Denne boken forteller om turen Paolo Cognetti begir seg ut på for å avslutte sitt førtiende år, rett før han krysser den sene ungdommens vannskille. Han forteller om de lange, stille nettene i teltet med vennen Nicola, om den fabelaktige og fantastiske naturen han møter, de spesielle og fine stedene han kommer til og de menneskene han treffer, om oppturer og nedturer underveis langs stiene, og forskjellen høydemetrene gjør på en. Dette er en reise gjennom hode, kropp og sjel. 

Boken er en personlig reiseskildring fra Nepal. Det filosoferes rundt livet og det å gå i fjellet, om sivilisasjonen og det urørte, og der det viktigste er å vandre rundt uten å nødvendigvis å skulle nå en topp.

I 2017 får Alexander Leborg i oppdrag å oversette Robert Louis Stevensons klassiker På vandring med et esel i Cevennene. Helt siden Leborg leste boken for første gang, har han drømt om å komme til dette landskapet og gå den samme turen. Som ledd i forberedelsene velger han å gå i forfatterens fotspor. Leborg tar selv dagboksnotater underveis. Han er ingen erfaren vandringsmann, men hans betraktninger om livet på landeveien er kloke, entusiastiske og fulle av beundring for turen Stevenson tok nesten 140 år tidligere.

Robert Louis Stevenson er kanskje mest kjent som forfatter av klassikerne Skatten på sjørøverøya og Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Men han har også skrevet det som i dag regnes som en klassiker i friluftslitteraturen: På vandring med et esel i Cevennene utkom i 1879. I boken, som var en av Stevensons første, reflekterer han over den tolv dager lange turen han gikk gjennom det sørfranske landskapet, menneskene han møtte, og erfaringene han gjorde seg som eseldriver.

Dette er historien om en britisk kvinnes reise gjennom Midtøsten under den arabiske våren, på søken etter håp, medmenneskelighet og et hjem i etterdønningene av Irak-krigen. Å returnere til Storbritannia i september 2010 etter å ha tjent i Irak som politisk rådgiver til en amerikansk general, ga ikke Emma Sky noen følelse av hjemkomst. Hun reiste raskt tilbake, og fant seg selv i et område i opprør. Boken bærer vitne om unge menneskers krav til verdighet og rettferdighet, stagnerte regimers manglende evne til å gjennomføre reform, Syrias vei til borgerkrig, Den Islamske Stats oppgang, og flyktningstrømmen til Europa. Med dyp innsikt for Midtøsten, gjør hun et komplekst område mer overskuelig og forståelig. 

Vi har aldri før småspist så mye, og vi har aldri overspist så mye. Vi har aldri hatt så mye supermat, eller så mange slags potetgull. Vi har aldri vært så forvirra når det gjelder mat, og hva det egentlig er.

Denne boka handler om "the good, the bad and the avocado toast". En medrivende utforskning av de skjulte kreftene bak hva vi spiser, og hvordan moderne mat, i all sin kompleksitet, har transformert våre liv og vår verden. For å ta tilbake spising som noe som gir oss både glede og helse, må vi finne ut hvor vi er akkurat nå, hvordan vi kom hit, og hva det er vi deler.
Matskribent Bee Wilson utforsker her alt fra måltidserstatninger, lunsjtimen som forsvant, veganismens inntreden, mangelen på tid til å lage mat og den raske veksten i hjemleveringstjenester for mat. Hun gir oss også sine egne gjennomførbare strategier for hvordan vi kan navigere i de mange mulighetene for å få et balansert, gladere forhold til maten vi spiser. 
 

Poet Fredrik Høyer og DJ Bendik Baksaas har laget en forestilling der de erklærer sin evige kjærlighet til alt ute, utafor og utendørs. De lar poesi og techno møtes i skjæringspunktet mellom litterær mixtape og elektronisk diktsamling.

Tekstene tar for seg Oslo-natta: like før utestedene stenger, folk danser siste klinedans, er på vei hjem, det grines, spys og ralles - vi møter par som krangler og blir venner, mens technoen ligger under, over og er dansbar, og poesien binder det hele sammen.

"Til alt Ute" ble fremført på Kunstnernes Hus 1.desember 2017.

Marie Colcin var glamorøs, hardtdrikkende, modigere enn gutta, med et trøblete og bråkete privatliv. Hun rapporterte fra de farligste stedene i verden, gikk dypere inn og ble værende lenger enn noen andre. Som sin heltinne, den legendariske reporteren Martha Gellhorn, ønsken hun å bære vitnesbyrd om krigens rystende sannheter, å skrive "førsteutkastet til historien", og å belyse vanlige menneskers lidelse.

Marie dekket vår tids store konflikter: Israel og Palestina, Tsjetjenia, Øst-Timor, Sri Lanka - der hun ble truffet av en hådgranat og mistet synet på sitt venstre øye og fikk sitt varemerke, øyelappen - Irak og Afghanistan. Anekdotene hennes om møter med diktatorer og presidenter - inkludert oberst Gaddafi og Yasser Arafat, som hun kjente godt - var uforlignelige. Hun var dypt beundret, og like berømt for de ville festene sine som for hvor ekstremt langt hun gikk for å få fortalt sine historier, inkludert å bli smuglet inn i Syria, hvor hun ble drept i 2012.

Boka er skrevet av kollega og utenrikskorrespondent Lindsey Hilsum, og bygger på upubliserte dagbøker og intervjuer med Maries venner, familie og kollegaer. Den tegner et portrett av en voldsomt medfølende, kompleks kvinne som drev seg selv til et ekstraordinært liv og en tragisk død, og som trosset alle konvensjoner.

