Ikke siden andre verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt som nå. I Soria Moria har Ronny Rønning forsøkt å gå bakenfor den generelle mediadekningen av sitiasjonen, møte enkeltindivider, gi dem et ansikt og fortelle historiene deres, mens de prøver å skape seg et nytt liv i et land som både geografisk og kulturelt ligger langt unna deres hjemland. Ronny har møtt asylsøkere i Norge, lyttet til deres historier, delt lykkelige øyeblikk når en oppholdstillatelse i Norge er innvilget, men også vært tilstede i vanskelige tider. Han har sett hvordan hverdagsrasismen utvikler seg, ofte på en subtil måte som kan være vanskelig å oppfatte for etnisk norske mennesker, men som skaper en følelse av fremmedgjøring for de som berøres. I det tillitsforholdet som har bygget seg opp over tid har også mange vanskelige historier og erfaringer blitt delt, "mørke rom" som er en del av asylsøkernes historier, og som fortsatt preger livene deres, men som ikke kan fortelles eksplisitt eller visualiseres i en fotobok. Rønning har også møtt mennesker som ikke har lovlig opphold i Norge og som vil være anonyme. Til slutt, over tid, har boka blitt mer en "personlig dokumentar", som utforsker Rønnings erfaringer og følelser i møte med menneskene og historiene deres enn et forsøk på objektivt å dokumentere deres dagligliv i Norge.

Det unike i det lokale. I eit skur på Kvanndal Kai deler tre framande ei flaske sprit ei natt opp mot jul. Ei mor og ei dotter køyrer innover dei farlege vegane i Hardanger - mora vil vise den likesæle tenåringsjenta kor ho sjølv kjem ifrå. Ein mann lagar 50 liter sider på bestilling, men det går ikkje heilt etter planen. Novellene i «Hardanger» handlar om å reise bort og om å komme heim, og om å alltid bere med seg staden ein kjem ifrå. Eikemo skriv om det innforståtte og unike i det lokale og om det alle kan kjenne seg att i: fellesskap, vennskap og kjærleik og ambivalensen i relasjonane mellom menneske. 

Å kjempe for en grønn verden er å kjempe for livene våre. Og med On Fire gir Naomi Klein oss ammunisjonen til å gjøre nettopp det. Denne boken samler for første gang mer enn et tiår av Kleins tekster fra frontlinjen av klimaets sammenbrudd, sammen med nytt materiale om betydeligheten av hva vi velger å gjøre nå. Dette er en gnistrende oppfordring til handling for en planet ved bristepunktet. På ærlige, personlige vilkår viser hun oss hvordan den eneste veien videre ut av en forurenset verden bare er gjennom en politikkreform - et konkret sett med tiltak for å bekjempe den økende trusselen om total miljøkatastrofe. En "New Deal".

I krig er sannheten alltid det første offeret. Slik var dte også i Norge under andre verdenskrig, men har vi tatt inn over oss den rollen nordmenn selv spilte i spredningen av antisemittisk propaganda under krigen?

Det var ikke bare de tyske okkupantene som tok kontroll over norske medier - mindre omtalt er i hvor stor grad Nasjonal samling presset avisene til å trykke jødefiendtlige artikler fra partiets eget pressebyrå, Norsk Artikkeltjeneste. Det norske jødehatet viser hvordan Nasjonal Samling utnyttet den tyske okkupasjonen til politisk å endre norske aviser og påvirke dets lesere. Innholdet i tekstene har vært lite omtalt i vår okkupasjonshistorie og viser hvor utbredt antisemittismen var i norske aviser under krigen.

Forfatter Bjørn Westlie kobler denne propagandaen til tyskernes aksjoner mot de norske jødene. Kunne norske redaktører handlet annerledes enn de gjorde? Og hvorfor ble det ikke tatt et oppgjør med denne hatretorikken etter krigen?

"Ikke for å konkurrere" tar et oppgjør med den ukritiske bruken av markedsøkonomiske begreper og styringsverktøy i offentlig sektor. Offentlige etater og virksomheter er ikke der for å konkurrere, for å tjene penger eller for å hegne om den kompetansen de bygger opp. De er der for å utføre oppgaver som velgerne har gitt dem, for å gjøre det på en måte som innebærer at de samme velgerne, i egenskap av brukere, får mest mulig igjen for innsatsen, og for å dele sine erfaringer og kunnskaper fritt med andre.

Dette betyr at offentlige virksomheter trenger et annet begrepsapparat og andre strategiske styringsverktøy enn privat sektor. Boken bygger, ved hjelp av samfunnsøkonomisk og strategifaglig teori, et rammeverk for oppdragsformulering og strategiutvikling for statlige og kommunale etater.

Er Knut Hamsun egentlig en god forfatter? Kan man spå fremtidas språk? Og er klimakrisen noe å bale med for skjønnlitterære forfattere? Er det mulig for teknologi og natur å smelte sammen? Hvorfor er man nødt til å gå sine egne veier og oppsøke isolasjonen for å kunne skrive noe viktig? Og hvordan ble vi til et gigantisk "vi"?

Thure Erik Lund ser på verden, kunsten og fremtida med et friskt blikk, gjennom pågående, oppkjeftige essayer. Han sikter skarpt og treffer i tide og utide.

