Kenyanske Ngugi wa Thiong'o har i en årrekke vært favoritt til å vinne Nobelsprisen i litteratur for sitt forfatterskap. Ngugis forfatterskap gir et enestående innblikk i kenyansk historie og kultur, med særlig tyngde - med tanke på at Ngugi selv har vært involvert i kampen for intellektuell og kulturell frigjøring, og er en viktig politisk figur i Kenya.

«Ikke gråt, barnet mitt», som er forfatterens debut fra 1964, er en enestående skildring av den kenyanske uavhengighetskampen. Vi følger den unge kenyanske gutten Njoroge, som er født inn i en fattig, men svært arbeidssom familie. Dette er en tid i Kenya hvor frihetsidealene for alvor våkner i befolkningen og Njoroges familie tar som mange del i frihetskampen. Når Mau Mau-opprøret etterhvert bryter ut, påvirker dette på en brutal måte livet til vanlige folk i Kenya. I skogene føres det krig mot den hvite regjeringen, og Njoroge og resten av familien må bestemme seg for hvor lojaliteten deres ligger.https://www.tronsmo.no/bok/9

Den vellykkede forleggeren Martin Berg ser tilbake på tiden fra oppveksten i Gøteborg på 1980-tallet, til han i dag står midt i en brutal livskrise. Gjennom ham blir vi kjent med gymnasvennen Gustav som blir en berømt kunstner og Cecilia som Martin gifter seg og får to barn med. Men Cecilia forlater Martin og barna og ingen vet hvor hun er. Noen av Gustavs beste portretter er av henne, og når det skal være en stor retrospektiv utstilling med hans kunst møter psykologistudenten Rakel sin forsvunne mors gåtefulle blikk fra plakater over hele byen. Samlede verker er en roman om dyp kjærlighet, vennskap og kunst.
Vinner av Augstprisen 2020.

Romanen «Til fyret» frå 1927 er stilmessig ei oppvising i den intense, djuptborande skrivemåten til Virginia Woolf. Samstundes er det ein mørk og sjølvbiografisk roman der ho nærast psykoanalytisk bearbeider oppveksten sin og forholdet til foreldra. Woolf meinte sjølv at romanen var hennar meisterverk, noko kritikarar har sagt seg samde i, både i samtida og ettertida. Boka vart ein bestseljar alt i Woolfs levetid.

Prosaen til Virginia Woolf er kjend for å søke sanninga i bevisstheita til romanfigurane
ved bruk av nye litterære grep. Alt i si levetid var Woolf sett på som ein stjerneforfattar, men først i samband med kvinnerørsla på 1970-talet vart ho for fullt oppdaga internasjonalt. Ingen av verka hennar er tidlegare utgitt på nynorsk.

"Hva heter jeg? Jeg har ikke noe navn, jeg er bare et tall."
Hun opplevde det første selvmordet da hun var bare tretten år gammel. Selv vil hun begraves mellom de høye fjellene i den østgrønlandske byen Tasiilaq, hvor de navnløse gravene på kirkegården i Blomsterdalen er dekket med blå, røde og rosa plastblomster som stille skrik i den hvite snøen. Hun har en kjæreste hun elsker, en omsorgsfull familie, og hun er nettopp kommet inn på universitetet i Århus. Verden ligger åpen for hennes føtter, men ingenting føles riktig. Den lukker seg stadig tettere rundt henne, og en nedtelling begynner.
"Blomsterdalen" er en hardtslående og fandenivoldsk, men også gripende og poetisk roman om tilhørighet, kjærlighet, vennskap og sorg - og om å leve i et samfunn hvor ingen snakker om de døde.

Grønlands nye, store forfatterstjerne er nominert til Nordisk råds litteraturpris for denne romanen.

I Der du kommer fra skriver Sasa Stanisic om sine hjemsteder, slik de fremstår både i erindringen og i fantasien. Den handler om da bestefaren tråkket bestemoren så hardt på tærne at Sasa nesten gikk glipp av sin egen eksistens. Og om sommeren da Angela Merkel besluttet å holde grensene åpne - en sommer som skulle komme til å minne om sommeren da 14-åringen Sasa krysset grenser for å unnslippe krigen i Bosnia.
Der du kommer fra er også en bok om en landsby med 13 innbyggere, en avskjed med en dement bestemor, en politimann som gjerne vil ha bestikkelser, en wehrmachtsoldat med sans for melk. Og om mye mer av det som kom før og etterpå.
Med stor fantasi og i et språk som bugner av overskudd, bruker Sasa Stanisic sine egne minner som utgangspunkt for å utforske noe vi alle har felles: At vi kommer fra et sted. Med en halv million solgte eksemplarer i Tyskland og oversettelser til 25 språk befester Sasa Stanisic med denne boken sin posisjon som en av sin generasjons store fortellere.

