Filosofen Hannah Arendt (1906-1975) liv spenner over en avgjørende epoke i den vestlige verdens historie - en tid der våre ideer om menneskets verdi, skyld og ansvar totalt omformuleres. Arendts tenkning er tett knytta til hennes eget liv og de erfaringene hun gjorde seg om ondskap, men også om kjærlighet, flukt fra Hitlers Tyskland, fremmedgjøring, lengsel og etikk. Forfatter Ann Heberlein anskueliggjør Hannah Arendt for vår tid - hennes tanker om ondskap er dessverre uhyggelig aktuelle et halvt århundre etter hennes død. Heberlein skriver: "Hva kan vi lære av Hannah Arendt? Jo, å elske verden så høyt at vi tror forandring er mulig".

Med sine "gratis" tjenester har giganter som Google og Facebook gitt oss et tilbud vi ikke kan si nei til. Prisen er imidlertid at de forsyner seg med enorme mengder data om oppførselen og preferansene våre - som de selger videre til høystbydende. Det er dette Shoshana Zuboff kaller overvåkingskapitalisme, et fenomen som truer med å omforme samfunnet like mye som den industrielle revolusjon gjorde på 1800-tallet. I overvåkingskapitalismens tid er vi ikke bare konsumenter, vi utgjør selve råvaren. Den skjulte og stadig mer sofistikerte bruken av dataene om oss bidrar ikke bare til å gi oss skreddersydd innhold og reklame. Den har blitt et verktøy til å forutsi og påvirke vår adferd både som kunder, borgere og velgere. Den utgjør en mektig trussel mot så vel demokratiet som vår personlige frihet. Boka beskrives som uunnværlig og presserende viktig,vår tids "Das Kapital"!

Shoshana Zuboff er filosof, sosialpsykolog og professor emerita ved Harvard Business School.

En av Sveriges viktigste forfattere skriver sitt siste tiår. Muldvarpene roter rundt under huset i Finistère. Det blir innført røykeforbud. Og i Stockholm snør det som det snødde da Bodil Malmsten var barn. Det är tvåhundrasextio mil mellan Finistère och Stockholm, Bodil Malmstens fem loggbøker i tekstform, et prosjekt som forfatteren selv hadde startet før sin død. En svanesang dukker opp for frihet og kunsten å skrive.
 

Jamaica Kincaids hagebok er en blanding av essay, memoarer og entusiastiske notater. Med et virvlende vakkert språk som er gjenkjennelig fra romanene hennes, snakker hun om sine lidenskaper og sine feil, hun leser frøkataloger og biografier om gartnere, hun besøker Monets hage og Chelsea Flower Show, og hun reiser til Kina for å samle frø og gjennom hele boka setter hun selve ideen om en hage i et større perspektiv.
 

Denne boken fokuserer på den visuelle og materielle kulturen i St Petersburg og Moskva ved begynnelsen av 1800- og 1900-tallet. Nær slutten av det keiserstyrte Russland oppstod en plutselig renessanse som satte et dype spor på den visuelle, litterære og scenekunsten: en sølvalder like lysende som den russiske litteraturens gullalder mange tiår før. Boken har et rikt repertoar av kunstneriske bilder og vintage-dokumentarfotografier, hvorav mange ikke er publisert før.

I sitt trettende år stiller Kirabo et spørsmål som har hjemsøkt barndommen hennes: hvem er moren min? Kirabo er oppfostret av kvinner i den lille ugandiske landsbyen Nattetta, men morens fravær har hele livet fulgt henne som en skygge. For å komplisere disse følelsene ytterligere, kjenner Kirabo etterhvert som hun blir eldre en fremtreden av et mystisk, annet selv; en sta og forvirrende kraft som står i strid med hennes søte og lydige natur.

Kirabo begynner å tilbringe ettermiddager med Nsuuta, den lokale heksen, ikke bare for å lære om denne styrken i seg selv, men også om kvinnen som fødte henne. Hun får vite at moren er i live, men ikke klar til å møtes. Nsuuta forklarer også at Kirabo muligens er etterkommer av den "første kvinnen" - en uavhengig, original tilstand som siden har gått tapt for kvinner.

