å en øde jernbanestasjon nord i Skottland står fjernsynsregissøren Richard Lease. Han har nylig mistet venninnen Patricia i kreft, og for lenge siden mistet han kontakten med datteren Elisabeth. For Richard er håpet ute. Nå er han i ferd med å kaste seg foran toget, hvis det noen gang kommer. I London er Brittany, Brit til hverdags, på jobb i en fengselslignende interneringsleir for asylsøkere og flyktninger. En dag skjer det umulige: en jentunge i skoleuniform vandrer rett forbi vaktene og inn til ledelsen. Derfra får hun utrolige ting til å skje, som at toalettene blir vasket. Da jenta forlater leiren og setter seg på et tog, følger Brit med. Ferden går nordover, til Skottland.
"Vår" er en umulig fortelling om en umulig tid. Ali Smith skriver poetisk og politisk om utestengelse og umenneskelighet, men også om håpet og verdigheten som fortsatt finnes. Slik åpner hun døren og lar vårlyset sive inn. "Vår" er tredje bind i en planlagt kvartett om vår tid, fra en av Storbritannias mest betydelige forfattere. 

Finn Iunker har de siste par årene skrevet en rekke essays som han nå presenterer i all sin fylde: formidlingtekster om Bertolt Brecht og forskningsbidrag om Walter Benjamin, men også kampvillige tekster om forfatteretikk, moderne riksmål og rituell beskjæring av kjønnsorganene på barn. «Praksis» viser en imponerende variasjon i tematikk og interesser, og først når essayene samles i ett bind, ser vi understrømmen i dem: erkjennelsen av at estetikk, etikk og politikk alltid er forbundet.

Gamle Abdel Latif dør fredfullt på et sykehus i Damaskus. Før han dør forteller han sønnen Bolbol sitt aller siste ønske: Å bli begravet på familiens gravlund i forfedrenes landsby Anabiya i Aleppo-regionen. Selv om Abdel Latif ikke har vært den ideelle far og Bolbols forhold til søsknene er anstrengt, bestemmer han seg for å overtale den eldre broren Hussein og søsteren Fatima til å bli med og frakte farens kropp til Anabiya, en totimers kjøretur fra Damaskus. Men landet er en krigssone.

Barndommens landskap er nå forvandlet til en labyrint av livsfarlige og uforutsigbare væpnede styrker som kjemper mot hverandre. Søsknenes avgjørelse om å sette forskjellene seg imellom til side og realisere farens siste ønske, eskalerer til en kamp på liv og død. Syria er ikke lenger et blivende sted for helter, og prøvelsene familien utsettes for underveis på reisen, mens de blir kidnappet og forhørt og fengslet, viser seg å få enorme konsekvenser for dem alle.

Det begynner å bli klart at de gamle referanserammene ikke fungerer, at fortellingene som har blitt brukt i flere tiår for å avverge progressive saker nå blir eksponert som usannheter. Seks myter har størknet seg fast, myter som er i strid med vår levde erfaring og som har et presserende behov for revisjon, seks myter som utgjør hvert sitt kapittel i denne boken.
Har ytringsfrihet blitt et dekke for å fremme fordommer? Har begrepet "politisk korrekthet" blitt våpen for å unngå å gi plass til dem som er utelukket fra makten? Er hvit identitetspolitikk problematisk? Dette er noen av spørsmålene som står i sentrum av Nesrine Maliks radikale analyse som utfordrer oss til å finne nye fortellere hvems historier kan fylle tomrommet og forene oss bak en felles visjon.

Lizzie Benson gled inn i jobben som bibliotekar uten noe tradisjonell utdanning, noe som ga henne et utgangspunkt for å praktisere sitt egentlige kall: som uautorisert psykolog. I en årrekke har hun støttet sin mor som er hjemsøkt av gud og hennes rusavhengige bror. De er begge stabile for øyeblikket, men da kommer Sylvia Liller, hennes gamle mentor, med et forslag. Sylvia har blitt berømt for sin nærmest profetisk forutseende podcast, "Hell and High Water", og ønsker å ansette Lizzie til å svare på e-postene hun mottar: fra venstreorienterte som bekymrer seg for klimaendringene og høyreorienterte som bekymrer seg for den vestlige sivilisasjonens fall. Når hun dykker ned i denne polariserte verdenen, begynner hun å lure på hva det vil si å pleie hagen sin etter en har sett flammene utenfor murene. Når broren hennes blir far og Sylvia en eneboer, blir Lizzie tvunget til å erkjenne grensene for hva hun kan utrette. Men hvis hun ikke kan redde andre - hva, eller hvem, kan redde henne? 

