En lekker billedbok om Hot Club de Norvège i anledning det forestående 40-års jubiléet.
Boken forteller historien om Hot Club de Norvèges usannsynlige reise fra gatemusikanter på 70-tallet, via pådrivere innen oppblomstringen av Djangomusikken blant sigøynerne på 80-tallet, internasjonalt gjennombrudd på 90-tallet, og verdensrekord i turnering på 2000-tallet!

Boken er i stort format, og med flere hundre tidligere upubliserte bilder, plakater, avisutklipp, plateomslag og memorabilia. Vi får være med på alle de fantastiske samarbeidsprosjektene med Lillebjørn Nilsen, Løver & Tigre, Angelo Debarre, Jimmy Rosenberg, Symfonisk Django, mm. Vi er med i turnébussen rundt i verden, og er flue på veggen i platestudio. Hot Club de Norvège regnes internasjonalt som Djangomusikkens originale pionerer, og denne fantastiske boken forteller det hele.

Boken utgis i forbindelse med 40-årsjubileet som skal feires med en egen dag på Djangofestivalen. Det blir konsert  24. januar 2019 kl 20.00.med Hot Club de Norvège pluss gjester; Raphaël Faÿs, Ola Kvernberg og storbandjazz med Det Norske Blåseensemblet!
Forhåndsbestill nå, så får du nummerért og signért bok (med kr 100.- i rabatt) og blir invitért til en eksklusiv meet-and-greet Hot Club de Norvège en time før ordinært innslipp på Djangofestivalen!

Boka om Jan Erik Volds ikoniske diktsamling Mor Godhjertas glade versjon. Ja I desember 1968 - et år som siden skulle bli husket for store politiske protester og opptøyer - ble den siste boka på Gyldendals høstliste sendt ut til bokhandlere og avisredaksjoner, skrevet av den tjueni år gamle forfatteren Jan Erik Vold. Diktsamlingen med den forbløffende tittelen Mor Godhjertas glade versjon. Ja ble øyeblikkelig en klassiker, kjent for sine folkekjære dikt om loffen, trikken og furukonglen, og for sin glade versjon av modernismen. I Historien om Mor Godhjerta undersøker Kaja Schjerven Mollerin om forfatterens arkiv fra denne tiden - brev, notater, dagbøker - kan kaste nytt lys over diktene. Disse diktene vi også skal huske for den åpne, tenksomme tilnærmingen til livets store eksistensielle spørsmål: hva døden er, hva ensomheten gjør med et menneske, hvordan vennskap tar form, og hva det vil si å elske og bli elsket igjen.

Ingmar Bergmans tre verk Den gode viljen (1991), Søndagsbarn (1993) og Fortrolige samtaler (1996) omtales gjerne som «romantrilogien» fordi de ikke ble skrevet med tanke på filmatisering, men som litterære beretninger. De hører sammen som tre veier inn i barndommens erindringsmateriale. Bergmans fiksjonslek med sjangeren er hverken romaner i tradisjonell forstand eller konvensjonelle erindringer. Utforskningen av foreldrenes konfliktridde kjærlighet og ekteskap, er gjennomgangsmotivet i trilogien, men formen er unik for hver av de tre bøkene – snart erindringslek, snart kammerspill – men tvers igjennom preget av Bergmans unike evne til å fremkalle det menneskelige dramaet i hverdagens fortielser.

Ingmar Bergman (1918–2007) er mest kjent som filmregissør, men under 100-årsmarkeringen har forfatteren Bergman fått økt oppmerksomhet. Forfatterskapet rommer foruten bøkene et femtitall filmmanuskripter, hundrevis av artikler og essays, samt private skrifter i form av notater, arbeidsbøker og brev. Hans litterære kvaliteter har alltid vært fremhevet, men det er først de senere årene at han har fått sitt virkelige gjennombrudd som forfatter. Han er i dag en av verdens mest spilte dramatikere.

Romantrilogien innledes med et nyskrevet essay av Daniel Mendelsohn, som fornyet erindringssjangeren med bøker som Forsvunnet og En odyssé hvor han forener lærdomshistorie fra Bibelen og Homer med personlig utforskning av egen familiehistorie. Han er professor i antikkens kultur ved Bard College og regnes blant USAs ledende kulturkritikere, og skriver regelmessig for The New Yorker og The New York Review of Books.