Her smir Žižek en ny materialisme og utfordrer ikke bare arbeidene til Alain Badiou, Robert Brandom, Joan Copjec, Quentin Meillassoux og Julia Kristeva (bare for å nevne noen), men alt fra populærvitenskap og kvantemekanikk til seksuelle forskjeller og analytisk filosofi. Ved å bruke slående bilder av den matematiske cross-cap, av Möbius' bånd, og Klein-flasken, bringer Žižek til live Hegels logiske treenighet: væren-essensen-forestillingen. Radikale nylesninger av Hegel, og Kant sitter side om side med karakteristiske kommentarer om film, politikk og kultur. 

Kan det finnes en sivilisasjon i et støvkorn? Hvor mye av skjebnen din har du levd? Hvem renser universet?

Gjennom mer enn femti koaner - paradoksale vignetter etter den gamle zen-tradisjonen - tar den ledende fysikeren Anthony Aguirre leseren over hele verden fra Japan til Italia, gjennom idéer som spenner over universets alder, bredde og dybde. Ved å bruke disse koanene til å forklare kompleks vitenskap, dekker Aguirre kosmiske spørsmål som vitenskapelige giganter fra Aristoteles til Galileo til Heisenberg har kjempet med, fra betydningen av kvanteteori og tidens natur til opprinnelsen av flere universer.

I denne boken fortsetter Sara Ahmed arbeidet hun begynte i "The Promise of Happiness and Willful Subjects" ved å ta opp ett eneste ord - i dette tilfellet, ordet bruk [use] - og går i dybden av dette ordet. Hun viser hvordan ordet ble assosiert med liv og styrke i biologisk og sosial tankegang fra det nittende århundre, og tar i betrakning hvordan utilitarisme tilbød et sett pedagogiske teknikker for å forme individer ved å lede dem mot nyttige mål. Ahmed utforsker også hvordan rom blir begrenset til noen bruksområder og brukere, med spesifikk henvisning til universiteter. Hun bemerker imidlertid potensialet for skeivt bruk [queer use]: hvordan ting kan brukes på måter som ikke var ment eller av de de ikke var ment for. 

Musikkprodusent og nevrolog Daniel Levitin, forfatteren av This Is Your Brain on Music, forklarer i denne boka hvordan musikk har spilt en avgjørende rolle i den menneskelige utviklingen av språk, tenkning og kultur. I en miks av vitenskap, antropologi, musikkhistorie og personlig historie, ser han på musikkens forhold til alt fra vennskap og kjærlighet til religion og kunnskap.

Beredskapsboken alle husstander burde ha. Hvordan ville det føles å være innendørs i 72 timer, uten internett, strøm eller vann? For de fleste av oss kunne det fort blitt en ganske utrivelig seanse. Faktisk oppga hele to av tre nordmenn i fjor at de ikke hadde noen plan for et slikt scenario. Kanskje var det derfor Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) før jul sendte ut en brosjyre til alle husstander i landet. Der fikk vi beskjed om å skaffe oss 20 ting som skal ligge parat i tilfelle en krise rammer. Men hvordan oppbevarer du egentlig disse vanndunkene staten mener vi bør ha liggende? Og hvordan løser du toalettsituasjonen dersom vann og strøm forsvinner? Denne boken gir deg svaret og lærer deg hvordan du etablerer en enkel og god egenberedskap. Leser du den, vil 72 timer i en krisesituasjon kanskje ikke bli helt krise allikevel. Det kan til og med bli ganske koselig. 

Thåström er uunngåelig. Som låtskriver har han kommet til å definere tiden sin i mer enn fire tiår.

Nå publiserer Teg Publishing Thåströms samlede sangtekster. Det er en solid og storslått utgave som fokuserer på hans litterære egenskaper. Boken inneholder over 200 sangtekster ispedd mange tidligere upubliserte fotografier. Thåströms musikk har vært en katalysator i flere generasjoner med politisk oppvåkning og trekker i dag et større publikum enn noen gang. I tillegg til det politiske, er det også en poetisk blodåre som har krystallisert seg enda mer de siste årene. Men det som kanskje er tydeligst når vi møter Thåströms tekster på en bokside, er selve stemmen. Her fremstår den som like særegen og sterk på papiret som på platen. Boken illustrerer et kunstnerskap som stadig er i bevegelse og som aldri har blitt korrigert.

På begynnelsen av 1990-tallet flytter Morten Harket hjem til Norge, etter et musikalsk himmelsvev av en kometkarriere som til da hadde vært utenkelig for norske artister. Han begynner å synge på norsk, engasjerer seg i klimapolitikk på Maldivene og kaster seg inn i tung lobbyvirksomhet for et borgerkrigslammet land på den andre siden av kloden. 

Ørjan Nilsson, som tidligere har skrevet samtaleboken «Tårer fra en stein» (Pål Waaktaar), har villet komme til bunns i hva som egentlig skjedde da hele landets popstjerne kom hjem og gjenoppfant seg selv: En Morten Harket som ikke formidlet popmelankoli med lyst stjernestøv på stemmebåndene, en Morten Harket som ikke sang om solen som skinner på TV, men om fascisme, prostitusjon og fundamentalisme, en aktivistisk Morten Harket med skarpslipte kanter og politisk brodd. Det er den Morten Harket denne boken kaster lys på. Årene mellom 1993 og 1998.

Gjennom de åpenhjertige fortellingene fra musikerne og poetene som var med på den forunderlige reisen, tegnes portrettet av en artist vi trodde vi kjente, men som ikke fullt så lett lar seg parodiere. Den forrykende og fornøyelige historien om den norske verdensstjernen som lander i andedammen med en jumbojet, er samtidig blitt et gjensyn med Norge på 90-tallet med «A Kind of Christmas Card» som tidens lydspor.