Vi kjenner til elementene i erosjon: vind, vann og tid. De har formet verdens spektakulære landskap. I disse essayene utforsker Williams de mange former for erosjon vi står overfor idag; innen demokrati, vitenskap, medfølelse og tillit. Hun undersøker de alvorlige kulturelle og miljømessige konsekvensene av den kontroversielle arealnedskjæringen av Bear Ears National Monument - et fredet landområde for indianderstammene i Utah; om undergravingen av Endangered Species Act; og av det nådeløse presset fra industrien for fossilt brensel som har ført til en panoramautsikt der "oljerigger lyser opp i horisonten." Og hun vitner om at klimakrisen ikke er en abstraksjon, og tilbyr som bevis tørken som foregår utenfor hennes egen dørstokk.

I denne essaysamlingen utforsker Jennine Capó Crucet hvordan det er å føle seg som en fremmed i landet der hun ble født. Som datter av kubanske flyktninger i Miami, undersøker Crucet de politiske og personlige konturene av amerikansk identitet og de fysiske stedene der konturene blir knust: det være seg en rodeoby i Nebraska, et universitetscampus i New York eller Disney World i Florida. Crucet forteller om hvordan hun ble bevisst sin egen ekskludering fra forskjellige sider av den amerikanske drømmen, til tross for familiens iherdige forsøk på å passe inn i den hvite amerikanske kulturen - som da de for eksempel bestemte seg for å kalle henne opp etter vinneren av Miss America. 

Denne boka røsker opp i inngrodde forestillinger om hva en god borger er, og presenterer ny innsikt om situasjonen i Norge i dag. I et demokrati må borgerne orientere seg mot og engasjere seg i samfunnet. Dette grunnleggende kravet gjennomsyrer vår samfunnsform, det preger politiske diskusjoner og styrer innretningen av norsk mediepolitikk, og det er sentralt i grunnlovens paragraf om ytringsfrihet. Hva bør en slik samfunnsorientering innebære? Og hvordan arter den seg i forskjellige folks hverdagsliv? Hvor viktig er eksempelvis bruk av nyhetsmedier sammenlignet med andre veier til offentligheten.

Et liv består av en rekke uensartede deler: komiske møter, små og store traumer, gamle og nye myter og merkelige drømmer. Vi blir det vi opplever, men også det vi forestiller oss og husker. Og vi blir det vi overså eller glemte, det som skjulte seg bak en vegg, under et teppe eller blafret i sidesynet. Det jeg var vever noveller, kortprosastykker og lyriske snutter sammen med en rekke fotografier. Underveis blir et større mønster synlig for oss. Fortellinger åpner seg, tilsløres, trer frem igjen. Resultatet er et slags minnekart over et liv, over det som bør huskes og det som ofte forbigås. 

Hoppe etter ruccola er en humoristisk og klok bok om språk, fra språkets små finurligheter til de store språkfilosofiske spørsmålene. Her kan du få svaret på hvordan semikolon brukes, til hvilke språk som er de mest talte i verden. Og på veien sveiper vi innom hva revebjelle og tiramisu egentlig betyr, til uttale av fremmedord og pronomenet hen. Fisk i mosen, klisjeer og overdreven engelskbruk - eiendomsmeglere, politikere og journalister får sitt pass påskrevet. Men først og fremst er dette en bok fylt av kjærlighet til språk. Boka er basert på Uris språkspalter i Aftenposten.

Få tema skaper mer debatt enn innvandring, men har vi egentlig forstått hvorfor folk flytter på seg? Folk flykter fordi konflikter og klimaendringer har endret livsvilkårene på store deler av kloden. I boken Dette landet er også vårt, skildrer forfatteren kolonialismens destruktive arv i mange land. Når dagens innvandrere får spørsmålet: «Hvorfor er dere her?», kan de med rette svare: «Vi er her fordi dere var der».
Forfatter Suketu Mehta viser at innvandrerne bidrar positivt til landet de bosetter seg i. Selv er han født i India, men oppvokst i New York, og har opplevd de negative holdningene mange innvandrere blir møtt med. Mehta mener vi i Vesten er i ferd med å ødelegges . ikke av innvandrere, men av frykten for innvandrere. Dette er en glødende engasjert bok, med sterke historier som berører.

Trenger du håp? Har du dårlig samvittighet for at du ikke strekker til i det grønne skiftet? Her er løsningen!
I denne boka får du underlaget du trenger for å kunne diskutere klimautfordringene med kolleger, venner og bekjente. Du får stifte bekjentskap med grønne helter og grønn teknologi. Du får grønne hverdagstips for dummies, ting som er enkle å gjennomføre for de fleste av oss, og som faktisk funker. I dag. Som å lage pannekaker. Som å slutte å kjøpe 3 for 2. Som å lage din egen brus.
Kort sagt: Det trenger kanskje ikke være så vanskelig å leve et mer klimavennlig liv likevel. Du kommer langt bare ved å bruke litt sunn fornuft og ikke gape over for mye av gangen.