Gjennom hele historien har infeksjonssykdommer vært en trussel mot menneskeheten. Store epidemier har ført til enorme lidelser - og til massedød. De har også dyptgripende politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle følger. Denne boken gir en bred og medisinsk oppdatert fremstilling av infeksjonssykdommenes betydning for menneskenes utvikling. Vi ser hvordan epidemier som Svartedauen, kopper, kolera og sy.lis, samt de store in.uensapandemienes utbrudd på 1900-tallet har bidratt til imperiers fall og endret historiens gang. Boken peker på viktige økologiske og miljørelaterte faktorer i den nådeløse kampen mellom mennesket og mikrobene. Våre inngrep i naturen gjennom avskoging og klimaendringer, migrasjon og kriger endrer balansen mellom menneskene og de truende mikroorganismene, og frembringer alvorlig sykdom.

I de siste tiårene har menneskets påvirkning av naturen drevet frem en rekke nye mikrober og infeksjonssykdommer. Boken omtaler de viktigste, som HIV/AIDS-pandemien og problemene med Ebola-, SARS- og Zika-virus. Også den nyoppståtte pandemien med koronaviruset SARS-CoV-2 som har brutt ut mens boken var under avslutning, omtales. Mennesket har slått effektivt tilbake mot mikrobene. Den bakteriologiske revolusjonen på slutten av 1800-tallet, oppdagelsen av antibiotika og av et økende antall vaksiner har reddet millioner av liv.

Men kampen mot mikrobene er på ingen måte vunnet. Vi må takle nye, uunngåelige pandemier med kjente og ukjente mikrober, antibiotika-resistens, klimaendringenes virkninger og mikrobetruslene ved romfart. Selv naturvitenskapelig frontlinjeforskning kan utløse nye mikrobetrusler. Frøland tar oss med på en fascinerende reise gjennom hundre tusener av år, fra menneskehetens opprinnelse til utforskningen av verdensrommet.

Paolo Giordano bor i Roma, og Roma er en lukket by. Våren 2020 gjør en viruspandemi store deler av verden ugjenkjennelig. Gatene er tomme, livet leves innendørs.

Til vanlig er Giordano romanforfatter, men han har også en doktorgrad i fysikk. Før har matematikken vært et effektivt middel mot angst. Det er den ikke lenger. Hvor vokser kurven over smittede raskest? Hvor mange skal dø?

For matematikken er ikke først og fremst vitenskapen om tall. Den handler om relasjoner. Og det gjør også smitten. Den viser oss hvor sammenfiltret vår verden er, og hvor avhengig vi er av hverandre. Vi er et fellesskap mer enn noensinne.

Giordano griper til pennen, han vil ikke miste det viruset forteller om oss. Fra karantene gir han et sterkt og personlig vitnesbyrd om en krisetid. Og et overbevisende kamprop for en ny global solidaritet i kjølvannet av pandemien.

Antibiotikaresistens er en snikende epidemi som truer med å ødelegge det globale helsevesenet innenfra. Hvis antibiotika slutter å virke, kan det moderne medisinske systemet langt på vei kollapse: Risikoen ved alle operasjoner vil øke radikalt, sykdommer vi trodde vi hadde bekjempet vil igjen bli dødelige - ja selv kolera og pest kan komme tilbake som store epidemier. Likevel snakker vi nesten aldri om trusselen som omgir oss - og det globale overforbruket av antibiotika fortsetter, både i medisinen og i jordbruket.
I boka kartlegger Erik Martiniussen en av de største utfordringene verden står ovenfor i dag. Men Krigen mot bakteriene er også en fascinerende utforskning av mulighetene vi har for å løse krisen. Erik Martiniussen snakker med helsearbeidere i Tromsø, Georgia, Polen og USA om hvordan antibiotikabruk kan reduseres drastisk. Han besøker bønder og jordbrukseksperter i Storbritannia, Belgia og Vestfold for å lære mer om dyrehold uten antibiotika.
Han jakter etter nye bakteriedrepere på tubestasjoner i London eller i elvemudderet langs Themsen. Og han utforsker de glemte kurene - og den nye kunnskapen om bakterienes vesen - som gjør det mulig å se for seg et helsevesen langt mindre avhengig av antibiotika. Kanskje kan krigen mot bakteriene først vinnes hvis vi slutter å se på dette som en krig? Krigen mot bakteriene er populærvitenskapelig formidling på høyt internasjonalt nivå - og en bok som vil hjelpe oss å se løsninger på krisen vi står oppe i. 

