Pakken inneholder En sommer med Montaigne, En sommer med Proust og En sommer med Baudelaire.

Alf Prøysen skrev kortnoveller i Arbeiderbladet de siste tyve årene av sitt liv, 753 "lørdagsstubber" i alt. Her kommer de for første gang i samlet utgave. Nå står dikteren fram i helfigur, i et bind som vil glede og overraske mange."Et storverk i norsk litteratur", skriver redaktøren Jan Erik Vold i sitt fyldige etterord, som trekker tråder til Vesaas og Dante, Johan Borgen og Wergeland. Dikterens mor sa: "Hæin har skrivi om oss æille. Akkurat som vi er.

I 2014 er det 100 år siden Alf Prøysen ble født, og Tiden markerer jubileet med å utgi Alf Prøysens lørdagsstubber, for første gang samlet i ett bind og i kronologisk rekkefølge.

Jeg nekter å tenke rommer den samme skarpe og smarte humoren som hennes tidligere bøker. Vi møter Hedda Møller etter en traumatisk flytur og en strabasiøs ferd tilbake til Oslo, gjennom et kriserammet Europa med tog og buss, skitne rom på vandrerhjem og en one-night-stand i Berlin som aldri slutter å sende meldinger i CAPS LOCK. Hjemme igjen oppdager hun en uønsket graviditet. Det burde være lett å gjøre noe med. Det er det ikke. Jeg nekter å tenke er en sort, feministisk samtidskomedie om politikk, kjærlighet - og en avgrunn som er farlig nær.

En ny, revidert utgave av "Den store Mummiboka", et skattkammer av en bok. Her finner du bildebøker, fortellinger, tegneserier og sanger - til og med noen av mummimammas oppskrifter er med!
Tove Janssons bøker om den utrolige Mummidalen har vært elsket av store og små gjennom generasjoner. Hvem har ikke latt seg fengsle av historiene om mummitrollet, mummimamma og mummipappa, Snorkfrøken, Snusmumrikken, Filifjonka og lille My, Hemulen og alle de andre? I "Den store Mummiboka" møter du dem, alle sammen!

Aicha kom til Norge som ung kvinne og slo røtter her. Med seg hadde hun sin rike marokkanske matarv og etter hvert i livet hennes har maten blitt viktigere og viktigere for henne. Aichas mat er en hyllest til morens og bestemødrenes kjøkken, råvarene og krydderne deres. Samtidig er det en bok som er laget på ingredienser som Aicha kjøper her og maten hennes er enkel nok til at alle får det til.

Komplett samling av Følelsesbiblioteket: Sinne, Sjenanse, Forelskelse, Redd, Sjalusi, Sorg og Lykke. 7 enkeltstående bøker. 

Jordsjukantologien er ei fleirstemd diktsamling. Små portrett i eit bygdeunivers. Kva er eigentleg jordsjuke? Kapitalistisk eigesjuke? Lengt mot molda? Sjuk jord? Kjærleik? Sjalusi? Havari?

Joe Brainards roman Jeg husker (I remember) har, siden den ble publisert i sin helhet i 1975, vært en av de bøkene. Det er kanskje ikke så mange som har visst om den, men de som har visst om den, har visst akkurat det. At denne romanen har, på grunn av sin originalitet og humanisme, gjort det mulig for romanforfattere som har kommet siden, å jobbe enda litt friere, enda mer autonomt.

Forfatteren sa selv da han holdt på med den:

"Jeg er virkelig helt over meg om dagen, på grunn av ei bok jeg skriver som heter Jeg husker. Jeg føler meg som Gud som skriver Bibelen. Med det mener jeg at det egentlig ikke er jeg som skriver den, men at den blir skrevet på grunn av meg. Jeg føler også at den handler om alle andre like mye som den handler om meg. Og det gjør meg glad."

«Vandreutstillinger» er en samling dikt om kunst og kunstnere, deres liv eller verker. Diktene er refleksjoner i møtet med kunsten og forsøker seg på nye helgenkåringer innenfor feltet. Mange av diktene kan karakteriseres som frie ekfraser, billedbeskrivelser, som like gjerne kommenterer ulike kunstverk og prøver å gjenskape kunstverket i teksten, som de stiller grunnleggende spørsmål om tekster og mennesker.

Diktene i «Vandreutstillinger» omtaler kunstnere og forfattere som Gerhard Richter, Andy Warhol, William Turner, Sasha Waltz, Graciela Iturbide, Kitty Kielland, Sigbjørn Obstfelder, Gunvor Hofmo, Jonas Dahlberg, Nordahl Grieg, Helge Skodvin, Nelly Sachs, Paul Celan, Lisbeth Bodd, Angela Winkler, Peggy Guggenheim (kunstsamler), Francisco Goya, Marcel Duchamps, Marina Abramovi., Jan Groth og John Donne.

Løveids poesi er fabulerende. Filosofisk og leken velger hun sin egen posisjon - de stedene der hun vil forstå, og de stedene det er mulig å stå, misforstå, eller gå.

Hva er et kart? Hvordan har vi mennesker tegnet verden opp gjennom historien? Hva sier kartene om oss selv? Verdensteater er den første norske boken om hele kartenes utrolige historie. Thomas Reinertsen Berg tar oss helt fra steinaldermenneskenes mystiske symboler frem til Google Earth i en fascinerende beretning om vitenskap og verdensbilder, om kunst og teknologi, om makt og ambisjoner, om praktiske behov og fjerne drømmer om det fremmede.

For 2000 år siden ekspanderte handelen mellom øst og vest over det sentralasiatiske området med silke som den viktigste varen. I dag er Silkeveien et svært aktuelt historisk emne, ettersom en ny infrastruktur bygges opp for å lette handelen fra Midt-Østen mot Kina og India. Denne boka ser på Silkeveiens sentrale rolle i utviklingen av en global økonomi, både rent faktisk men også som en idé som vender tilbake med full styrke.

"Hvorfor er det så få navngitte kvinner i våre offentlige uterom?" var det tilsynelatende enkle spørsmålet som ble stilt og som ble utgangspunktet for arbeidet med prosjektet "Fast Plass", som igjen avstedkom denne boken, en samlet fremstilling av historiske kvinner som er hedret med ulike former for minnesmerker rundt omkring i landet vårt. Boken inneholder bilder tatt av kunstner og fotograf Marte Aas. Historiene til kvinnene i denne bokenblir fortalt av idehistoriker og forfatter Kristin Brandtsegg Johansen.

Byen forandrer seg hele tiden, gjennom dagen, gjennom året, gjennom historien. Det er ikke bare byens fysiske landskap som endrer seg. Byen forandrer seg også med personene som befolker den. Gjennom små og store fortellinger viser historiker Tallak Moland vei inn i fortidens bylandskaper. Oslos byrom gjennom 200 år er en bok om rommene mellom bygningene - veier, gater, torg, parker og andre møteplasser, og hvordan disse har endret seg gjennom 200 år.

Byrommene er byens allmenninger der vi alle har adgang. Det har alltid vært strid om utformingen og bruken av disse fellesområdene slik var det før og slik er det nå. I dag er Oslo i sterk forandring, og byen er den raskest voksende hovedstad i Europa. Dette er en utvikling som uunngåelig vil påvirke byrommene.
De mange ulike fortellingene i Oslos byrom gjennom 200 år viser oss et unikt bakteppe for hvordan vi kan forstå byens utvikling, dens utforming og gir oss perspektiv som setter oss i stand til å tenke kreativt gjennom hvordan vi vil at landets hovedstad skal bli formet i fremtiden. Utfordringene er mange.