Med sine pyramider, faraoer, mumier og hieroglyfer er det få kulturer som stimulerer nysgjerrigheten og fantasien mer enn Det gamle Egypt. Men hvordan så hverdagslivet ut for oldtidens kvinner og menn langs Nilen, selve livsåren i det samfunnet vi fortsetter å la oss fascinere av? Hvordan levde de, og hva tenkte de om livet og døden? Og hvordan har det gått til at vi vet så mye om den imponerende sivilisasjonen de klarte å skape? Nå samles for første gang kunnskapen om denne kulturen på norsk, i en bredt anlagt bok. Mot et geografisk bakteppe trekker egyptolog Anders Bettum opp de store linjene i den gammelegyptiske historien og gir smakebiter av egyptisk språk, religion, politikk og litteratur. Et av bokens mange høydepunkter er fortellingen om dechiffreringen av hieroglyfene, andre er møtet med en familie fra arbeiderlandsbyen Deir el-Medina og funnet av Tutankhamons grav.

 

Hvem er Taliban? Er de en militant bevegelse? Er de religiøse lærde? Måten disse spørsmålene stilles vitner om måten bevegelsen har blitt studert på, ofte på armlengdes avstand, og med liten bruk av primærkilder. Denne boka samler et omfattende utvalg oversette kilder i en guide til den afghanske islamistiske bevegelsen, fra et unikt innsideperspektiv. Denne banebrytende samlingen, alt fra nyhetsartikler og meningsartikler til nettpublikasjoner og dikt som er transkribert for hånd ute i felten, danner grunnlaget for en omkalibrering av hvordan vi forstår og studerer afghanske Taliban. Den utfordrer forskere til å bruke nye normer i dokumentasjonen av konflikter og gir innsikt i den fremtidige banen for politisk islamisme i Sør -Asia og Midtøsten.

Denne boken gjenspeiler Europas jødiske kulturhistorie i tekster fra tre årtusener. Antologi betyr egentlig blomstersamling, men disse tekstene er ikke ordnet i henhold til noen floristisk harmoniteori. Jødisk kultur har mange stemmer og er flerspråklig - full av kontroverser, disputt og motsetninger. Det er kanskje derfor det har vært i stand til å vokse videre gjennom århundrene, gjennom syndefloder og brannstormer. I Roma, Córdoba, Toledo, Mainz, Hamburg, Amsterdam, Pressburg, Kraków, Kristianstad, Salonica, Wien, Göteborg ...

ACT UP, New York, en bred og usannsynlig koalisjon av aktivister fra alle raser, kjønn, seksualitet og bakgrunn, endret verden i løpet av bare seks år. Bevæpnet med raseri, desperasjon, intelligens og kreativitet, møtte de AIDS-krisen med et utrettelig, genialt og mangesidig angrep på selskapene, institusjonene, regjeringene og enkeltpersoner som sto i veien for AIDS-behandling for alle. De stormet FDA og NIH i Washington DC, de overtok Grand Central Terminal og kjempet for å endre den juridiske definisjonen av AIDS til å inkludere kvinner; de forvandlet den amerikanske forsikringsindustrien, de brukte kunst og reklame for å presse agendaen sin, og kjempet - og slo - New York Times, den katolske kirke og farmasøytisk industri. Aktivismen deres, i sin komplekse kraft, forandret livet til mennesker med aids og storsamfunnet som hadde forlatt dem.

Det er mulig å leve bærekraftig. Men hva skal til? Kan du spise kjøtt, handle nye klær eller fly til Syden? En gjennomsnittlig nordmann slipper ut 11 tonn CO2 i året. For å nå klimamålene i Parisavtalen må hver og en av oss slippe ut mindre enn 2,5 tonn CO2 innen 2030. Hvordan klarer vi det? Anja Bakken Riise ville finne ut hva det vil si å leve miljøvennlig, og ga seg selv et klimabudsjett. I et halvt år førte hun regnskap over hva hun spiste, hva hun handlet og hvor mye hun reiste - og regnet om alt til CO2-utslipp. Hennes erfaringer er både inspirerende og tankevekkende. I boka får du vite de viktigste tingene du selv kan gjøre for å leve miljøvennlig, og hvordan vi må endre politikken som skaper overforbruk og klimakrise.