FNs sikkerhetsråd er verdens mektigste møteplass. Det har makt til å starte kriger og kan gripe inn i staters indre liv. Rådet er et barometer for det internasjonale samarbeidsklimaet, som er temmelig dårlig idet FN runder 75 år. Norge har vært medlem fire ganger og forbereder seg nå til en femte toårsperiode fra januar 2021. Men polariseringen mellom vetomaktene i rådet gjør at det blir krevende å være ett av de ti valgte medlemslandene. Hva kan Norge lære av tidligere perioder i rådet? Hva blir de største utfordringene i 2021-22? Journalist Tove Gravdal svarer på slike spørsmål i Til bords med de mektige. Boken er også en innføring i Sikkerhetsrådets historie og funksjon, og er et nyttig redskap for alle som vil vite mer om en av verdens mest fascinerende institusjoner.

Ny, fengslende roman av den kritikerroste og prisbelønte britiske forfatteren Deborah Levy!

Levy er mange ganger Man Booker-nominert, og Mannen som så alt ble langlistet allerede før utgivelsen. Romanen kom ut i England i 2019, til fantastisk gode kritikker fra britisk presse. Daily Telegraph skrev blant annet at romanen var «En fullstendig forførende feberdrøm av en roman... Bare det rent tekniske nivået plasserer den høyt over omtrent alt annet på langlisten[Man Booker]».

I romanen møter vi historikeren Saul Adler, som blir offer for en påkjørsel i det han skal krysse Abbey Road i London september 1988. Heldigvis for ham, får han kun overfladiske skader, og kan reise seg og gå videre. Ikke lenge etter reiser Saul til Øst-Berlin for å gjøre forskning. Dette er to måneder før murens fall. Mystisk nok vet Saul allerede at muren kommer til å falle. Det er kontinuerlig noe som lurer under overflaten i fortellingen, og etter hvert begynner man å ane at historien har flere lag enn først antatt. Andre halvdel av boken er satt til 2016, hvor Saul også blir påkjørt, på samme sted, men med et mye mer dramatisk utfall.
 

Den raske, følelsesstyrte innskytelsen og den grundige refleksjonen ledsager hverandre i Ole Robert Sundes observerende og grublende omgang med omgivelsenes ofte svært prosaiske og uanselige fenomener. Fuglesang, trafikkstøy, blomster i veikanten, lyden av vann som drypper fra et åreblad, lukten etter en regnskur kan sette i gang både strømmer av personlige minner og tanker om tilværelsens mangfold og gåtefullhet. Sundes blikk faller på stort og smått med samme nysgjerrige interesse, og tankene hans følger de underligste krokveier til nye innsikter.

Vomtenker er en femte, frittstående bok i serien som ble innledet med kortprosasamlingen All verdens småting i 1996.

En modig og selvgranskende fortelling fra forfatteren av den briljante Omriss-trilogien. I 2009 gjennomgår Rachel Cusk et samlivsbrudd, og i ruinene av ekteskapet står en hudløs kvinne med sine to døtre. Hun er sint og sårbar, og samtidig må hun definere rollen som kvinne, mor og menneske på ny. Som separert kjenner hun seg kastet ut av fellesskapet av mer vellykkede, gifte venner som trenger seg på med velmenende råd. Kan hun gjenfinne en hverdag for seg og sine når ingenting kjennes normalt? Den bejublede Omriss-trilogien (Gyldendal 2018-2019) gjorde Rachel Cusk verdenskjent som en briljant observatør og stilist. Når hun i denne boken vender blikket innover, kombineres sylskarp analyse med en rå og personlig granskning av et menneske i krise.