I september 2016 blir både Ahmet Altan og broren Mehmet arresterte i Erdogans angrep på den frie pressa etter det mislykka kuppforsøket sommaren 2016. Altan skal ha komme med grunnlovsstridige kommentarar, mellom anna gitt ei «underbevisst melding» til kuppmakarane då han kritiserte presidenten i eit prateshow på TV. Våren 2018 blir han dømd til fengsel på livstid. I dag sit han i fengselet Silivri i utkanten av Istanbul, utan rett til besøk anna enn frå den næraste familien og advokaten sin, under streng sensur, utan rett til å søkje om nåde. 
Ahmet Altan skildrar augneblinken då politiet kom og henta han tidleg ein morgon, rettssaka, dommen og livet i fengsel. Eg får aldri sjå verda igjen er ei urovekkjande, men også poetisk og vakker bok, om Tyrkias veg mot diktaturet, om kampen for menneskeverd - og om litteraturen og fantasiens kraft. 
Boka er omsett frå tyrkisk av Gunvald Axner Ims.

Hvor lenge skal kvinner egentlig finne seg i å være den andre? Og hvor eksentrisk kan en kvinne være før hun avskrives som gal? Dette er noen av spørsmålene Marta Breen stiller i denne boka, der hun med utgangspunkt i sitt eget liv som forfatter og debattant tar for seg historien om kvinner i offentligheten. Kvinnekampen har i stor grad handlet om å bryte seg inn i menns lukkede rom - det være seg arbeidslivet, politikken, utelivet, idretten eller kunsten.

De kvinnene som har gått foran og sparket inn dørene, har ofte gjort det med store personlig omkostninger. Dette er historien om den evige kampen for å skaffe seg et eget rom. Om eksentriske kulturmenn - av begge kjønn. Om Ingmar Bergman, Amalie Skram og Bjørn Afzelius. Om groupies, muser og stalkere. Om det mannlige blikket, brystvorter og viktigheten av å ha nok vin.

Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius' åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi - en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere. 
"Koke bjørn" er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest.

Den anbefales på det varmeste;

Når brødet tar slutt, finnes heller ingen lov.

18. juli 1816, klokka 11 om formiddagen: Et stykke utenfor Afrikas vestkyst får kapteinen på briggen Argus øye på en flåte. Da flåten kommer nærmere, fryser blodet i årene hans til is: Om bord befinner det seg 15 utmagrede skikkelser, med hule øyne, forbrent hud og hår stivt av salt. Det er de siste overlevende av 147 mennesker som to uker tidligere ble overlatt til seg selv da fregatten Medusa forliste.

Denne historiske hendelsen – et av verdenshistoriens mest kjente forlis – danner bakgrunn for Franzobels epokegjørende roman, som sikter mot kjernen av det menneskelige: Hva betyr moral og sivilisasjon når det står om overlevelse i en ekstrem situasjon? Og hvor høy er prisen på overlevelse?

En halv million nordmenn leter etter en partner på nettet hver måned, og Algoritmedialogene undersøker egenarten ved denne formen for kommunikasjon - i et univers hvor Kirsten Giftekniv opererer som algoritme og der måten vi omgås andre og måten vi forelsker oss på, er i ferd med å endres. Eller trolig også allerede er endret. Som et kulturhistorisk tidsbilde dokumenterer prosjektet noen av premissmakerne for en ung kulturtradisjon, og skildrer noen av individene bak de forgjengelige datingsidene. Betraktninger rundt kjærlighet, nettdating og selvfremstilling danner grunnlaget for tekstene, som kombineres med en serie karakter- og miljøportretter.

Kinas Ett belte, én vei-strategi, også kalt Det 21. århundrets silkevei, er anerkjent som et av de mest ambisøse geopolitiske initiativene i vår tid. Det dekker oppmot 70 land med båt, fly og landtransport, og vil affektere det globale samfunn innen de fleste felt; transport, matproduksjon, den digitale økonomien, turisme, politikk og kultur. Viktigst av alt symboliserer den Kinas ambisjoner om å bli en global supermakt med Beijing som kapitalismen og globaliseringens nye sentrum. Bruno Maçães beskriver hvordan denne utviklingen ble til, hvordan den fungerer, og hvordan den vil påvirke samfunnet.

