Vardøger spenner over et vidt felt av temaer, med spesiell vekt på politisk økonomi. Tidsskriftet fastholder et udogmatisk, kritisk-marxistisk – og dermed
kapitalismekritisk – perspektiv med vekt på empirisk funderte analyser. Dets viktigste oppgave er å formidle samfunnsanalyser og dokumentasjoner for å bidra til avklaring av spørsmål som er vesentlige for den sosialistiske bevegelsen.

Tema for dette nummer er: Venstresida i Europa: Krise og fornyelse.

Ny, høyaktuell bok om en av Europas nye høyreorienterte bevegelser, De identitære. Boken er skrevet av den danske journalisten Rasmus Hage Dalland som har reist Europa rundt for å møte en rekke sentrale medlemmer av bevegelsen. Reisen er et forsøk på å posisjonere seg både midt i og utenfor den høyreorienterte identitespolitikken og se med åpne øyne på det som skjer i Europa akkurat nå. Dalland utforsker om identitærbevegelsen kan tyde på at Europa står på terskelen til en enestående høyredreining med stadig mer uforutsigbare politiske konstellasjoner.

Identitær undersøker og avdekker en betydelig politisk bevegelse fra innsiden. Gjennom intervjuer og rapporter fra demonstrasjoner, treningsleire og medlemsmøter i Tyskland, Østerrike, Frankrike, Italia, Nederland, Danmark, Sverige, Tsjekkia, Ungarn, Polen og Slovenia, tegner Rasmus Hage Dalland et bilde av en godt organisert gruppe av unge aktivister som vil bli hørt og sett.
I en tid der kildekritikk lider, ekkokamrene florerer og enkelte benytter ytringsfriheten som en rett til å synse, er det avgjørende å kunne identifisere holdninger som er med på å flytte grensene våre. Til tross for at De identitære ennå ikke har en egen avdeling i Norge, har boken stor opplysningsverdi, og bør anspore til verdidebatt. Denne boken er et godt utgangspunkt for å forstå mer av det som foregår nasjonalt og internasjonalt - både på den politiske scenen og utenfor.

I Darwin i byen viser evolusjonsbiolog Menno Schiltuizen oss at evolusjonen i byene skjer mye raskere og på mer forunderlige vis enn Darwin noen sinne våget å drømme om.
Vi er på full fart mot en fremtid der tre fjerdedeler av jordas befolkning bor i byer, og store deler av planetens areal har blitt urbanisert. Når mye av det som er igjen er dekket av jordbruk, beitemark og plantasjer - hvor skal da naturen gjøre av seg? I følge den nederlandske evolusjonsbiologen Menno Shilthuizen ligger svaret i byene.

Etter hvert som dyrelivet finner nye tilfluktsteder blant oss, har evolusjonen tatt en overraskende vending. Urbane dyr blir stadig frekkere og mer oppfinnsomme, byduer har utviklet en fjærdrakt som tåler forurensningen bedre, og ugress som vokser i sprekkene på fortauene har tilegnet seg en ny type frø. Svarttroster som holder til i byen er til og med i ferd med å bli en helt ny rase, som vi kan gi navnet Turdus Urbanicus.
Takket være enestående rask evolusjonær tilpasning finner planter og dyr nye måter å overleve på i menneskenes tilsynelatende ugjestmilde verden av asfalt og stål. Vi står foran åpningen av et nytt kapittel i historien om livet på planeten - et kapittel der artsmangfoldet sørgelig nok svinner hen, men der også nye og spennende livsformer ser dagens lys.
 

Hun er atten år og lever midt i en militær konflikt, i en verden av oss og dem, vår religion og deres religion, våre områder og deres områder. I bydelen hun bor i, drepes alle hundene i løpet av en natt, politi og sykehus er fienden og alle har minst én bror eller en far som er død i konflikten. For romanens hovedperson blir det først virkelig farlig når den lokale paramilitære lederen - «melkemannen» - fatter interesse for henne. Han har makt, han tar det han vil ha, og i et samfunn der rykter blir til sannhet, har hun ingenting å stille opp med.

"Melkemannen" er en skakende roman. Med stor psykologisk innsikt og i et oppslukende og originalt språk skildrer Anna Burns en ung kvinnes utsatte posisjon i et religiøst og tradisjonelt samfunn som er fullstendig gjennomsyret av paranoia.

En gripende roman, så totalt annerledes enn alle andre.
Haya Tedeschi sitter alene i Gorizia i Nordøst-Italia. Hun er blitt gammel og håper ennå på å bli gjenforent med sønnen hun fikk med en SS-offiser for sekstito år siden. Kort tid etter fødselen ble han kidnappet som del i tyskernes Lebensborn-prosjekt. Ved føttene hennes ligger en stor kurv. Opp av den henter hun livet sitt i form av bilder, postkort, avisutklipp, og gamle magasiner. Sånn prøver hun å finne en tråd i livet sitt, og familiens. De har levd i et Sentraleuropa preget av stadig politiske omveltninger, en jødisk familie som har tatt mange veier. Letingen etter informasjon om sønnen, bringer henne stadig tettere inn på forfølgelsen av jødene i Italia, konsentrasjonsleirene og grusomheter som fant sted nærmest på hennes egen dørterskel.

