Tilia prøver å finne plassen sin i vaksenlivet generelt og i forholdet til Adrienne spesielt. Det er lettare sagt enn gjort, for det er krevjande å vere vaksen, og Adrienne er så sikker på alt. Då er det enklare å omgi seg med planter: Dei slår rot og veks og blømer. Sitrongeraniumen har til og med formeira seg til sjølvstendige planter gjennom alle avleggarane Tilia har gitt vekk. Og medan Adrienne byrjar å snakke om barn, ønsker Tilia seg mest av alt eit tre, ein rosehagtorn. «Rosehagtornen» er ei smart, morosam og sår forteljing om å bli vaksen.

Hoppe etter ruccola er en humoristisk og klok bok om språk, fra språkets små finurligheter til de store språkfilosofiske spørsmålene. Her kan du få svaret på hvordan semikolon brukes, til hvilke språk som er de mest talte i verden. Og på veien sveiper vi innom hva revebjelle og tiramisu egentlig betyr, til uttale av fremmedord og pronomenet hen. Fisk i mosen, klisjeer og overdreven engelskbruk - eiendomsmeglere, politikere og journalister får sitt pass påskrevet. Men først og fremst er dette en bok fylt av kjærlighet til språk. Boka er basert på Uris språkspalter i Aftenposten.

Amazonas brenner - for å gi plass til kvegdrift, soyaplantasjer og industri. Norge støtter vern av regnskogen med milliarder av kroner, men der vi git med den ene hånda, tar vi med den andre. Norske selskapet, Oljefondets investeringer og norsk lakseoppdrett fører til at vi bruker mer penger på det som ødelegger regnskogen, enn på det som beskytter den.

Brasilkjenner Torkjell Leira kaster nytt lys over utslippsskandalen som rammet Hydro i 2018. Forfatteren avslører bakteppet i Norge og Brasil, både historisk og i den pågående kampen for klodens klima. Linjene går fra militærdiktaturet på 1970-tallet til dagens høyrepopulistiske president, fra stortingssal og styrerom i Oslo til små gårder på den brasilianske landsbygda, fra internasjonale klimaforhandlinger til dem som tjener seg rike på at Amazonas raseres.

Gjennom hele boka dirrer et ubehagelig spørsmål i teksten: Hva er Norges egentlige rolle i regnskogen? 

Få tema skaper mer debatt enn innvandring, men har vi egentlig forstått hvorfor folk flytter på seg? Folk flykter fordi konflikter og klimaendringer har endret livsvilkårene på store deler av kloden. I boken Dette landet er også vårt, skildrer forfatteren kolonialismens destruktive arv i mange land. Når dagens innvandrere får spørsmålet: «Hvorfor er dere her?», kan de med rette svare: «Vi er her fordi dere var der».
Forfatter Suketu Mehta viser at innvandrerne bidrar positivt til landet de bosetter seg i. Selv er han født i India, men oppvokst i New York, og har opplevd de negative holdningene mange innvandrere blir møtt med. Mehta mener vi i Vesten er i ferd med å ødelegges . ikke av innvandrere, men av frykten for innvandrere. Dette er en glødende engasjert bok, med sterke historier som berører.

En komplett samling av alle tekster fra Ole Paus!
 
I et halvt århundre har han forsynt Norge med satiriske skråblikk, skarpe observasjoner og poetiske stem­ningsbilder i tekster som har forarget og forundret – men framfor alt gledet og fascinert flere generasjoner nordmenn.

Visste du at i middelalderens Europa var svart pepper verdt mer enn gull? Og at Vestens tørst etter te hadde stor skyld i kinesernes massive opiumsmisbruk på 1800- og 1900-tallet? Hjemme i Norge var bøndene en tid pålagt å dyrke humle for å brygge øl - om man sluntret unna, kunne man i verste fall bli vist fra landet. Overalt omgir vi oss av planter - i naturen, hagen, i stuen og på spisebordet, men vi tenker lite over hvilke roller disse plantene har spilt for vår sivilisasjon. I denne boken får du fascinerende historiske perspektiver på plantene rundt oss. Bill Laws tar for seg 50 vekster og formidler på kunnskapsrikt og underholdende vis hvordan de har påvirket verdenshistorien. I den norske utgaven er innholdet og referansene tilpasset den norske flora og norsk kulturhistorie. Boka er nydelig illustrert med botaniske tegninger, kunst og fotografier, og dessuten krydret med kuriosa, kjente sitater og utdrag fra litterære verker. 

Gaston Dorren tar et dypdykk i de store språkenes spesielle historier og deres lingvistiske merkverdigheter. Han forteller om deres tilblivelse og deres, ikke så sjelden blodige, vei mot storhet. Han plukker fra hverandre og forsøker å forstå de ulike og ofte forvirrende skriftspråkene, henter frem utsøkte godbiter fra ordforrådene og etterlyser ord som merkelig nok ikke finnes. Han gjør til og med et tappert forsøk på å forklare hvordan de ulike språkenes grammatikk reflekterer ulike verdensbilder.
På langtur med Babel får vi svar på spørsmål som hvorfor japanske kvinner snakker helt annerledes enn mennene sine, hva det egentlig innebærer at russisk, engelsk og norsk er i slekt, hvorfor tyrkere ikke kan lese bøker som er mer en 75 år gamle og hvordan ikke-alfabetiske skriftspråk, som i India og Kina, klarer å gjøre samme jobb som våre 29 bokstaver. Vi får også vite hvordan det kan ha seg at vi alle kan både mer koreansk og mer arabisk enn vi selv har noen anelse om.

