Pandemien er et "pågående samfunnseksperiment vi alle er deltagere i", skriver Krastev i denne boka. Normaliteten er satt på pause. Mye som for kort tid siden ble sett på som politisk umulig, har visst seg å være fullt mulig og kanskje til og med ønskelig. Hva betyr det for fremtida? Krastev diskuterer hva vi kan lære av koronakrisa, før han formulerer sju paradokser om den politiske situasjonen i dag og for årene som kommer. Han hevder at dagens globalisering vil få et kraftig slag for baugen og at pandemien vil svekke solidariteten i Europa. Han er overbevist om at vi befinner oss i et historisk veikryss, der konsekvensene av viruset vil føre oss inn i et nytt, ukjent terreng.

I utkant-Indiania bor Lina, hjemmeværende og tobarnsmor, med et ekteskap uten begjær. Utsultet på hengivenhet kjemper hun daglig med panikkanfall, og da hun gjennom SoMe gjenopptar kontakten med en tidligere flamme, glir hun inn et stadig mer altoppslukende sidesprang. I Nord-Dakota møter vi Maggie, en 17-åring som etter sigende har et forhold til sin kjekke, gifte engelsklærer. Rettssaken snur det lille lokalsamfunnet på hodet. I et lukket, eksklusivt nabolag på nordøstkysten møter vi Sloane - en vakker, suksessfull og distinvert restauranteier, lykkelig gift med en mann som liker å se på når hun har sex med andre menn. Lisa Taddeo har i en årrekke skrevet om og snakket med kvinner om seksulitet, begjær, lengsler og lyster. Tre kvinner er både glimrende journalistikk og historiefortelling, rik på nyanseringer og empati. Dypdykket i disse tre ikke-fiksjonaliserte kvinnene er også en fortelling om hver og en av oss. Om alt vi er mot vår vilje. Om lystene våre. Om hvem vi er innerst inne.


 

Jun'ichirō Tanizaki (1886–1965) var en av Japans største forfattere i det 20. århundre. Her i Norge er han mest kjent for den besnærende romanen Søstrene Makioka (1943-1948). I romanen om Makioka-søstrene møtte vi en tradisjonsrik aristokratisk familie som kjempet for å tilpasse seg de store samfunnsomveltningene i Japan i årene før andre verdenskrig. Det spenningsfylte forholdet mellom modernisering og tradisjon – og mellom Øst og Vest – var et hovedtema for hele Tanizakis forfatterskap. Indirekte er dette også temaet i teksten som regnes som forfatterens kanskje fremste mesterverk ved siden av Søstrene Makioka: Det vakre og uutgrunnelige essayet Hyllest til halvmørket – en unik utforsking av japansk estetikk, kultur og livsfølelse. I Hyllest til halvmørket vil Tanizaki undersøke hva som er grunnlaget for den tradisjonelle japanske estetikken – hele den utsøkte, forfinede kulturen som var truet av moderniseringen og innflytelsen fra den vestlige verden. For å finne svaret går forfatteren til den klassiske japanske arkitekturen og byggekunsten – men også til forskjellige og ofte overraskende kulturelle uttrykk som jadeskulpturer, matretter, toalettvaner, keramikk eller klestradisjoner – for å utforske det genuint japanske. Resultatet er en klassisk beskrivelse av kollisjonen mellom det magiske halvmørket i tradisjonelle japanske bygg og modernitetens kalde, hvite lys. Men også en enestående bok om japansk kultur som sådan – en tekst for alle som er fascinert av det japanske, og som ønsker å lære og forstå mer om landet som har gitt oss Kurosawa, Murakami, Mishima og Myazaki.

Ciceros datter Tullia er den skjøre tråden i historien min. Jeg visste ingenting om henne på skolen og ikke på universitetet. Hvis man ønsket å finne ut noe om kvinnene som levde under de store mennenes tid, må du lese om de store mennene. Det var ingen annen måte. Faktisk har vi nesten ingen kunnskap om kvinners tanker og følelser før de begynner å fortelle om dem selv. Og det tok veldig lang tid. Hvem Tullia var, innerst inne, får vi aldri vite.

Utifra sin interesse for den antikke tidsalder, skriver Kerstin Ekman fram en ung kvinnes liv og verden, i en rik bok med skjønnlitterære og personlige innslag.

Dum naken er om forholdet man har til seg selv og andre, om å være ensom, om å søke etter egen autonomi, om Porsgrunn, Oslo, London og herpes.

Norsk kunstårbok feirer 30 år i 2022, og dette er andre utgave med Susanne Christensen som redaktør og Uten tittel som utgiver. Årets utgave ser spesielt på fremveksten av en egen kvensk kunstbevegelse, alt det andre som har beveget seg i samtidskunsten under året som gikk.

Norsk kunstårbok er den eneste årlige utgivelsen om norsk kunstliv. Gjennom spesialbestilte artikler, kunstanmeldelser og presentasjoner av utvalgte kunstnere og utstillinger gir den et bredt bilde av norsk samtidskunst. Boken utgis av Uten tittel i samarbeid med stiftelsen Norsk kunstårbok. Norsk kunstårbok ble utgitt første gang i 1992.