Jeg foreslår at vi våkner er et hovedverk i Beate Grimsruds forfatterskap. I romanen dirrer en naken nerve og en vill håpefullhet, kombinert med forfatterens egensindige energi og særegne humor. En hvit konvolutt flyr gjennom lufta og inn i brevsprekken hos Vilde Berg. Hun står midt i livet. Hun har alt hun behøver. I konvolutten ligger beskjeden som skal snu opp-ned på tilværelsen - hun er blitt alvorlig syk. Livsglade og nysgjerrige Vilde har alltid stilt spørsmål til seg selv og verden, og hun har aldri tatt svarene for gitt. Når noe så selvsagt som ens eget liv kan opphøre, hvilke spørsmål stiller man seg da? Nå erfarer hun tiden som både knapp og utstrakt - hvor lenge må hun vente på svar, håp og bedring? Må hun skynde seg og bruke tiden godt? Parallelt med fortellingen om Vilde som vil leve, fins alle historiene om henne som barn, da hun vokste opp innunder de sagnomsuste Dovrefjellene og da hun stjal en gullpenn fra farfar. Ut av gullpennen sprang fortellingene om den lengselsfulle og lekne rotta som håper å bli sett og elsket av reven med den vakre halen.

Oxford-professor John Carey spør "hva er poesi?" Hvis musikk er lyd som organiseres på en bestemt måte, er poesi en måte å organisere språket på. Men det er et særskilt spårk, et språk laget for å bli husket og validert verdifullt. Det er slettes ikke alltid det fungerer, gjennom århundrene har hundretusenvis av dikt blitt glemt. Denne boken handler om noen av de diktene som ikke har det. Carey forteller historien bak noen av verdens største, mest anerkjente dikt, fra det eldste overleverte diktet vi kjenner (nesten 4000 år gamelt) til vår egen samtid. Forfatteren ser på poetene som hadde kraft til å forandre måten verden ble forstått, som Dante, Chaucer, Shakespeare, Whitman og Yeats. Han ser også på moderne poeter som Derek Walcott, Marianne Moore og Maya Angelou og spør i tråd med dem: "Hva er det som gjør et dikt "stort" i utgangspunktet?" Casey belyser poesiens vel av rikdom og variasjon - og skriver frem den elusive kvaliteten som kjennetegner den største poesien vi kjenner.

Stortingspolitiker, Nei til EU-leder, NRK-mann, teatersjef, valgkommentator, spaltist. I over 50 år har Stein Ørnhøi markert seg i offentligheten med sterke, ofte kontroversielle meninger. Ørnhøis veltalenhet har gitt ham makt og innflytelse. Et utsagn fra ham i ett medium, sprer seg som lyngbranner til andre. Men han har også bygd allianser og nettverk og utøvd makt utenfor de formelle kanaler. Som sentral i dannelsen av partiet SV, har han tatt sin rolle som forvalter av partiets politiske arv på alvor. Hvem er så denne Stein Ørnhøi, som i en alder av nesten 72 år fikk Dagbladet til å rydde plass til ni hele avissider på ham noen dager i august i 2007? Hvem er han som angivelig var i posisjon til å påvirke hvilke milliardinvesteringer den norske regjeringen skulle gjøre på flykjøp? Stein Ørnhøi, som ikke riktig klarte å bestemme seg for om han skulle bli politiker eller journalist. Eller regissør. Og som derfor hoppet mellom rollene. Ørnhøi holdt på å dø som 42-åring, men strener mot 85 med uforklarlig og fornybar energi. Forfatter og politisk kommentator Stein Aabø har skrevet et nært portrett av et fargerikt menneske.