I stedet for å presentere et objektivt, historisk overblikk, griper denne boka fatt i det fotografiske feltets raskt ekspanderende og fremtidsrettede natur, fra den nordiske regionens perspektiv, ved å sette nasjonale og internasjonale bidragsytere i samtale. Diskusjonene mellom noen av fotografiets fremste utøvere gir unike innsikter i oversette eller utviskede historier, øyeblikk, og bevegelser i både mediets og Fotogalleriets historie. Disse stemmene bidrar til å analysere en disiplin hvis potensiale fortsatt gjenstår å anerkjenne i det større samtidskunstfeltet - en disiplin som fortsetter å være en spydspiss i den nye tenkningen om kunstens rolle, og dens sosiale motivasjoner og ansvar.

Tekster av Dag Alveng, Zayne Armstrong, Bjarne Bare, Liv Brissach, Susan Bright, Antonio Cataldo, Lill Ann Chepstow-Lusty, Ann Christine Eek, Matias Faldbakken, Michael Andrés Forero Parra, Marthe Ramm Fortun, Eivind Furnesvik, Bente Geving, Ane Hjort Guttu, Bjørn Hatterud, Marianne Heske, Paul Hill, Kåre Kivijärvi, Silja Leifsdóttir, Lotte Konow Lund, Gry Martinsen, Robert Meyer, Eline Mugaas, Cathrine Opie, Maria Pasenau, Martina Petrelli, Karen Fosse Rosness, Aaron Schuman, Fin Serck-Hanssen, Shirana Shahbazi, Helle Siljeholm, Mike Sperlinger, Stephanie von Spreter, Hanne Hammer Stien, Nina Strand, Susanne Østby Sæther, Anna Tellgren, Nikhil Vettukattil, Ellisif Wessel, Susanne M. Winterling, Sara R. Yazdani

Dei tre monologane i denne romanen krinsar om skilsmisse, arv og død, og måtane slike hendingar på ein paradoksal måte blir markerte på. Ei eldre kvinne talar til ei yngre i kvar del. I «Skilsmissefesten» er det Ekhindra, alle monstrer si mor, halvt slange og halvt menneske, som fører ordet. I «Arvefesten» er det Athene, krigsgudinna, gudinna for rettferdige krigar, som fører ordet. Og i «Makuleringsfesten» er det Mania, dødsgudinne og personifiseringa av galskap, som fører ordet. Alle delane er lagt til det moderne Norge.

Monologane går i eit høgt og bankande tempo, og trass i den brutale pessimismen og nihilismen som gjennomsyrer dei, der dei skildrar skinnet av sivilisasjon menneska har ikledd seg, er dei ein einaste stor fryd å lese, der dei med eruptivt språkleg overskot slår og sparkar i alle retningar.

Hun kommer fra bygda og har oppsøkt kulturlivet med en tro på at hva som helst er mulig der. Hun er overbevist om at hvis hun bare holder kjeft lenge nok, holder kjeft om alt hun ser og bare tilpasser seg de merkelige omgangsformene, snakkemåtene og alliansene, så skal det oppstå noe bra på den andre siden.

Men nå er hun blakk. Eller er det bare en helt vanlig livskrise hun føler på? Hun er i tvil. Er det egentlig mulig å komme utenfra og finne sin plass der inne? Og hvordan skal hun håndtere at en sjef i et av landets største forlag, har begynt å håpe at det er hun som skal redde ham fra desillusjonen?

«Gode lesere» er en desperat redegjørelse fra innsiden av litteraturfeltet. En frodig og oppslukende fortelling om å stå utenfor og innenfor på samme tid, og om å ikke miste seg selv i en kultur som er i endring.

"Misforståelse i Moskva" er en tidligere upublisert kortroman av den franske forfatteren, filosofen og feministen Simone de Beauvoir. Den ble skrevet i 1965, men ble først utgitt på fransk i bokform i 2013 og har aldri vært utgitt på norsk tidligere.

"Misforståelse i Moskva" er beretningen om et middelaldrende ektepar i krise som reiser til Moskva. Paret har motstridende forventninger både til hverandre og til livet som ligger foran dem. Med den kalde krigen og 1960-tallets Sovjet som bakteppe, utspiller det seg et lavmælt og opprivende drama mellom ekteparet.

I denne boken henter Beauvoir inspirasjon fra de gjentatte reisene som hun og Jean-Paul Sartre gjorde til Sovjetunionen mellom 1962 og 1966, på invitasjon fra det sovjetiske forfatterforbundet.