Nina Bouraouis egne ord:

"Alle mennesker har en naturgitt trang til å vite" er fortellingen om min ungdoms netter, om dens irrganger, allianser og friksjoner. Det er fortellingen om min attrå, som ble til en identitet og en kamp. Jeg var atten år. Jeg var en pil kastet mot måltavlen, og som ingen kunne få til å endre retning. Jeg hadde en feber i meg. Fire ganger i uken gikk jeg til Kat, en klubb for bare kvinner på Rue du Vieux-Colombier i Paris. To hjerter buldret da, mitt eget og åttitallets. Jeg søkte kjærlighet. Jeg lærte meg voldsomhet og underkastelse der. Voldsomheten forente meg med min barndoms- og tenårstids land, Algerie, med dets poesi, med dets natur, utemmet, jomfruelig ig brutal. Denne boken er begge disse territoriers grenseløse rom.

Complete Writings 1959–1975 ble første gang utgitt i 1975 av The Press of the Nova Scotia College of Art and Design, og har siden vært den viktigste kilden for Donald Judds tidlige forfatterskap. Som kunstkritiker for magasinene Arts, Arts Magazine og senere Art International bidro Judd regelmessig med anmeldelser av kunstutstillinger mellom 1959 og 1965, og fortsatte å skrive hele livet om et bredt spekter av emner. I sine anmeldelser og essays diskuterte Judd i detalj arbeidet til mer enn 500 kunstnere som ble vist i New York på 1960-tallet, og ga en kritisk redegjørelse for denne betydningsfulle æraen av kunst i Amerika. Tekstene tok ofte for seg de sosiale og politiske konsekvensene av kunstproduksjon, og adresserte arbeidene til kunstnere som Jackson Pollock, Kazimir Malevich, Barnett Newman, Ad Reinhardt, Lee Bontecou, ​​Yayoi Kusama, John Chamberlain, Dan Flavin, Kenneth Noland og Claes Oldenburg. Judds essay "Specific Objects", som først utgitt i 1965, er fortsatt sentral i analysen av den nye kunsten som ble utviklet på begynnelsen av 1960-tallet. Andre essays inkludert i denne utgivelsen er "Complaints I" (1969), "Complaints II" (1973) og hans tidligere upubliserte essay "Imperialism, natonalism and regionalism" (1975), som alle fastslår den polemiske betydningen av Judds forfatterskap.

En ung gutt bor sammen med sine elleville foreldre, Louise og George, og en eksotisk fugl i en leilighet i Paris, der uåpnede brev ligger som i et tårn under brevsprekken i døra og foreldrene hans danser hver natt til Nina Simones myldrende klassiker "Mister Bojangles." Ettersom moren, fascinerende og uforutsigbar, synker dypere inn i sitt eget sinn, er det opp til gutten og faren å holde henne i sikkerhet - når det mislykkes, er hun i det minste lykkelig. Da de forlater Paris for et landested i Spania, lærer de at de mest strålende menneskene er de som bærer de tyngste byrdene.

Ultras er fotballfans som ingen andre. De er ekstremt lojale, organiserte, politiske og voldelige; en enormt synlig og kontroversiell del av det globale spillet, og deres troverdighet og estetikk går igjen i nesten alle ligaer i verden. Som en av de største ungdomsbevegelsene i verden, vet man likevel lite om deres tilblivelse. Forfatter James Montague kommer her på innsiden av dette gåtefulle miljøet og får Ultras til å fortelle. Om hvordan bevegelsen ble til fra terrassene i etterkrigstidens Italia, Balkan og Brasil, og hvordan det har blitt til et globalt fenomen som dominerer stadionene i Madrid, München, Moskva og Buenos Aires, og omfavner de politiske ytre kanter til både høyre og venstre. Hvordan de kjemper mot kommersialiseringen av fotballen og samfunnet, mot flyktningstvang og fascismens oppgang. Dette er et sjelden innpass til de nye kreftene innen fotballens verden, i en tid der folkemakt og anti-etablissement-stemmer omdefinerer politikk - noen ganger til det bedre, andre ganger til det verre.

Gjennom en rekke essays diskuterer Tom Russell sin malestil, inspirasjonskilder og metoder, og inneholder godt over 100 fargegjengivelser av hans arbeider.

Den fysiske verden er komplekst satt sammen, men de fleste av oss er i stand til å finne veien rundt i den. Vi kan gå gjennom ukjente gater samtidig som vi opprettholder en følelse av retning, ta snarveier langs stier vi aldri har brukt og i mange år huske steder vi bare har besøkt en gang. Dette er bemerkelsesverdige prestasjoner. I Wayfinding utforsker Michael Bond hvordan vi gjør dette; hvordan hjernen vår lager de ‘kognitive kartene’ som holder oss orienterte, selv på steder vi ikke kjenner. Han tar i betrakning hvordan vi forholder oss til steder, og spør hvordan vår forståelse av verden rundt oss påvirker vår psykologi og atferd.
Måten vi tenker på det fysiske rommet har vært avgjørende for vår utvikling som art: muligheten til å navigere over store avstander i forhistorisk tid ga Homo sapiens en fordel i forhold til resten av menneskelige familien. Barn er instinktive oppdagelsesreisende og utvikler en romforståelse når de streifer rundt. Og i dag er det få av oss som faktisk tar i bruk disse ferdighetene som vi har arvet fra våre nomadiske forfedre. De fleste av oss har liten anelse om hva vi er i ferd med å miste. Bond søker et svar på spørsmålet om hvorfor noen av oss er så mye flinkere til å finne veien enn andre. Han takler også det kontroversielle temaet om kjønnsforskjeller i navigasjon, og prøver til slutt å forstå hvorfor det å være gå seg vill kan være en så traumatisk psykologisk opplevelse.