Litauiske Aleksandra jobber på fabrikk i England, er alenemor og nyforelsket. Albert er gammel fisker, enkemann og klar for et opprør. De bor i samme lille by, men lever i ulike verdener.
Bruddet starter idet Storbritannia går til urnene i en folkeavstemning som vil ryste landet, Europa og verden. Og i ingen annen by stemte flere av innbyggerne for brexit enn i Boston, Lincolnshire.
Forfatter Yohan Shanmugaratnam og fotograf Line Ørnes Søndergaard har fulgt Aleksandra, Albert og Boston fra opptakten til folkeavstemningen i 2016 og fram til utmeldingen var fullbyrdet 1. januar 2021.
Dette er en historie om grenser som åpnes og sinn som lukkes, makt og avmakt, skepsis og samhold - og et kjærlighetsforhold i oppbruddstid.

I denne knyttneven i av en bok tar den yngste varaordfører i Oslo noensinne megafonen og roper høyt. Helt siden Kamzy Gunaratnam meldte seg inn i Arbeiderpartiet har hun vist seg som en uredd politiker som kjemper for sine hjertesaker: likestilling, inkludering, ytringsfrihet og mot sosial kontroll.
Med sin unike bakgrunn er Kamzy er stolt over sine røtter - og i denne boken deler hun åpent om familiens flukt fra krigsherjede Sri Lanka til eksotiske Norge, klassereisen fra blokkene på Rødtvet i Groruddalen til festmiddager på Rådhuset, og om den vonde tiden som Utøya-overlevende etter 22. juli. Hun forteller også om sitt politiske engasjement for kvinner på Sri Lanka, der en reise til hjemlandet skulle vise seg å være mer krevende enn hun hadde ventet seg. Å eksportere norske verdier er ingen lett oppgave. Men de er heller ingen selvfølge i Norge, noe Kamzy skriver tydelig om fra hennes eget liv som politiker i et av landets største partier.

Moderne, ikke-religiøs humanisme er et ungt livssyn basert på en lang filosofisk og kulturell tradisjon. Tradisjonen startet i renessansen. Etikk er et rent menneskelig anliggende, der begrepene frihet, likhet og menneskeverd står sentralt. I tillegg vektlegges menneskets fornuft i form av kritisk, vitenskapelig tenkning. I Norge har ikke-religiøs humanisme utviklet seg fra å være en religionskritisk opprørsbevegelse til å bli en hovedstrøm i tros- og livssynslandskapet.

Filosofen Morten Fastvold gir i denne boka en fremstilling av humanismens idéhistorie, med spesielt henblikk på ikke-religiøs humanisme. Det er den første boka i sitt slag som er skrevet av en norsk humanist, og omhandler norske forhold spesielt, der ikke-religiøs humanisme har utviklet seg fra å være en religionskritisk opprørsbevegelse til å bli en hovedstrøm i tros- og livssynslandskapet.

https://www.tronsmo.no/bok/9788282821940/HUMANISMENS_ID%C3_HISTORIE-FRIHET__LIKHET_OG_MENNESKEVERD

Forfatter, sosialarbeider og mangeårig byrådspolitiker Erling Folkvord skriver i denne boken om toppledelsen i Oslo-politet og toppbyråkrater som aktivt har hindret etterforskning og lagt en beskyttende hånd over sentrale kriminelle. Folkvord ønsker å vise at den mye omtalte saken om Eirik Jensen og Gjermund Cappelen ikke er et unikt tilfelle i Oslo-politiet, men at en systematisk dårlig lederkultur gjennom flere tiår har medvirket til at korrupsjon har kunnet skje i storstilt skala. Dette er ikke en bok om Eirik Jensen-saken, men om ukulturen som ga Jensen fritt spillerom.

https://www.tronsmo.no/bok/9788256024841/DET_VAR_IKKJE_BERRE_EIRIK_JENSEN-OM_POLITITOPPAR_OG_UKULTUR

Noen politiske ekstremister er voldelige, men ikke alle. Hva er sammenhengen mellom ekstreme holdninger og bruk av vold? Hvordan blir politisk voldsbruk legitimert, av ideologier, bevegelser og stater? Har alle ideologier, regimer og bevegelser det samme potensial for bruk av vold, eller er det forskjeller? Er voldsbruk først og fremst et spørsmål om taktikk eller strategi, eller har bruk av vold også en sosial funksjon? Hvordan kan vi forhindre at ikke-voldelige ekstremister blir voldelige?
Definisjoner av politisk ekstremisme har som oftest falt ned på en enkel forståelse om bruk av vold. Fra et statsperspektiv kan slike forenklinger være nødvendige for å utforme politikk. Men i et historisk og samtidspolitisk perspektiv så kan denne typen standardiserte definisjoner, som vektlegger virkemidler fremfor politiske mål, ikke bare være lite fruktbare. De kan endatil gjøre det vanskelig å oppdage og motvirke høyst reelle trusler mot det liberale samfunnet. I denne boken problematiseres derfor forholdet mellom mål og virkemidler hos politiske aktører ut fra en mer omfattende definisjon.

