Konspirasjonsteorier gjør stor skade. De ødelegger sosiale relasjoner.
De huler ut samfunnskritikken, og erstatter den med blinde fiendebilder. De
tar oppmerksomhet fra viktige debatter om virkelige problemer, fører til
at politisk engasjement kveles i avmaktsfølelse og til at samfunnsmessig
frustrasjon omdannes til hat og ekstremisme.
Likevel har vi en tendens til å la oss fascinere av disse teoriene. Vi
forholder oss til dem som lettbeint underholdning, og de dukker stadig opp
i populærkulturen. Ikke sjelden vekker de latter. Men konspirasjonsteorier
er ikke festlige. De er farlige.
Giftpillen handler både om hva konspirasjonsteorier er, og om hva
de gjør med oss som enkeltmennesker og fellesskap. Dermed setter latteren
seg fast i halsen. Som forfatteren selv sier det: «Jeg skal ikke nekte for
det: I arbeidet med denne boken har jeg iblant vært sint.» Sinnet kommer
til syne som et engasjert oppgjør med en tankegang som i siste instans
truer demokratiet.
De stakk seg ut som pionerer i sin samtid på slutten av 1800-tallet, men skjulte privatlivet sitt. Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs er ukjente for de fleste, men historien om de to butikkpikene som traff hverandre i et hardt og maskulint gruvesamfunn på Karmøy, og - ikledd herrehatt og frakk - brøytet seg vei inn i mannsdominerte stillinger, er både fantastisk og vond. De to overskridende «mannedamene» holdt kjærligheten skjult for omverdenen, foretok en uvanlig klassereise, men opplevde også elendighet i kjølvannet av sine livsvalg.
Grev Moïse de Camondo et steinkast unna Edmund de Waals forfedre, Ephrussiene, som leseren ble kjent med i ”Haren med øyne av rav”. I likhet med Ephrussi var Camondos også offer for antisemittisme. Camondo fikk bygget et overdådig hus og fylte det med den største private samlingen av fransk 1700-talls kunst som sønnen skulle arve. Men da Nissim ble drept i første verdenskrig, og ved grevens død ble huset testamentert til Frankrike. Musée Nissim de Camondo har vært uendret siden 1936. Edmund de Waal utforsker de overdådige rommene og de detaljerte arkiver, og avdekker nye lag i familiehistorien. I en serie brev adressert til greven forteller han oss hva som skjedde videre.
Mens hun levde var Nico en myte som stadig utviklet seg, en gåte som
ikke kunne defineres. Selv om hun blir husket for bidrag til The Velvet
Underground & Nico, blir hennes kunstneriske bidrag og innflytelse ofte
oversett, mens andre i bandet, som Lou Reed og John Cale, blir hyllet
som ikoner.
Med over hundre nye intervjuer og sjeldent arkivmateriale, er dette
Nico-biografien vi har ventet på. En forløsende, myteknusende biografi om
en av det siste århundrets mest undervurderte kreative og kunstneriske
personer.
Maleren Terry Godden var på randen av sin første suksess. Etter en
forferdelig krise blir han utstøtt av venner og kolleger.
Han er i femtiårene og raka fant, idet han trekker seg tilbake til en
liten øy. Han ankommer om vinteren, og øya virker som et øde og glemt
sted. Når årstidene snur, begynner Terry å se øyas skjønnhet, og
oppdager at han bare er en av mange mennesker som har søkt tilflukt her.
Disse uavhengige outsiderne, alle med sine egne indre kamper, har
bygget et ustødig hjem for seg selv.
Øya eies av forretningsmannen og kunstsamleren Alex Kaplan. Hans
beslutning om å utbedre eiendommen og øke leia, ser ut til å ødelegge
det lille samfunnet de har bygget opp. Som kunstner tror Terry på at å
synliggjøre beboernes kamper for verden vil hjelpe - men vil
hans innblanding redde andre enn ham selv?
The Painter's Friend viser de menneskelige kostnadene ved gentrifisering for dem som er utenfor normene. Romanen utforsker også kunstens rolle i protestsammenheng, og stiller spørsmål om hvem som får være kunstner og hva de skylder til gjengjeld. Howard Cunnells brennende historie om klasse og motstand er skrevet med visuell lyrikk og klarhet, og bygger opp til et uforglemmelig klimaks. Det er en viktig roman for våre urettferdige tider.
November 1967. En femten år gammel jente blir funnet knivstukket i et
skogsområde like utenfor sentrum. Avisene tar frem krigstypene. Hele byen
befinner seg i sjokk. Hvem kan ha gjort dette? En ung mann kommer raskt i
politiets søkelys. Arne Isaksen er tjueen år gammel. Han har allerede en
historie med ordensmakten, og betegnes som «åndssvak». De tar ham med
til stasjonen, og han tilstår. Likevel er det noe som ikke stemmer med
forklaringen hans.