Kirabos reise for å forene hennes opprørske opprinnelse, sammen med hennes ønske om å få kontakt med moren sin og å respektere familiens forventninger, er rik på folkloren i Uganda og en fengslende utforskning av hva det vil si å være en moderne jente i en verden som virker bestemt på å fortie kvinner. Jennifer Nansubuga Makumbis uforglemmelige roman handler om de sanne og varige forbindelsene mellom historie, tradisjon, familie, venner og løftet om en annen fremtid.

Femten år etter hennes død forblir Andrea Dworkin en av de viktigste og mest utfordrende figurene i feminismens andrebølge. Selv om Dworkin ofte ble forvist til de mer radikale kantene, var hun uten tvil en formidabel og innflytelsesrik forfatter, filosof og aktivist - en strålende skikkelse som inspirerte, og i like stor grad rev ned. Hennes mange motstandere var ivrige etter å redusere henne til karikaturen av den sinte, mannehatende feministen som mente at all seksuell omgang var voldtekt, og som et resultat har arbeidet hennes lenge vært misforstått. Det er i løpet av de siste årene, spesielt med fremveksten av #MeToo-bevegelsen, at det har vært en gjenoppblomstring av hennes ideer.

Denne biografien er det perfekte supplement til den gjennomgripende antologien av forfatterskapet hennes, Last Days at Hot Slit, som ble utgitt i 2019 og gir en nokså tiltrengt kontekst til hennes arbeid. Med eksklusiv tilgang til fotografier som aldri før er blitt publisert, inkludert hennes brev til mange av hovedfigurene i andrebølgefeminismen, sporer forfatter Martin Duberman opp Dworkins liv, fra hennes første voldelige ekteskap og gjennom de neste tiårene hvor hun stod urokkelig i krigen om pornografi og seksuell frigjøring. Dette er en viktig, kompleks og etterlengtet revurdering av livet og arbeidet til en av de mest innflytelsesrike skikkelsene i feminismens historie.

Robin er den eneste normale personen i familien. De andre er rabiate miljø-raddiser som kjefter i munnen på hverandre, smeller med dørene og går i demonstrasjonstog mot den minste urettferdighet. De vil redde verden, men klarer ikke engang å sette inn i oppvaskmaskina.
Så flytter mammas erkefiende, den populære og joviale Høyre-ordføreren, inn i nabovillaen. Endelig ser Robin en vei ut. Ordføreren har nemlig en sønn på Robins alder. Og ved spisestuebordet der ordføreren og familien inntar bedre middager med sølvbestikk og krystallglass, er det en ledig plass. For å få den plassen, må bare Robin bli millionær først. Han vet akkurat hvordan han skal klare det.

Boa følger den bemerkelsesverdige historien om prestesønnen fra Småland som ble en av de mest kjente menneskene i sin tid. Rousseau kunngjorde: For meg er det ingen større mann i verden. Goethe innrømmet at ved siden av Shakespeare og Spinoza har ingen betydd mer for meg. Mannen som ordnade naturen er skrevet av den Linnéske autoriteten Gunnar Broberg og er basert på mange tiår med studier av Linnés omfattende arv. Den skildrer ikke bare Linnes liv og arbeid, men også hans samtid og betydning for ettertiden. Men bildet som kommer frem skiller seg delvis fra den vanlige Broberg viser at verken Linnés personlighet eller liv, eller det 18. århundre han bodde i, var uten problemer eller aspekter man helst ville ha glemt.

Denne romanen av Olaug Nilssen er både humoristisk og alvorlig, og kan leses som en videreføring av tematikken i "Tung tids tale" (2017): Hvem tar ansvaret ingen egentlig makter, i vår individualistiske tid? Finnes det balanse i regnskapet blant mennesker, ikke minst blant medlemmene i en familie?

