Kunstnere er førstehåndskilder til eget arbeid, likevel er det sjelden kunstnere slipper til med sine egne ord i offentligheten, og det finnes få samtaler kunstnere imellom i skriftlig form i den store strømmen av tekst som omgir billedkunsten. "Om kunst" består av 25 samtaler med billedkunstnere i intervjuform, hvorav 20 har vært publisert i kortere versjoner i Morgenbladet gjennom de siste fire årene. Lotte Konow Lund har gått tilbake og hentet frem igjen materiale fra de opprinnelige samtalene, skrevet om og bearbeidet tekstene for denne boken.

Hva er en kunstner? Hvordan preges kunsten av tiden den blir til i? Om kunst er et samtidsdokument, men boken gir også et innblikk i hvordan historiske og samfunnsmessige endringer virker i kunsten, som andre verdenskrig og ettervirkningene av den, likestilling og feminisme, globalisering, migrasjon og flukt, ytringsfrihet, kunstneres levevilkår, klasseproblematikk, postkolonialisme og den digitale revolusjonen.

Kunstnerne som intervjues i boken er: Siri Aurdal, Ahmed Umar, Hilmar Fredriksen, Marthe Ramm Fortun, Synnøve Persen, Per Inge Bjørlo, Jumana Manna, Bjarne Melgaard, Morten Krohg, Wencke Mühleisen, Esther Maria Bjørneboe, Elisabeth Mathisen, Tove Pedersen, Shwan Dler Qaradaki, Håkon Bleken, Hanne Tyrmi, Dag Erik Elgin, Vanessa Baird, Mette Mygland, Christian Messel, Elisabeth Haarr, Torbjørn Rødland, Sandra Mujinga, Tommy Olsson og Marianne Heske.

Visste du at hver eneste celle i kroppen din rommer mer enn to meter med DNA? Det er innholdet i disse to meterne som er med på å gjøre deg til akkurat deg.
Hvorvidt du har fregner, krøllete hår, blå øyne eller god haiketommel bestemmes av genene dine. Men hva med personligheten din? Er du født sånn, eller blitt sånn? Kan kriminalitet arves? Og hvordan kan det ha seg at tulipaner har mer DNA enn oss?
I Hvem er du? får du et grundig, men lettfattelig og ikke minst underholdende innblikk i genenes verden. Hva er egentlig DNA, og hvordan i all verden ble det oppdaget? Hva kan genetikken brukes til, og bør vi frykte den enorme industrien som springer ut av den?

May Britt-Five og Marit Rasmussen gir gode svar på vanskelige spørsmål, i en bok som også leverer fun facts på løpende bånd.

Det urgamle og det samtidige - Ingen er ei havbok, der tid og lagnader og menneskeliv speglar seg i denne alltid omskiftelege materien som vi kallar vatn. Forteljingane kring Odyssevs og Agamemnon dannar eit ekko-rom for desse dikta, og røysta som talar, er vind-gjennomblåsen og vasstrekt. Ho tilhøyrer havet sjølv. Eit hav som er like urgamalt som det er samtidig. Ingen (Nobody, 2019) er den åttande diktsamlinga til Oswald, og ho blir rekna for å vere blant dei aller viktigaste nolevande poetane i Storbritannia. Dette er første gong Alice Oswald blir utgitt på norsk.

Holocaust var også en historie om eiendeler, eiendom, økonomi. Samtidig med arrestasjonene av mannlige jøder i oktober 1942, beslagla politimenn landet rundt verdisaker i jødiske hjem: smykker, klokker, sølvtøy og kontanter. Hus og leiligheter, fabrikker og forretninger ble overdratt til fordel for staten. Etter deportasjonen ble eiendeler og innbo solgt på auksjon til naboer og andre interesserte. Da de overlevende jødene vendte hjem i 1945, var lite igjen av alt de hadde eid. For mange av de overlevende ble kampen mot byråkrati, trenering og mistenkeliggjøring i erstatningsprosessen en ny traumatisk erfaring.

I 1996 nedsatte staten et utvalg for å se på spørsmålet på ny. Da Skarpnesutvalgets innstilling forelå året etter, var flertallets konklusjon klar: Alle nordmenn hadde måttet lide tap under krigen, erstatningsprosessen hadde vært «god og grundig». Blant flertallet var flere prominente historikere og jurister. Berit Reisel og Bjarte Bruland så annerledes på det: Plyndringen av de norske jødene måtte ses i sammenheng med nazistenes forsøk på å utrydde den jødiske befolkningen i Norge. Hva som faktisk hadde skjedd med de norske jødene og deres eiendeler måtte kartlegges på ny. Mindretallets innfalls vinkel førte til en annen konklusjon. Utvalget ble splittet. Da Stortinget sommeren 1998 vedtok å gi jødene i Norge 450 millioner kroner i erstatning, var det mindre tallets innstilling som ble lagt til grunn.