Hvem er jeg? En DNA-kode oversatt til kjøtt og blod, er det enkle svaret. Men hva innebærer det? Bestemmer den nedarvede koden vår alt, fra hårfarge til valg av yrke? Finnes det i det hele tatt noe fritt og ubundet «jeg», eller er livene våre programmerte som i et dataspill? I Mine vakre gener går Lone Frank med hud og hår inn for å finne ut mest mulig om genene sine. Hva er prognosene for brystkreft eller tung depresjon? Og hva med personligheten - er til og med den forutbestemt? Hun oppsøker de fremste forskerne og laboratoriene i verden, tar dyre gentester og viser leseren hvordan det føles å få arvestoffet sitt blottlagt.
 

For hvor mye vil vi egentlig vite om oss selv? Mine vakre gener er en fantastisk, lærerik og nådeløst privat reise inn i et fagfelt som har utviklet seg til en hel industri, et supermarked som tilbyr alt fra datingtjenester og slektsforskning til detaljert informasjon om liv og død. Frank viser oss en framtid der genteknologien vil få en enorm innflytelse på livene våre.

Vinternatten ligger tung og mørk over den polske landsbyen da hobbyastrolog og tidligere engelsklærer Janina Duszejko finner naboen død på gulvet i hans hjem. Først virker dødsfallet naturlig: kvelning forårsaket av et kjøttbein. Men Janina har sett flere dyr luske rundt i området. Kan de ha noe med dødsfallet å gjøre? Når flere landsbyboere blir funnet døde, alle tilknyttet det lokale jaktlaget, blander Janina seg inn i saken. Det er ikke alle like begeistret for.

Olga Tokarczuk, vinneren av Nobelprisen i litteratur 2018, har skrevet en helt særegen roman. Før plogen din over de dødes knokler er en mørk feministisk komedie, en eksistensiell fabel, en hyllest til poeten William Blake og et mordmysterium.

Einhart Lorenz forteller i denne boka om de europeiske jødenes historie: fra fordrivelsen fra Vest- og Sentral-Europa på 1400- og 1500-tallet fram til begynnelsen av andre verdenskrig. Jødenes liv var grenseoverskridende og bør derfor sees i et europeisk perspektiv. Vi får interessante innblikk i vekselvirkninger mellom jøder og majoritetssamfunn, i integrasjon og isolasjon, i identiteter og fordommer - og ikke minst i jødenes bidrag til å forme Europa. Boka viser den indre utviklingen fra gettoen og til det moderne Europa. Det Europa vi møter her, er et annet enn det vi kjenner i dag. Mange land og landskaper eksisterer rett og slett ikke lenger. Under Holocaust ble nærmere 6 millioner av de europeiske jødene drept. Da menneskene og deres språk og levemåter forsvant, bleknet også langt på vei bevisstheten om jødenes bidrag til det moderne Europas utvikling. Et mål med Jødenes historie i Europa er å skape en bevissthet om tapene antisemittisme og Holocaust har påført oss alle.

Dette er ei historie om å bygge eit lite, men heilt nødvendig hus på eiga hand og kjenne ei intens meistringsglede over å gjere ting sjølv. Siri Helle arva ei hytte på 25 kvadratmeter, utan straum og utan innlagt vatn, og utan utedo. Utedoen bestemte ho seg for å lage sjølv, litt som ein protest, men mest for å finne ut om ho kunne. Siri Helle var skuleflink, men sprang kring skulebygningane i friminutta på barneskulen for å verte kvitt uroa i kroppen. Sjølvsagt skulle slike som henne vidare på universitetet, men først då Siri Helle utdanna seg til agronom, fann ho seg sjølv; blant sta geiter, høygaflar og famlande motorsaging fann ho meistring og ro. Vi menneske har alltid brukt hendene våre til å skape verda rundt oss. Heilt fram til no. I dag har vi gått frå å vera praktikarar til teoretikarar, frå å vere produsentar til konsumentar. Kva skjer med oss når vi ikkje lenger brukar hendene? Kva skjer med samfunnet? På vegen tilbake til sine eigne hender lét Siri Helle seg inspirere av andre menneske som på ulike måtar finn glede, meining og i nokre tilfelle levebrød i å skape med hender og kropp. Dette er ei forteljing om praktisk arbeid og intens meistringsglede.