natur har gått tapt. Og likevel er dette en historie om håp: om hvordan en bonde, inspirert av fortiden, begynte å berge et lite hjørne av England som nå var hans, og gjorde sitt beste for å gjenopprette livet som hadde forsvunnet, for å etterlate seg en arv for fremtiden.

Kåret til en av Årets beste bøker 2020 i Telegraph, Financial Times, New Statesman, Independent, Observer og Daily Mail.

Årets beste naturbok 2020 - The Sunday Times

Forlagets omtale:

Det er blitt sagt om Dag Solstads artikler at de kan leses som dagbøker i klassisk forstand. Flere av tekstene i "Artikler om litteratur 2015-2021" har også preg av memoarer. Solstad skriver med stort overskudd og humør, om en drøm, om det norske språk og om «reisen gjennom, og til, mitt norske vesen». Og han skriver om litteratur, om sitt forhold til Knut Hamsun og hvordan det i den sekstenårige Hamsun-leseren Dag Solstad oppsto en hemmelig drøm om å bli forfatter, om Fernando Pessoa, Thomas Mann og Olav Duun, og om Selma Lagerlöfs roman "Gösta Berlings saga". I et forord til Albert Camus' "Myten om Sisyfos" jakter han på seg selv som ung leser og reflekterer over hva det var med ikke bare Camus, men også Kafka, som ble så betydningsfullt for ham rundt den tiden han debuterte som forfatter. I tillegg er flere store intervjuer med i denne boka, der Solstad bl.a. tenker høyt rundt omkring sitt eget forfatterskap og om hvordan hver ny roman er en ny begynnelse.

Til sammen danner disse tekstene en slags litterær selvbiografi. Fra forskjellige kanter sirkler de inn Solstads litterære virke og hans tenkning rundt litteratur. Tekstene er rause, skarpe og engasjerte, og kampvillige når det trengs..

Romanen "Fiskehuset" handlar om ei veke haustfiske, kunstens indre vesen, naturen som dundrar fram, kjærleiken, sanningsord og Den Store Endringa i livet til Jon Aslesson Aal.

Gjennom halvåret fram til han fyller sekstini, tar forfatteren Per Petterson notater fra livet på Porten. Hver dag står han opp klokka seks og prøver å lese i to timer, sittende på en pinnestol eller stående ved kjøkkenbenken, før han går ned til skriverhytta for å arbeide. Han venter på nyheter om den røde jeepen som han håper kan reddes, men som kanskje må vrakes. Stadig er det jobb som må gjøres på det lille småbruket, en tomt skal ryddes der et nytt hus kanskje kan komme opp, trær må felles, sauene må klippes, og han slåss med den rasende bukken som må mates og stelles og få pelsen klødd. Innimellom kjører han til Lillestrøm og møter Øivind, som han har hatt et dypt vennskap med i snart førti år. Med storebroren Steen har han samtaler om slektas historie, om moren og faren og de to brødrene som alle er borte. Minner presser på, om barndom og oppvekst og en gutt som aldri kunne sitte stille, en nervøs gutt som ble en nervøs voksen og siden en nervøs eldre mann. Om møter med forfattere her hjemme og på reiser rundt i verden. Og som en skimrende tråd gjennom det hele finnes litteraturen, i en slags indre samtale om og med forfattere og bøkene deres.

Kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende.

Hans liv har handlet mye om det motsatte: Om å skjule smertene og handikappet han ble født med, å skjule seg for volden og mobbingen - og å skjule kjærligheten til den han elsker. Skyldfølelsen hans - en blanding av skam og frykt, har hindret ham i å kjenne på de andre følelsene han som menneske er utstyrt med. Alt han har kjent, er et voldsomt sinne.

Da han som voksen oppsøkte en erfaren, kvinnelig psykolog for å få hjelp til å beherske temperamentet sitt, spurte hun: «Har du noen idé om hvor det sinnet kommer fra? Er det noe annet i livet ditt som du egentlig er sint for?»