Fakta om makta er en underholdende og lærerik quizbok om norsk og internasjonal politikk. Boken har mange ulike kategorier og varierende vanskelighetsgrad - årstall, geografi, historiske begivenheter, økonomi, politikere, og «Hvem har sagt hva?» Dette er en innholdsrik bok med morsomme spørsmål og overraskende svar.

En quizbok for dem som liker å ha rett, men som ikke alltid vet svaret!


Fra den politiske satiregjengen All Makt, kjent fra bl.a. NRK P2, og som arrangerer quizkvelden «Fakta om makta» to ganger i måneden i Oslo.

I denne boka utforsker Stuart Hall det problematiske begrepet «rase» og de beslektede begrepene «etnisitet» og «nasjon». Selv om vitenskapen for lengst har konstatert at menneskeraser ikke finnes i noen egentlig biologisk forstand, er rasetenkning og rasisme fortsatt en måte å klassifisere og utøve makt over mennesker på, som bidrar til å organisere vår virkelighet. På tilsvarende vis skaper forestillinger om etnisitet og nasjon både fellesskap og forskjeller mellom mennesker, og vi må undersøke hvordan disse ideene virker dersom vi skal forstå den verden vi lever i.

Rase er ekte fordi vi oppfatter det. Rasisme er ekte fordi vi vedtar det. Appellen til vitenskapen for å styrke rasistiske ideologier er på vei oppover - og den er stadig oftere en del av den offentlige diskursen om politikk, migrasjon, utdanning, sport og etterretning. Stereotypier og myter om rase uttrykkes ikke bare av åpenlyst rasister, men også av velmenende mennesker hvis erfaring og kulturelle bagasje styrer dem mot synspunkter som ikke støttes av den moderne studien om menneskets genetikk. Det finnes til og med forskere som er ukomfortable med å uttrykke meninger som leder fra egen forskning der det gjelder rase. Imidlertid kan vitenskap og historie, om det blir forstått riktig, være mektige allierte i kampen mot rasisme. Det kan disponere en med det klareste skarpsyn til å se hvordan mennesker faktisk er, i stedet for hvordan vi på forhånd dømmer dem til å være. How To Argue With a Racist er et viktig manifest for det tjueførste århundrets forståelse av menneskets evolusjon og variasjon, og et betimelig våpen mot misbruken av vitenskap og historie til å rettferdiggjøre fordommer.

Mange har en mistillit til tall, og med god grunn: Tall og statistikker blir til stadighet misbrukt for å legitimere agendaer som ellers er vanskelige å slå gjennom med. Smartklokker teller skrittene våre for å gi en forbedret selvfølelse, samtidig som de ikke sier så mye. Kina har et poengsystem for sosial verdi. 
Paul Goodwin skriver vittig og humant om hvordan tall er et strålende verktøy i de rette hendene, og om hvorfor det ofte havner i de gale.

I You We Them er en studie i psykologien bak noen av de minst synlige massemorderne og kriminelle på planeten. "Skrivebordsmorderne" er de mektige menneskene som tar avgjørelsene fra bak en pult, der en signatur eller en tastetrykk er alt som skal til for å at det blir begått utenkelige handlinger, og på den måten bringer en byråkratisk blindhet inn i noe som ellers ville vært en moralsk vanskelig avgjørelse.

Denne boka har vært under arbeid i flere tiår, og blander historie, reportasje og memoar til å danne et mørkt bilde av menneskeheten, og som kanskje kan endre måten du tenker om fortiden, nåtiden og fremtiden.

Gail Sheehy om Hillary Clinton. Ingrid Sischy om Nicole Kidman. Jacqueline Woodson om Lena Waithe. Leslie Bennetts om Michelle Obama, og to Maureen (Orth og Dowd) om to Tinaer (Turner and Fey). Vanity Fair’s Women on Women viser et bredt spekter av profiler, essays og artikler der temaet dekker kvinner og er skrevet av kvinnelige bidragsytere.

Vi kjenner til elementene i erosjon: vind, vann og tid. De har formet verdens spektakulære landskap. I disse essayene utforsker Williams de mange former for erosjon vi står overfor idag; innen demokrati, vitenskap, medfølelse og tillit. Hun undersøker de alvorlige kulturelle og miljømessige konsekvensene av den kontroversielle arealnedskjæringen av Bear Ears National Monument - et fredet landområde for indianderstammene i Utah; om undergravingen av Endangered Species Act; og av det nådeløse presset fra industrien for fossilt brensel som har ført til en panoramautsikt der "oljerigger lyser opp i horisonten." Og hun vitner om at klimakrisen ikke er en abstraksjon, og tilbyr som bevis tørken som foregår utenfor hennes egen dørstokk.