Utviklingen i saken er uvanlig og full av overraskelser. For jo nærmere
politiet kommer oppklaringen, desto mer uforklarlig blir det som har
hendt.
«Forklaringen» er en roman om menneskene på utsiden: De fordømte og de
urørte. Det er også en roman om vår tørst etter mening i møte med det
meningsløse, hvor det til slutt kanskje ikke er selve forbrytelsen som er
den største gåten, men mennesket i seg selv.
Sommeren 1964 skriver Liv Køltzow om sin egen dagbok: «Det er den søteste og koseligste og gladeste bok jeg har hatt noensinne.» Mange år senere, i det nye årtusenet, konstaterer hun for seg selv: «Parkinsondiagnosen bekreftet hos Kinge i forgårs.» Notatboken har vært en fast følgesvenn gjennom hele hennes voksne liv. Dagbøkene ble et sted hun kunne reflektere over livet, hvem hun var i verden, hvem hun hadde vært og hvem hun skulle bli. Disse refleksjonene er innvevd i tanker om hva litteratur er, og hva hun selv søker i skrivingen. Liv Køltzows dagbøker kaster lys over et av etterkrigstidens sentrale forfatterskap, og er i seg selv et stykke norsk litteraturhistorie.
Sanzo Wada (1883-1967) var kunstner, lærer og kostyme- og kimonodesigner i en turbulent tid innen japansk kunst og film. Wada var forut for sin tid da han utviklet tradisjonell og vestlig-inspirerte fargekombinasjoner, og la grunnlaget for moderne fargeforskning. Denne boken, som er basert på hans originale 6 bind fra 30-tallet, tilbyr 348 fargekombinasjoner. En klassiker.
Simon er løslatt fra fengsel og har flyttet fra København for å skape
en ny og trygg tilværelse for den lille familien sin, selv om fortidens
demoner konstant spøker i bakgrunnen.
Fetteren Mickey har planer om å flykte fra ungdomsfengselet der han driver
de andre til vanvidd med den uberegnelige oppførselen sin.
På Amager i København prøver Jamil å få livet tilbake på sporet etter
å ha vært innlagt på en psykiatrisk institusjon. Likevel klarer han ikke
å la hevntankene ligge. For noen år siden drepte Mickey og Simon
bestevennen hans, Zeki i en rus av avstumpet hat.
Guds beste barn er en medrivende og rørende fortelling om vold, rasisme,
svik og vennskap.
Like før jul får Jonathan beskjed om at faren hans, Jakob Meyer, er
død. Jonathan kjente ham ikke, og vet heller ingenting om den delen av
familien, annet enn at Jakobs far var jøde, og måtte flykte til Sverige
under krigen.
På den andre siden av byen, under en oppussing av kjøkkenet, finner
Louise og Henrik noen gamle kjærlighetsbrev fra en tysk soldat til en
norsk kvinne. Soldaten har vært medvirkende i en grensehendelse som også
involverte en ung jødisk mann, og som fikk store konsekvenser for dem
begge.
Samtidig får småbarnsmoren Tessa sin største hemmelighet avdekket i en
selvbiografisk roman. Men romanen forteller også en historie om krigen, og
om en ukjent, jødisk student
som bare kaller seg «M».
Alt henger sammen med alt. For Jonathan, Louise, Henrik og Tessa spiller
plutselig over søtti år gamle hendelser, med en for lengst død mann, en
avgjørende rolle livene deres, enten de er klar over det eller ikke.
"Den siste overlevende er død" er en roman om historie - hvordan den
fortolkes, fortelles og lever videre i oss alle.
A Chronology of Film presenterer et ferskt perspektiv på mediet ved å spore de komplekse linker mellom tekniske innovasjoner, sosiale endringer og kunstneriske inngrep i den rekkefølgen de skjedde.
Boken er organisert langs en sentral tidslinje som kartlegger filmens utvikling fra det første bevegelige bildet og frem til dagens blockbustere, og inneholder nøkkelfilmer med essensielle kommentarer og kontekstuell informasjon om perioden de var produsert i. Ved å avdekke de sosiale, politiske og kulturelle miljøene disse filmene ble skapt i, tilbyr denne boken nye innsikter til kjente regissører som Alfred Hitchcock, Federico Fellini, Francis Ford Coppola, Martin Scorsese, Jane Campion, Barry Jenkins, Pedro Almodovar og Bong Joon-ho og filmer som Bonnie and Clyde, The Godfather, Moonlight, Parasite, og mange fler.