Dette er den brutalt ærlige historien om Abid Rajas turbulente klassereise, hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap.
 

Dette er den første boka på norsk om det osmanske rikets historie. Forfatteren følger utviklingen fra rikets grunnleggelse rundt år 1300 til rikets fall i 1922, da den siste sultanen ble styrtet. På sitt største, rundt 1600, omfattet det osmanske riket blant annet Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus.

Opp gjennom historien har folk i Vest-Europa assosiert det osmanske riket med blodtørstige sultaner, konkubiner og harem, barbari, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utbyttet sine undersåtter. Denne karikaturen av det osmanske har siden levd i beste velgående, helt opp til våre dager. I tillegg til å gi innføring i rikets indre utvikling og utbredelse, tar forfatteren et oppgjør med negative stereotypier om osmanene. En kort introduksjon til det osmanske riket viser at både riket og statsledelsen var langt mer sammensatt og mangfoldig enn det som har preget vestlige forestillinger.

Dette er en polyfoni av kvinnestemmer, nennsomt og forbilledlig samlet i den illustrerte praktboka Vi var mange. Tittelen henspiller på alle de kvinnene, oppvokst i «husmortida», som ble kvinneaktivister på 1970-tallet. Den gang hadde de fleste kvinner verken utdannelse eller egen økonomi. Krisesentre fantes ikke, homofili var forbudt, kun gifte fikk bo sammen, og det var svært vanskelig å få tak i prevensjon. I 1968 døde den siste kvinnen som følge av illegal abort. Kvinnebevegelsen varsla en helt ny tid med sine provoserende og radikale krav om likeverd og respekt. I boka møter du noen av dem som gikk i tog, samla underskrifter, lagde bråk og møtte all motstand med seiersvilje og stort mot. Hvorfor ble de med? Hva gjorde det med livene deres?

I Emily Dickinsons Gardening Life utforsker den prisbelønte forfatteren Marta McDowell Dickinsons dype lidenskap for planter og hvordan den inspirerte og informerte hennes forfatterskap. Boka følger et år i hagen hennes, og avslører detaljer om Dickinson som få vet om, og utvider vår kollektive forståelse av hvem hun var som person. Ved å veve sammen Dickinsons dikt, utdrag fra brev, foto og botanisk kunst, tilbyr McDowell et fortryllende nytt perspektiv på en av Amerikas mest berømte, men gåtefulle litterære figurer.
 

Med utgangspunkt i banebrytende forskning innen arkeologi og antropologi viser forfatterne hvordan historien blir et langt mer interessant sted når vi begynner å se hva som egentlig er der. Hvis mennesker ikke brukte 95 prosent av sin evolusjonære fortid i bittesmå grupper jeger-samlere, hva gjorde de hele den tiden? The Dawn of Everything transformerer fundamentalt vår forståelse av menneskets fortid og tilbyr en vei mot å forestille seg nye former for frihet, nye måter å organisere samfunnet på. Dette er en monumental bok med formidabel intellektuell rekkevidde.

The Fran Lebowitz Reader samler de to klassikerne Metropolitan Life (1978) og Social Studies (1981) i ett og samme bind. I en harsellerende gryte av ironi, sarkasme og tørr humor, tar Lebowitz her for seg det urbane livs moter, trender, manier og moraler. 

Forlagets omtale:

Lebowitz turns her trademark caustic wit to the vicissitudes of life - from children ('rarely in the position to lend one a truly interesting sum of money') to landlords ('it is the solemn duty of every landlord to maintain an adequate supply of roaches'). And her attitude to work is the perfect antidote to our exhausting culture of self-betterment ('3.40pm. I consider getting out of bed.I reject the notion as being unduly vigorous. I read and smoke a bit more'). 'Great people talk about ideas, average people talk about things and small people talk about wine''Think before you speak.Read before you think' 'All God's children are not beautiful. Most of God's children are, in fact, barely presentable' 'There is no such thing as inner peace. There is only nervousness and death''The opposite of talking isn't listening.The opposite of talking is waiting'