I august 1942 møtte den unge diplomaten Göran von Otter en tysk SS-løytnant ved navn Kurt Gerstein på nattoget fra Warszawa til Berlin. Den fortvilte offiseren fortalte deretter hvordan han var vitne til massakren på 7000 jøder i Belzec-utryddelsesleiren til en forbløffet, tvilende, stadig mer sjokkert von Otter.Men hvordan rapporterte von Otter til Utenriksdepartementet, og hva gjorde Utenriksdepartementet med denne historie? Gjennom årene har disse spørsmålene fått forskjellige svar, og først nå kan Klas Åmark gi et definitivt svar på dem. Fra juni 1942 mottok vestmaktene mer og mer informasjon om hva som skjedde. Men hva visste egentlig folk i Sverige om Holocaust på denne tiden? Kunne Sverige på noen måte ha handlet for å forhindre omfanget av Holocaust?

Professor Klas Åmarks nye bok er det første forskningsbaserte arbeidet som for et bredere publikum drøfter spørsmålet: Hvordan ser historien til Sverige og Holocaust ut?

https://www.tronsmo.no/bok/9789189015494/FR%C3_MLINGAR_P%C3%85_TOG

Første halvdelen av 1900-tallet ble dominert av to katastrofale verdenskriger. Den første utbrøt i 1914, den andre slutta i 1945. Imellomtiden rakk Europa å forme en rekke nye, totalitære stater, kortlivede allianser, finasielle nedsmeltninger, folkemord og brutale borgerkriger. Det som senere fikk navnet mellomkrigstida var ikke annet enn en halvlekspause. For å forstå begge krigene og mellomkrigstida bør de betraktes under ett, ikke hver for seg. Vi kan rett og slett ikke forstå skuddet Adolf Hitler fyrte av mot seg selv i 1945 uten å gå tilbake til skuddet Gavrilo Princip avfyrte i 1914. Epoken danner en slags moderne trettiårskrig, ikke helt uten likheter med den trettiårskrigen som ble utspilt på samme kontinent 300 år tidligere. Professor Klas -Göran Karlsson skildrer tida da Europa nådde sitt absolutte nullpunkt, samtidig undersøker han hvilken lærdommer vi kan ta med oss for ikke å havne på samme sted.

https://www.tronsmo.no/bok/9789127153707/DET_MODERNA_TRETTIO%C3%85RIGA_KRIGET-EUROPA_1914-1945

Arbeiderlederen Marcus Thrane (1817-1890) var til tross for at han var samtidig med Karl Marx (1818-1883), aldri påvirka av de økonomiske og revolusjonære teoriene til Marx. I dette idéhistoriske portrettet av Marcus Thrane viser Harald Berntsen oss at mens Marx i London forberedte sitt hovedverk "Kapitalen", var Thrane opptatt av anarkister fra Proudhon til Stirner, de klassiske økonomene Smith og Ricardo og de franske fysiokratene Mirabeau og Quesnay. Thranes sosialisme baserte seg på de naturrettslige grunnpremissene til John Locke og Thomas Paine.

Alt er OK handler om en utvekslingsstudent fra Norge, som reiser til USA for et år. Et år går både sakte og fort, og i denne boka får vi være med på alt Oda opplever på high school i Oklahoma, fra fotballkamper til lunsjpauser, bilturer med nye venner og en gryende forelskelse til lyden av bilstereoen langs veien. Denne boka passer for alle som har likt The perks of being a wallflower, for alle som er 17 år – eller som har vært 17 år en gang. Et år på utveksling går fort, men det glemmes aldri. Denne boka går fort å lese, men den sitter også i lenge etterpå.

Det har kommet Kongen for øre at verdens beste brunost lages på gardsmeieriet til Lisen von Kvantum og hun blir derfor invitert til slottet sammen med ett stykk brunost. Men på togturen oppdager hun noe fryktelig: Kongens ost er full av rumpespor. Den har blitt rumpet! Konduktøren trekker i nødbremsen og verdens beste detektiv, herr Fluffenberg, blir tilkalt. Skurken må være om bord, men ingen av passasjerene vil innrømme at de har rumpet noe som helst.

Dette er et kriminaleventyr av sprøeste sort, skapt i fellesskap av Erlend Loe og Kim Hiorthøy!!