Forlagets omtale:

Analfabeten av Agota Kristof består av elleve små fortellinger som danner en større historie. Kristof skriver om skolegangen i Ungarn der faren var lærer, den smertefulle atskillelsen fra broren som ble sendt på kostskole, om hvordan hun begynte å føre dagbok, om Stalin-kulten og flukten fra Ungarn. De første årene i Sveits beskriver hun som en ørkenvandring - uten sammenheng, uten språk, uten å kunne lese eller skrive. Etter hvert lærte Agota Kristof å mestre det franske språket skriftlig, uten at hun stolte på egne ferdigheter. Ordboka lå alltid fremme mens hun skrev.


«Jeg leser. Det er som en sykdom. Jeg leser alt jeg får tak i, alt jeg får øye på: aviser, skolebøker, plakater, papirlapper jeg finner på gata, matoppskrifter, barnebøker. Alt som er trykt. Jeg er fire år. Krigen har nettopp begynt.»


I denne fascinerende lille selvbiografien skriver Agota Kristof på samme direkte og korthugde måle som i Tvillingenes dagbok, Beviset og Den tredje løgnen. Det er også mange hendelser som speiler universet i trilogien, som bidrar til å gi leserne en forståelse av hvordan hun kunne skrive slik hun gjorde. Analfabeten er en kort og intens historie om en kvinne som følte Europas 1900-tallshistorie på kroppen, sterkere enn de fleste andre, og som hadde et uvanlig talent for - og uvanlig sterke følelser for - ord.

Alt du vil vite om Indias historie, på bare 200 sider, fra India-kjenner Torbjørn Færøvik.

India er enormt i både utstrekning og folketall. Likevel kan nordmenn flest lite om det store riket. India-kjenner Torbjørn Færøvik sammenfatter landets historie fra tidenes morgen til i dag, med hovedvekt på utviklingen etter at landet ble uavhengig i 1947. India er en vilter mosaikk av ulike folkeslag og trosretninger. Historien er rik, med buddhaer, maharajaer, britiske imperialister og brutale motsetninger mellom folkegrupper. Til tross for utbredt fattigdom, opplever landet nå et økonomisk oppsving. De neste tiårene vil India bli en viktig global aktør på linje med Kina, USA, Russland og EU. Derfor er det viktig å rette søkelyset mot den kommende stormakten. Her får du en velskrevet og kunnskapsrik innføring i landet, rikt illustrert.

Afrikanske fortellinger er et knippe fortellinger mangfoldig og fascinerende som kontinentet selv, fra en av norsk journalistikks beste formidlere, Tomm Kristiansen.

I åtte år var Tomm Kristiansen selve «stemmen fra Afrika» for norske radiolyttere og TV-seere. Men hans kjærlighet til, og engasjement for det store kontinentet spenner over et mye lengre tidsrom. Han har, i tillegg til utallige kåserier, reportasjer og brev, tidligere skrevet åtte bøker med emne fra Afrika. Da han begynte en podkast med høydepunkter fra sine mange reportasjer i fjor, ble det en umiddelbar suksess. Det er disse som danner grunnstammen i Afrikanske fortellinger - leseren blir med gjennom ørkener, buskland og jungel, opp langs de veldige Victoria Falls på jakt etter Livingstone, inn i Mandelas fengselscelle på Robben Island og til barnesoldatenes hemmelige skjulesteder dypt i Ugandas skoger. Vi møter suksessrike advokater, jenter som må slåss for sin rett til å lære å lese og skrive, og ofre - og overgripere - etter det meningsløse folkemordet i Rwanda.

I How to Stop Fascism gir Paul Mason en radikal, håpefull skisse for å stå imot og beseire den nye høyreekstremiteten. Boken er både et portrett av samtidens fascisme og en overbevisende historie om det fascistiske fenomenet: dets psykologiske røtter, politiske teorier og folkemordslogikk. Fascisme er et symptom på kapitalistisk fiasko, en som har forfulgt oss gjennom det tjuende århundre og inn i det tjueførste, ifølge Mason.

I denne boken undersøker journalisten Romaric Godin bakgrunnen for de nåværende spenningene og Frankrikes politiske posisjon i et europeisk perspektiv. Den franske politiske eliten, som sine kolleger i sammenlignbare land, har lenge gått inn for nyliberale ideer, men folkelig motstand mot ideene har vært utbredt og vedvarende. Det er en motstand, sier Godin, som først og fremst har røtter i Frankrikes usedvanlig voldelige historie under kapitalismen. Godin diskuterer også den store makten som grunnloven gir presidenten og den problematiske mangelen på balansekraftfaktorer. Den franske situasjonen er og forblir eksplosiv.

Godins bok utdyper - og korrigerer - bildet av fransk politikk i svenske medier. Men det belyser også motsetninger og konsekvenser av nyliberalisme generelt.