I ettertid utgjør Skarpnesutvalget et viktig vendepunkt i den norske etterkrigshistorien. Nå fortelles for første gang denne dramatiske historien innen fra. «Hvor ble det av alt sammen» er en oppsiktsvekkende beretning om politisk spill og dragkamp, om fordommer og motvilje både i byråkratiet og fag miljøene - og om et lite mindretall som klarte å snu en tung, prestisje ladet prosess. Samtidig er det en personlig historie om den jødiske minoritetens erfaringer.

Hvordan ser det svenske samfunnet ut på terskelen til 2020-tallet? Det spørsmålet ble stilt til rundt 40 forskere og nysgjerrige, og svaret er et stadig hardere klassesamfunn. Sverige er i dag det europeiske landet med de raskest voksende klasseforskjellene, den vanskeligste privatiserte velferdsstaten og hvor klassen i økende grad fordømmer mennesker til forskjellig levestandard, forventet levealder og livskvalitet. Denne boken gir statistisk bevis for eksistensen av klassesamfunn i rådata fra Statistiskla Centralbyrån. Her vised de forskjellige verdenene innen makt og innflytelse over så forskjellige deler av samfunnet som kriminalitet, folkehelse, mediekraft og forretningseierskap

Bildet av et stadig hardere klassesamfunn med noen få vinnere og millioner av tapere er tydelig. Er det virkelig slik vi vil ha det? Her er fakta for de av dere som lurer. Argumenter for de som vil endre ting. En sosial analyse du har ventet på.

Historien om Jacob A. Riis begynner i det forblåste Ribe på midten av 1800-tallet og kuliminerer i den eksplosivt voksende verdensbyen New York City rundt 1900. Buk-Swienty forteller historien om en danske med en ukuelig visjon om et mer rettferdig samfunn. Jacob A. Riis (1849-1914) var en legendarisk dansk-amerikansk dokumentarfotograf og journalist, som utvandret i 1870 til USA på grunn av ulykkelig kjærlighet. Her opplevde han på egen kropp immigrantenes ubarmhjertige livsvilkår og var selv i ferd med å gå til grunne. Han hadde imidlertid beinvilje, og med kamera og penn og papir lykkes han i å bli en av New Yorks mest innflytelsesrike journalister. Hans reportasjer og banebrytende dokumentarfotografier fra slummen i Manhattan gjorde sterkt inntrykk. Riis' gjennomslagskraft kuliminerte med hans rystende bok om slummen; "How the Other Half Lives" (1890), en bestselger i samtida og en klassiker i amerikansk littertur. Livet til Riis viser hvordan virkeligheten gjerne overgår fantasien. Privat fant han, mot alle odds, den store kjærligheten og profesjonelt nådde han toppen av det amerikanske samfunnet da han ble mentor for den senere pesidenten Theodore Roosevelt, som han hyppig besøkte i det Hvite hus.

Kleptopia følger de skitne pengene som flommer over den globale økonomien, løfter diktatorer og forgifter demokratier. Fra Kreml til Beijing, Harare til Riyadh, Paris til det hvite hus, viser det hvordan tyvene organiserer seg - og de forferdelige menneskelige kostnadene. Denne boken er nitidig forsket, og viser en økonomisk skyggeside som er for grusom til å være fiksjon.

Om dagen er han Antonio, ten nyskilt tobarnsfar og entusiastisk databaseanalytiker. Privat deler han tiden sin mellom besøk på den lugubre sjekkesiden ’Your Sugar Arrangements’, mens han i timevis går gjennom bøker og film for å finne eksempler på hvordan man kan bli en bedre far. Når den strukturen i hans ytre liv begynner å rase sammen, synker Antonio dypere inn i privatlivets eskapader. Mauro Javier Cardenas’ andre roman er en dristig undersøkelse av identitet i en verden som virker bestemt på å splitte oss.
 

De siste tjue årene har Saunders undervist i russisk novellekunst ved Syracuse University. Denne boka er en kortversjon av det han og studentene har oppdaget sammen gjennom disse årene. Fordelt på sju essay, som hver tar for seg sin egen novelle, forklarer han hvordan fiksjon fungerer, og hvorfor det er viktigere enn noen gang å forstå seg på det. Novellene han diskuterer, er gjengitt i sin helhet. 

"Kampen om Jordal" viser byutviklingen i Oslo øst sett med idrettens øyne. Jordal endres fra et åpent bekkelandskap til et industriområde: Når idretten tar over starter 100 år med store vyer, mange planer og lite penger.