Skulle man sammenlikne den med en annen bok, måtte det være W.G. Sebald og hans roman "Austerlitz".

En kvinne holder rundt det brennvarme porselenet når hun rekker ektemannen kaffekoppen. En annen stryker mannens underbukser før han står opp. En tredje betrakter en gardin som tar fyr, og en fjerde dytter skittentøystralla foran postbudet - for å kjenne seg i live. Lucia Berlin skriver skakt og sanselig om barndom, ungdom, ekteskap og enslighet, fra Texas til Chile, Mexico til New York; steder der hun selv har bodd og levd. Vi møter barn i lek, kvinner i arbeid, frustrerte koner og distanserte ektemenn; hjemvendte krigsveteraner og apatiske alkoholikere, forelskede tenåringer og revolusjonær ungdom. Alle forsøker de å komme gjennom dagene. Den norske utgaven av "Håndbok for vaskedamer" (2015) inneholdt 28 av de 77 novellene Lucia Berlin skrev i løpet av livet. "Kveld i paradis" (2018) er et kresent utvalg av de resterende. Her er 22 aldri tidligere oversatte noveller, skrevet med Berlins skarpe medmenneskelige blikk for det vakre i det stygge - i menneskene, i hverdagene, i livet. 

Kort tid før det syriske opprøret starter, kjøper britiske Diana Darke et verneverdig hus i gamlebyen i Damaskus. Gjennom huskjøpet får hun innsikt i hvordan regimet og det syriske byråkratiet fungerer, og hun blir fort en del av byens dagligliv. Når konflikten blusser opp og millioner av mennesker tvinges på flukt, forlater Diana landet. Hun tilbyr venner å bruke huset som tilfluktssted og gjennom dem følger hun krisen fra utsiden. Men da krigsprofitører angir henne til det hemmelige politiet og overtar huset hennes, reiser hun inn i Syria igjen for å kreve huset tilbake.

Midtøstenspesialist Diana Darke viser leseren hva som ligger bak det forenklede nyhetsbildet. Hun gir et verdifullt innblikk i landets rike kultur og historie, og kaster lys over Syria-krisens kompleksitet. Men selv når konflikten herjer rundt henne, glemmer hun aldri sjarmen ved å bo i en av verdens eldste byer, og de nye vennskapsbåndene hun har knyttet.

Huset i Damaskus er en medrivende og begivenhetsrik fortelling som gir et unikt, personlig og velinformert blikk på Syria, både før og etter konfliktens utbrudd.

En generasjon etter Berlinmurens fall er verden nok en gang på randen til kaos. Demonstrasjoner har brutt ut fra Belgia til Brasil, ledet av sinte borgere som krever større rolle i deres politiske og økonomiske fremtid; bedre utdanning, helsetilbud og levestandard. Hovedpoenget i denne forargelsen er den samme; mennesker krever at regjeringene gjør mer for å forbedre livene deres raskere, noe politiske beslutningstakere ikke kan levere under anemisk vekst. Stigende inntektsulikhet og en stillestående økonomi er trusler for både de utviklede land og land under utvikling, og ledere har ikke lenger råd til å ignorere denne stormen som er ved å blåse seg opp.

I "Edge of Chaos" presenterer Dambisa Moyo de nye politiske og økonomiske utfordringene verden står overfor, og de spesifikke, radikale løsningene som er nødvendige for å på ny sette igang den globale vekst. Moyo lister opp de fire motvindene i demografien, ulikheten, råvaremangelen og den teknologiske innovasjonen som er pådrivere for den sosiale og økonomiske uro, og argumenterer for en grunnleggende gjenoppbygging av demokratisk kapitalisme for å løse aktuelle problemer og levere bedre resultater i fremtiden. I det tjueførste århundre kan en krise i ett land raskt bli vårt eget. Skjøre økonomiske systemer produserer et skjørt internasjonalt samfunn. "Edge of Chaos" er en advarsel for både avanserte og fremvoksende nasjoner: vi må snu den dramatiske erosjonen i veksten, eller møte konsekvensene av en fragmentert og ustabil global fremtid.

Den allsidige forfatteren Tor Åge Bringsværd forbindes kanskje særlig med science fiction - eller fabelprosa, for å si det med forfatterens eget nyord. Hvordan fant han veien inn i litteraturen, og hva førte han inn på nettopp fabelprosaens sti? I en utforskning av disse spørsmålene minnes Bringsværd alt fra barndommens fascinasjon for fantastiske historier, både i og utenfor bøkene, til sitt første møte med skrivepartneren Jon Bing. På kløktig og humoristisk vis skildrer han hendelser og refleksjoner som alle har styrket hans tro på at science fiction er den litteraturformen som gjør oss best rustet til å forstå vår egen tid og til å møte alle mulige fremtider. 