Da norske spesialstyrker pågrep Anders Behring Breivik på Utøya litt
før halv sju 22. juli 2011, var terrorangrepet over. Men for tusenvis av
overlevende, etterlatte og pårørende var dette bare starten på
marerittet.
De unge som overlevde Utøya hadde hele voksenlivet foran seg - hvordan har
de det i dag? Flere sliter med fysiske plager, noen har utviklet
posttraumatiske stresslidelser. Mange har sluttet totalt med politikk,
andre har blitt desto mer engasjerte. I boka «Ingen fred å finne»
følger vi en rekke personer gjennom de ti årene som er gått siden 22.
juli og deres historier avdekker hvilke ringvirkninger terror har på
mennesker og samfunn
Har ofrene fra Utøya og Regjeringskvartalet fått den hjelpen de trengte?
Har vi som samfunn egentlig tatt et oppgjør med idelogien til terroristen?
Forfatter Stian Bromark skriver med respekt og kunnskap om mennesker i
krise.
Verden er gått av hengslene, så til de grader at det å vise ulydighet burde være en handling alle burde begå. I dette essayet utforsker Gros den politiske ulydigetens røtter. Sosial konformitet, økonomisk underkalstelse, respekt for autoritære, konsitusjonell konsensus. Å undersøke de forskjellige typene ulydighet gir oss verktøy til å utforske, oppfinne og innføre nye former for sivil ulydighet og lyrisk protest. Ingenting kan bli tatt for gitt, verken antatt sikkerthet, sosiale konvensjoner, økonomisk urettferdighet eller moralske overbevisninger.
Å tenke filosofisk krever at vi aldri aksepterer sannheter og generaliteter som virker åpenbare. Det gjenoppretter følelsen av politisk ansvar. I en tid hvor eksperters avgjørelser presenteres som et resultat av kjølig statistikk og anonyme kalkuleringer, blir ulydighet en ytterst nødvendighet for menneskeheten.
Hvilke fangebehandlingsprinsipper, fangesyn og menneskesyn kommer til uttrykk i norsk kriminalomsorg fra 1950-tallet og fram til i dag? Hvordan har utviklingen vært? Hvilken retning har norsk kriminalomsorg i anstalt inn i framtida? Hvilke motsetninger og meningsforskjeller uttrykkes i de forskjellige fengselsfaglige, fengselspolitiske og ideologiske diskursene?
Hammerlin presenterer og diskuterer fengselssystemets motstridende ideologiske prinsipper, kravstrukturer og virksomhetsformer fra 1950 til i dag og analyserer dets grunnbetingelse - motsetningen mellom fengselsstraffideologien og habiliterings-, rehabiliterings- og omsorgsideologien. Er motsetningsforholdet uforsonlig? Og hva med de økonomistiske, managementinspirerte og markedsideologiske prinsippene som styrer fengselsetaten? Hvilke erfaringer har kommet til uttrykk? Er det et motsetningsforhold mellom idealer og realiteter? Er det en moderne kriminalomsorg eller et moderne fengselssystem i utvikling?
Boka er basert på både praksisforskning og teoriutvikling. I tillegg til de mange intervjuer og samtaler forfatteren har hatt med fanger og betjenter og andre fengselsansatte gjennom alle disse årene, og alle studier han har foretatt i fengslene, har han hatt samtaler og diskusjoner med blant andre justisministre, ekspedisjonssjefer, statssekretærer/rådgivere, region- og fengselsdirektører og fengselsledere fra hele perioden.
I 1960-årene ble psykisk syke mennesker lobotomert. I dag består
behandlingen av sterke medisiner. Dette begrunnes med en hypotese om
kjemisk ubalanse i den sykes hjerne, noe som ikke er underbygget av
forskning.
Eldreomsorgen sliter med for stort forbruk av medisiner. Hjemmeboende kan
stå på 14-15 reseptbelagte medisiner, og i sykehjem kan beroligende
piller overta for manglende ressurser og omsorg.
Vil generasjoner etter oss stille oss til ansvar for å ha dopet ned en hel
generasjon med medisiner som gir bivirkninger og et redusert liv? I dag
regner mange debatten om et medisinfritt tilbud som den viktigste i norsk
psykiatri i etterkrigstid.
Boka gir et innblikk i de uenighetene som råder i Norge i dag om
medisinering av sårbare grupper. Den bør leses av alle som jobber med
omsorg i helsevesenet, av dem som forskriver medisiner, og av brukere
selv.
Legg produktene du ønsker i handlekurven og gå til kassen for å betale.
Du kan også lagre handlelister til senere bruk - eller dele dine lister med andre.
Les våre betingelser.
Vi godtar
Eller vi kan sende faktura.