I denne boka møter du forkjemperne for idrettsplassen og idrettssaken, klassemotsetninger, politiske sklitaklinger og skandaler skrives frem. Ingenting har noensinne stoppet idrettsgleden på Jordal

Emira Tucker er 25 år gammel, blakk og har ikke noen ordentlig jobb. Mens hun finner ut av hva hun egentlig vil med livet sitt, er hun barnevakt for Briar på tre år.

Jentas mor, Alix Chamberlain, er en kvinne som er vant til å få det som hun vil, både privat og i arbeidslivet. Og hun vil gjerne hjelpe andre kvinner med å bli like vellykket som henne.

En kveld Emira tar Briar med til et kjøpesenter, blir hun stanset av en vekter. Han mistenker den svarte kvinnen for å ha kidnappet den hvite jenta. Opptrinnet blir filmet av en forbipasserende, og Emira er rasende og ydmyket. Alix vil gjøre alt godt igjen, samtidig som Emira selv gjør seg opp en mening om hva som står på spill. Og hva er egentlig forskjellen på å ville godt og å gjøre godt?

Litt av en tid er en roman som går inn i fordommer vi alle har, ofte uten at vi vedkjenner oss dem selv.

Fem ulike kvinner prøver på det umulige - å elske, være sterk og samtidig være tro mot seg selv. Paula, Judith, Brida, Malika og Jorinde var tenåringer da Berlinmuren falt, da frihet erstattet grenser og restriksjoner. Men frihet bringer med seg et nytt press: presset av å kunne velge.
En roman om morsrollen og barnløshet, uønskede svangerskap og sorg, skilsmisse og utroskap. Fem liv, fem kvinner - knyttet sammen av tilfeldigheter eller slektskap, ulike, men like i sin leting etter lykken. Men hva er igjen av disse fem kvinnene etter at de har oppfylt sine roller som koner, mødre, venner, elskere, søstre og døtre? Forventer de for mye av livet?
Slagkraftig og aktuell, gripende og engasjerende. Kjærlighet i nødsfall går rett i strupen på hvordan det er å være kvinne i det 21. århundre.

Begrenser vi ytringsfriheten for noen, begrenser vi den for alle. Derfor må vi forsvare retten til å ytre seg, selv når vi forakter ytringen. Det betyr ikke at vi ikke kan reagere. Vi setter - på godt og vondt - grenser for det akseptable gjennom sosiale sanksjoner. Men disse sanksjonene må ikke bli så kraftige og omfattende at mange skremmes til taushet. Gjennom 27 artikler forsøker denne boka å si noe om hvordan vi skaper et best mulig ytringsklima. Og om hvorfor en bred ytringsfrihet er avgjørende, ikke minst for å sikre minoriteters mulighet til å ytre seg.

Arbeiderklassen har i mange år ligget i offentlighetens dødvinkel. Med endringer i det politiske landskapet, NAV-skandalen og koronakrisen har arbeidere igjen kommet på agendaen – også i forskningen. I denne boka presenterer både ferske og etablerte forskere selvstendige forskningsbidrag som gir ny kunnskap om den moderne arbeiderklassen i Norge.

Blant spørsmålene som diskuteres er:
Hvem tilhører arbeiderklassen og hvordan har arbeiderklassen endret seg de siste tiårene?
Hva slags status har arbeideryrker i Norge og hva tenker arbeidsgivere og arbeidere selv om dette?
Hvilken rolle spiller etnisk bakgrunn og etniske skiller i arbeidsmarkedet for relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidere, og mellom arbeidere?
Hvordan ser arbeidsplassfellesskap og -samhold ut i bransjer som er preget av midlertidighet eller av at de ansatte har ulik tilknytning til arbeidsplassen?
Hvor viktig er arbeidsliv og arbeidsfolk i norsk nyhetsjournalistikk og hvordan tar arbeiderklassen del i offentligheten?
Hva betyr arbeidsmiljø og arbeidsforhold for uførhet og dødsrisiko i arbeiderklassen? Hva er arbeiderklassens politiske preferanser og føler den seg berettiget til å ha politiske meninger?
Har «bygda» blitt et homogent sted hvor alle står sammen mot urbane eliter?

I Bygården tar Mirjam Sorge Folkvord og Brian Cliff Olguin oss med inn bak gardinene i en bygård på Torshov i Oslo. 
I møte med menneskene som bor der, forteller de historien om norsk boligpolitikk og en bygård som i nesten hundre år har vært i kommunens eie, men som nå står overfor et tidsskille. Det er en historie om fortid og nåtid, om marked og velferdsstat, om de som er innenfor og de som faller utenfor. Det er også en historie om hvordan boligpolitikken påvirker oss alle, og hva vi gjør for å sikre de mest sårbare blant oss et godt sted å bo.