Den sterke optimismen fra internettets tidlige dager er borte. Teknologien som skulle gi oss større frihet har økt ulikheter og forsterket skillene. Teknologigigantene samler informasjon og selger det til høystbydende, uten å diskriminere på hvem det selges til. Profitt går ikke lenger bare ut på å forutse vår oppførsel, men også modifisere den. Hvordan vil denne fusjonen av teknologi og kapitalisme endre våre verdier og definere fremtiden?
Dette og flere spørsmål stiller forfatter Shoshana Zuboff i denne boken, og viser hvordan man kan beskytte både seg og samfunnet for å sikre at man er herre over teknologien, og ikke omvendt.

"Everyone needs to read this book as an act of digital self-defense"
- Naomi Klein

Fusjonen mellom politikk og ny teknologi er mer og mer et faktum. I denne boken diskuterer Susskind hvorvidt kontrollen skal ligge hos det statlige eller det private, og hvor mye kontroll vi egentlig har. Spørsmålet for fremtiden er ikke om teknologien vil styre livene våre, men i hvilken grad vi tillater den å gjøre det. Han utfordrer leseren til å tenke over hva det vil si å være fri, eller å være likeverdig, hva det vil si å ha makt eller ikke, og kommer med nye idéer til hvordan vi kan opprettholde kontroll.

Er det slik at du er en reiselysten audiofil, trenger en ikke noe større påskudd for å skaffe seg denne verdensomspennende skattekista med platesjapper. Marcus Barnes tar deg med til blant annet Island og India, til de kuleste byene i Europa, de amerikanske stater og Storbritannia, og alle platesamleres vinylmecca som er Japan. Har du lyst på ei plate, bla litt i denne boka da vel, og gjør det til en reise! 

En familie i New York pakker bilen og setter ut på en biltur. En mor, en far, en gutt og en jente. De er på vei mot Apacheria, regionene som før var en del av Mexico. De kjører i timesvis gjennom ørken og fjell, stopper på veikroer når de er sultne og sover på hotellene langs veiene når det blir mørkt. Den lille jenta forteller absurde "bank-bank"-vitser og får dem alle til å le. Den lille gutten belærer resten og korrigerer dem når de tar feil. Moren og faren snakker nærmest ikke med hverandre. De vet ikke at dette er den siste turen de noensinne vil gjøre sammen.

Samtidig er tusenvis av barn på ferd nordover, mot den Nord-Amerikanske grensen fra Sentral-Amerika og Mexico. En bestemor eller tante har pakket en ryggsekk for dem, lagt ved bibelen, en leke, noe rent undertøy. De har møtt på en prærieulv, og en mann som snakket røft til dem og skremte dem. De krysser en elv ved hjelp av en gummislange og går i dagesvis mens de sparer på den maten de har. Så klatrer de på et forbipasserende tog og reiser ustødig videre på vogntaket. Ikke alle vil nå grensen.

Lusiellis roman blir dermed en mangefasettert historie, en bevegende, sterk og viktig fortelling om hva det vil si å være menneske i en ikke-menneskelig verden.

Valeria Luiselli, som bor i New York, har vunnet en rekke litterære priser.

Sommeren 1948 bor Trond og faren hans på ei seter ved ei elv nær grensa til Sverige. Trond er 15 år. Det han opplever i de ukene: død, svik, vil forandre grunnlaget for livet hans. Mer enn 50 år etter flytter han til et lite hus ved en innsjø langt øst i landet, sammen med hunden sin. "Hele livet har jeg lengta etter å være aleine på et sted som dette. Sjøl når det var på det fineste, og det har ikke vært sjelden. Så mye kan jeg si. At det ikke har vært sjelden. Jeg har vært heldig." Hans nærmeste nabo viser seg å være en annen skadeskutt eldre mann med hund, en han kjente før, og som han er nødt til å forholde seg til. Sommeren 1948 begynner å plage han. 

Harlem på 70-tallet: Tish er nitten år gammel, og mannen hun elsker - som er hennes barndomsvenn og faren til deres ufødte barn - blir satt i fengsel for en forbrytelse han ikke har gjort. Når familiene deres forsøker å renvaske hans navn, settes det i gang en historie hvor kjærligheten står ansikt til ansikt med diskriminasjon og urettferdighet.