Året før hun døde, deltok den banebrytende kjønnsforskeren Harriet Holter i et portrettintervju, og den eldre forskeren overrasket journalisten ved å nekte å la seg fotografere. Holter foretrakk et tolv år gammelt bilde, altså et bilde av en yngre og friskere utgave av seg selv. Også forfatter og forskerkollega Anne Bitsch lar seg forundre av denne tilsynelatende forfengeligheten. Spørsmålet om Holters beveggrunner danner utgangspunktet for Bitschs undersøkelse av Harriet Holters liv, virke og arv. Forfatterens personlige tilnærming lar oss komme tettere på en av våre mest betydningsfulle vitenskapspionerer.

Litterært magasin som inneholder bidrag fra et godt utvalg forfattere, denne gangen med tekster med California som utgangspunkt. 

Rabih Alameddine ser tilbake på hans korte omvei innom yrket som bartender, på et tidspunkt hvor mange av vennene hans ble rammet av AIDS, og han fant et fellesskap uten like med sine stamgjester.
Geoff Dyer forklarer hvorfor det ikke er gøy å røyke seg høy i California. 
Jennifer Egan minnes hvordan hun visste, til og med som fjortenåring, at dette tilsynelatende bekymringsløse livet også bestod av en rekke farer.
Rachel Kushner beskriver en verden hvor biler har større personligheter enn mennesker. 
Javier Zamora husker hvor vanskelig det var å lære seg skjønnhet på et nytt språk.
Og masse mer!

Denne boken handler om Norges forhold til europeisk integrasjon. Fra mellomkrigstidens forslag om europeisk forening til dagens EØS-tilknytning. Hvordan endte nei-landet Norge opp som EUs mest integrerte ikke-medlem? Hvorfor gir ikke EØS-avtalen politisk medbestemmelse? Hva var det egentlig som skjedde i forholdet mellom Norge og EU i perioden mellom de to folkeavstemningene? Boken gir ny kunnskap om opprettelsen av EØS, norsk europadebatt, EFTA, EUs politikk overfor tredjeland og forholdet mellom økonomisk og politisk integrasjon. Norge i Europa er den første boken som analyserer norske roller i og holdninger til hele den europeiske integrasjonsprosessen. Boken passer utmerket for studenter ved høyskoler og universiteter, og for alle andre som vil forstå norsk og europeisk politikk. 

Mer enn 90% av verdens befolkning er utsatt for luftforurensninger som overskrider retningslinjene for Verdens helseorganisasjon. Å ha luft som er sunn å puste er en av de største utfordringene i det 21. århundre. Flere og flere av oss bor i byer, og i nærheten av forurensningskilder. Europa kjemper mot luftforurensning fra dieseltransport, og i Kina og India står de overfor alvorlige problemer de aldri har møtt før. Luftforurensningen som vi puster inn hver dag er i stor grad usynlig for oss, men den har en betydelig innvirkning på helsen vår og barna våre. Denne boken tar deg med på en reise fra London til Los Angeles til Beijing, og utfordrer ideene våre om hva som skaper luftforurensning og hvordan vi måler det. Vi introduseres for folk hvis banebrytende forskning har banet vei til dagens forståelse, ofte på sin egen helses bekostning. Gary Fuller argumenterer for at om vi skal endre fremtiden til planeten vår og den kollektive globale helsen, trenger vi akutte handliger fra regjeringen, på nasjonalt plan som på byplan. Det mangler ikke bevis på luftforurensningsskadene i verden. Likevel vedvarer de, på grunn av mangel på politisk vilje til å gjøre endringer i byens liv, til å overtale offentligheten og få forurensere til å stå til ansvar for de fryktelige skadene de forårsaker.

Tristan og Isolde er den første kjærlighetsromanen i vestens litteratur. Handlingen utfolder seg i middelalderens riddervesen og hoffkultur.

I 1977 glapp en kommentar ut av Elvis Costello: “Jeg hører egentlig ikke på Lou Reeds plater, men jeg går aldri glipp av et intervju med ham.” Til tross for all hans offentlig uttrykte avsky for pressen, og musikkjournalister spesielt, var Lou Reed kanskje på sitt mest underholdende i sin omgang med den fjerde statsmakt. For ham ble pressen faktisk like mye et redskap til å uttrykke seg som det å synge, komponere og spille musikk.

For flertallet av fansen var høydepunktet i Reeds forhold til pressen serien med de stridslystige samtalene mellom Lou og den avdøde musikkjournalistenlegenden Lester Bangs, publisert i CREEM Magazine på 1970-tallet, men det var bare begynnelsen. "My Week Beats Your Year: Encounters with Lou Reed" inneholder 30+ intervjuer som spenner gjennom solokarrieren hans, fra den gyldne epoken med rockejournalistikk i papirformat, til de første digitale musikkbloggene på nettet. Denne boken er en fans ydmyke forsøk på å samle intervjuer som beveger seg utover de kjente Bangs-intervjuene, og dypere inn i det som utgjorde Reeds post-Velvet Underground-mediebilde.