1969 til 1974 var gylne år i rock 'n roll, en periode uten sidestykke med hensyn til musikalsk kraft og innovasjon. Og mer enn noen andre målbar David Crosby, Stephen Stills, Graham Nash og Neil Young alt det radikale raseriet, den romantiske idealismen og generasjonsangsten fra sin tid. Hvert av medlemmene hadde allerede gjort seg bemerket i store band (The Hollies, Buffalo Springfield, The Byrds), men sammen var de overskridende. Varemerket deres var den vokale harmonien, men få - om noen - av deres samtidige kunne matche hensynsløsheten i den hedonistiske og aggressive livsstilen deres, når de fire utholdende, eksplosive og demonstrative låtskriverne søkte kjemisk og seksuell nytelse langt inn i det faretruende ekstreme.

Konspirasjonsteorier er like gammelt som politikken. Men konspirasjonsteoetikere i dag har introdusert noe nytt; konspirasjon, uten teori. Og det nye konspirasjonsfenomenet har beveget seg fra ytterkantene av samfunnet og inn i hjertet av regjeringen, med valget av Donald Trump.

Forfatterne viser hvordan det nye konspirasjonsfenomenet skiller seg fra klassisk konspirasjonsteori, hvorfor så få offentlige tjenstemenn snakker sannhet imot konspirasjonen, og hva som må gjøres for å motsi den. Klassisk konspirasjonsteori insisterer på at ting ikke er slik de ser ut til å være, og samler bevis; spesielt fakta som er tilbakeholdt av offisielle kilder, for å lokke fram hemmelige intriger. I den nye konspirasjonstankegangen trengs ingen bevis, man trenger ingen punkter for å se et mønster, ingen nærmere undersøkelse av skyggelagte plottere. Den påstår bare sin egen virkelighet gjennom repetisjon (eksemplifisert ved Trumps slagord " a lot of people are saying") og ren påstand. Den angriper demokratiske institusjoner, politiske partier og kunskapsproduserende institusjoner. Den gjør det vanskeligere å argumentere, overbevise, kompromisse, og til å med å være uenig. I siste instans delegitimerer den demokratiet. Denne boka diagniostiserer ved hjelp av eksempler dette desorienterende trekket ved dagens politikk, og tilbyr en guide til å svare på trusselen.

 

The Beatles. The Beach Boys. Blur, Bowie, Kylie Minogue, Kate Bush og Coldplay.

EMI var ett av de fire store plateselskapene, med noen av de største navnene i den innspilte musikkens historie på sin liste. De dominerte musikkindustrien i over 100 år, men i 2010 rapporterte EMI-gruppa massive tap før skatt. Gruppa ble splitta opp og solgt i 2011.
Hvordan kunne et av de største plateselskapene i det tjuende århundre ende slik? Med hjelp av intervjuer fra insidere og eksperter på musikkindustrien setter forfatteren sammen den tragiske slutthistorien til et økonomisk monster og en kulturell institusjon, i rettsmedisinsk detalj. Dette er historien til den britiske musikkindustrien, åpenbart i alt sitt overmot og all sin prakt.

 

Det er tre menn i Håkons liv. Det lange forholdet til Arve er trygt og velkjent, men de siste årene har Arve blitt mer og mer dominerende. Stig er målrettet og trygg på seg selv, og han inkluderer Håkon i drømmene om rekkehus og et ukomplisert A4-liv. Thomas har svarte krøller og et smil som får Håkon til å miste pusten når de møtes til tilfeldig sex en ettermiddag i januar. Resten av året blir langt ifra slik som Håkon har sett for seg. Håkon er en moderne kjærlighetshistorie om å være i starten av 30-årene og ikke ha funnet plassen sin i livet, verken alene eller sammen med andre.

Opp igjennom historien har kunstnere brukt pigmenter fra alt fra dødelige metaller, giftige mineraler, urin, avføring og knuste insekter. Denne boka forteller historien om hvordan og hvorfor farger ble lager, og passer for både vitenskapsinteresserte og kunstinteresserte.

De fleste av oss har et forhold til regnbuens farger - rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. Men hvordan oppfatter vi fargene og alle deres sjatteringer? Kassia St Clair har lenge vært besatt av farger, og i denne vakre boka tar hun for seg 75 farger og deres historie. For i sine nyanser er ikke det røde bare rødt, men kommer som skarlagen, sinober, hematitt og drageblod, mens det blå viser seg som kobolt, prøyssisk-, egyptisk- og elektrisk blått.

Alec Soths siste bok har tatt sin tittel fra Wallace Stevens' dikt "The Gray Room", og er en lyrisk utforskning av den fotografiske representasjonens begrensninger. Disse storformatfotografiene er tatt over hele verden, men de handler ikke om noen bestemte steder eller befolkninger. Soth engasjerer seg dypt og omfattende, og hans portretter og bilder av sine subjekters omgivelser er en undersøkelse av i hvilken grad en fotografisk gjengivelse kan avbilde mer enn et individs ytre overflate, og kanskje til og med lodde dybdene i noe ukjent hos både subjektet og fotografen.

I denne mørke og vakre boka følger Takashi Homma blodsporene til hjort drept i Shiretoko Nasjonalpark på den japanske øya Hokkaido. Som rituelle avtrykk eller kalligrafiske komposisjoner - fotografiene, som er tatt vinterstid fra 2009 til 2018, er samtidig abstrakte og symbolske. Felling av  hjort, som av noen regnes som hellig, pga voksende populasjoner, har vært kontroversielt, og problematisk for jordbrukssamfunnene som strever med å beskytte sine avlinger. For å hjelpe dem å redusere antall hjort har myndighetene oppfordret lokale jegere til å ta saken i egne hender. Homma fotograferer effektene av dette - de røde restene av viltliv i snøen.