Journalist og  samfunnsgeograf, Yohan Shanmugaratnam (f. 1979), sier om boka: "Denne boka er en tidskapsel. Den handler om rasisme og røtter, om oppveksten jeg og Norge har delt, og om hvordan vi begge har forandret oss etter drapet på Benjamin Hermansen, 11.september, 22.juli og drapet på George Floyd. Boka har også blitt en fortelling om forbudt kjærlighet, kameratskap og håp. Gjør hva dere vil med den, resten er opp til dere". Forfatter Tove Nilsen sier: "Boka er en stafettpinne jeg mottar og mer enn gjerne gir videre. Den er oppklarende om rasisme og optimistisk på vegne av antirasismen".

Sigrid er lege og bor i Oslo med barn og mann nummer to. Hun har reist fra bygda der hun vokste opp og har et anstrengt forhold til foreldrene sine, og til en oppvekst i skyggen av sin syke far. Anne, Sigrids mor, har investert mye av seg selv for å pleie sin syke mann. Da også hun blir alvorlig syk, må Sigrid ta stilling til roller som skifter, og til spørsmål om tilknytning, forpliktelse og forsømmelse. Hvem har ansvar for hvem i en omskiftelig verden?

Med sin sjette roman befester Helga Flatland sin posisjon som en av de skarpeste observatørene i vår samtid. I Et liv forbi maler hun presise og troverdige menneskelige portretter, med stor psykologisk innsikt. Utgangspunktet er én familie, men romanen gir et konsentrert uttrykk for hva tilværelsen innebærer av historier, liv og død

Homeland Elegies blander fakta og fiksjon for å fortelle en episk historie om identitet og tilhørighet i verden post 11. september. I sentrum av dette satiriske familiedramaet er en far og en sønn, og landet de kaller hjem. Boken foregår i en verden hvor finansgudene styrer og gjeld har ødelagt utallige liv, hvor immigrantene lever i frykt og 11. septembers åpne sår fortsatt skaper kaos, og tar oss med til småbyer midt i Amerika, til staselige suiter i Sentral-Europa og guerrilla-utkikksposter i fjellene i Afghanistan. 

Kong Olav V (1903-1991) er en skikkelse som så å si kommer ut av Viktoria-tiden. Likevel endte han opp som et symbol på det moderne Norge, som folkekjær bestefar i velferdsstaten, som «en av oss». Hvordan skal vi forstå denne lange reisen, fra den lille gutten oppstaset i sine prinsegevanter til den eldre mannen i anorakk på trikken?

Kong Olav Vs liv inneholder et fascinerende spenn av tider og begivenheter. Dette første bindet i den store fortellingen om kongens liv omhandler ankomsten til Norge og oppveksten som enebarn på Slottet i Kristiania. Man kommer tett på den famlende dyslektikeren og den uvørne idrettsmannen, og blir kjent med kronprinsen som student ved Krigsskolen og i Oxford. Her er en ung mann som sliter med å finne seg til rette i sin rolle, som gifter seg med sin Märtha og stifter familie. Til sist møter leseren en kronprins som, i opptakten til en ny verdenskrig, har et håp om å endre historiens gang.

Dette er fortellingen om en fremmed, en innvandrer, som skal bli norskere enn de norske.

Det meksikanske kjøkkenet og dets gatemat er en av verdens mest varierte. Det kan virke lett å etterligne, men en taco med sjel? Det er en annen historie. Mange har kjempet hardt for å mestre dette eldgamle kjøkkenet og dets tradisjonsrike smaker. De fleste har mislyktes. Heldigvis er Comida Mexicana ekte vare. Rosa Cienfuegos reiser land og strand i sitt hjemland for å gi deg Mexicos mest elskede snacks, tacos, tortas og tamales. Fra de livlige gatene i Mexico City, til bortgjemte landsbyer og rolige kystbyer, har hver region og familie sin favorittrett og en historie å fortelle. Oppdag dem her. Dump bedragerne, spis som en ekte meksikaner.